Captive Women: The social history of female captives of war in the former Roman Empire. Late antiquity to the early middle ages, 400-1000 AD

Prosjektet undersøker kvinnelige krigsfangers personlige skjebner, status i lov og samfunn, og deres kulturelle innvirkning i senantikk og tidlig middelalder (400-1000 e.Kr.) i postromerske samfunn i middelhavsområdet, med spesielt fokus på Det østromerske/bysantinske riket og dets naboer. I motsetning til de som ble født i slaveri og som ble sosialisert inn i et allerede etablert kulturelt miljø, krysset krigsfanger grenser mellom kulturer som kunne være svært forskjellige i språk, religion og sosioøkonomisk organisering. Kriger i denne perioden produserte krigsfanger i enormt antall, slik at deres innvirkning på erobrersamfunn kunne bli svært dyptgripende, f.eks. i overføring av teknologisk kunnskap og sosial organisering. I monografien "Siege Warfare and Military Organization in the Successor States" har jeg undersøkt hvordan mannlige krigsfanger formet nye sosiale strukturer som slaver, klienter eller fullverdige medlemmer i sine nye samfunn, og ble således sentrale i overføring av avansert militærteknologi og organisering fra romerne til f.eks. hunnerne, slaverne, avarene, perserne og araberne. Likedanne mekanismer gjelder også for kvinner, siden de i sentantikke samfunn aktivt deltok i økonomisk aktivitet, ofte på en industriell skala i kvinneverksteder (gynaecia)som produserte klær for den romerske stat og hær, eller i private virksomheter som produksjon av olivenolje og silke. I tillegg var deres kulturelle og religiøse påvirkning betydelig. Når de ble tatt som konkubiner eller koner av erobrere (f.eks. under umayyadene i Syria-Egypt og avarene, slaverne og bulgarerne på Balkan), bevarte de ofte språk, religion og kulturelle former, som de kunne videreføre til sine barn. Videre tok erobrersamfunn fanger fra befolkninger som var nært beslektet med dem som havnet under deres politiske kontroll, f.eks. romerske borgere fra Kypros, Sicilia og Anatolia som endte opp i umayyaderiket. Dette førte til en situasjon hvor kvinnelige krigsfanger fremdeles kunne beholde kontakt med sitt kulturelle opphav, mens de forsterket bånd og påvirkning mellom erobrereliten og erobrede befolkninger. De første resultatene fra prosjektet har vært den suksessfulle konferansen "Common Men and Women at War, 300-1500 AD", ved NTNU Trondheim, 2.-4. juni 2014. Konferansen samlet ledende eksperter i militærhistorie med det mål å undersøke rollen til lavere lag i befolkningen som både aktører og som ofre i krig, og med dette gi en bredere kontekst for å forstå rollen til kvinner som krigsfanger i en videre sosialhistorisk ramme spesifikt under krigstilstander. For detaljer om deltakere og temaer dekt, så vel som publikasjoner underveis, se websiden commonmenandwomenatwar.com. Bidragene er umiddelbart klare for innlevering hos Brill for fagfellevurdering og ventes å bli publisert tidlig 2016. Siden da har prosjektet inkludert et fruktbart opphold i Roma (spesielt ved Det norske institutt og American Academy, med foredrag avholdt ved La Sapienza og Università Europea di Roma) og tilhørende forskningreiser i Sicilia, det vestlige Balkanområdet (Hellas til Slovenia), og Nord-Italia. Oppholdet og reisene har sterkt bidratt til å utvide prosjektets faglige nettverk og dramatisk forbedret kjennskap til steder og monumenter som ble omfattet av krigføring i perioden. Resultatene er fortsatt under analyse og vil inkorporeres i prosjektets endelige publikasjon(er). Til sist har oldsyriske (kristne arameiske) manuskript mest relevant for prosjektet vært undersøkt ved British Library, med nye og betydelige funn om de tidlige islamske erobringene, men ingen detaljer offentligjøres før resultatene har blitt akseptert for publisering.

The project will investigate the personal fates, legal and social status, and cultural impact of female captives of war in late antiquity and the early middle ages (400-1000 AD) in the societies of the Mediterranean basin. As opposed to those who were bor n into slavery and were socialized into a pre-existing cultural environment, captives crossed boundaries between cultures that could be very different in language, religion and socio-economic organization. Wars in this period often produced immense number s of captives, whose impact on the conquering society was profound, e.g. in the transmission of technological knowledge and social organization. In my Ph.D. project I have worked on how male captives formed new social structures as slaves, clients or full members of their new societies, and were thus fundamental to the transmission of advanced military technology and organization from the Romans to e.g. Huns, Slavs, Avars, Persians and Arabs. The same must apply to women, since in late antique society wom en actively participated in economic activity, often on an industrial scale in women's workshops (gynaecia) that produced clothing for the Roman state and army, or in private enterprise such as olive oil and silk production. In addition their cultural and religious impact must have been significant. Even if taken as concubines or wives by conquerors, they often preserved their language, religion and cultural forms, which they could pass on to their children. Furthermore, conquering societies took captives from populations that ended up under their political control. This produced a situation where female captives could still maintain contact with their cultural origins, reinforcing ties and influences. In contrast, deportation to new lands would lead to a ll loss of contact. A main focus will therefore be the long-term cultural effects of their household experience and cultural influences in daily life, language and rituals.