Ageing, family ties and public policy

Dette prosjektet har evaluert en rekke familiepolitiske tiltak i Norge, med et spesielt blikk på at familiepolitikk kan innvirke på samspillet mellom generasjonene, hvor også den eldste generasjonen er inkludert. De empiriske arbeidene er alle basert på registerdata. Dette betyr at vi har tilgang til informasjon om hele befolkningen, men samtidig mister vi informasjon man kan få i spørreundersøkelser, om mengde og kvalitet på samspillet i storfamilien. Vi har angrepet denne generelle problemstillingen gjennom et stort antall forskningsbidrag. Vi nevner her en del tematikk og funn fra noen av de mer sentrale delprosjektene. Det viktigste familiepolitiske tiltaket er antakeligvis foreldrepermisjonen. Tidligere har man funnet ut at innføringen av betalt foreldrepermisjon i 1977 hadde positive langsiktige effekter på barns resultater i skole og arbeidsliv. Innen dette prosjektet har vi evaluert de påfølgende utvidelsene av permisjonstiden, og det er vanskelig å finne betydningsfulle positive effekter av dette. Et viktig tema for oss har vært samspillet mellom den eldste og den nesteldste generasjonen i familien. Vi har studert virkningen av «eldremilliarden» på slutten av 90-tallet, som mest skulle gå til hjemmebasert omsorg for eldre. Forskningsspørsmålet har vært om dette ville føre til en styrking av arbeidssituasjonen til middelaldrende døtre. Vi konsentrerte oss om familier hvor den voksne datteren var enebarn og så på kommuner hvor eldremilliarden hadde stor effekt. Resultatet var at de middelaldrende døtrene var mindre sykemeldte og at flere så ut til å jobbe heltid eller høy deltid. Vi har også studert samspillet i pensjonering i familien. Vi ser på AFP-reformen hvor noen menn får tilgang på AFP og andre ikke. Dette viser seg å slå ut på pensjoneringsadferden til dem de er gift med også. Videre bruker vi den økte pensjoneringen blant kvinner som har menn som fikk tilgang til AFP, til å spørre hva dette har å si for barn og barnebarn. Økt pensjonering blant middelaldrende kvinner virker positivt på yrkesdeltakelsen til deres døtre med barn, mer konkret at tendens til å jobbe heltid øker. Vi har også studert det som kan kalles familiegeografi. Hvis tjenester utvekslet i storfamilien er viktig, er det også viktig hvor barnefamilier bosetter seg relativt til besteforeldre og opprinnelsessteder. I andre land er det vanlig å tro at utveksling av omsorgstjenester går lettest i den kvinnelige linjen i familien, man ser også at bosettingsmønstret er matrilokalt, det vil si nærmere kvinnens opprinnelige familie. I Norge finner vi at for familier i relativt rurale strøk er tendenser til patrilokal bosetting, altså nærmest hans opprinnelige familie. Dette kan skyldes at tjenesteutveksling i familien er litt mindre viktig i velferdssamfunn, samt at en del mannlig yrkesutøvelse på små steder er relativt stedbunden. Til slutt nevner vi en evaluering av overgangsstønaden som fant sted i 1998. Tanken var at dette skulle få aleneforsørgere ut av en fattigdomsfelle og ut i lønnet arbeid. I sin tur kunne dette være bra for barns utvikling. Vi følger barna født før og etter reformen. Vi ser på yngre aleneforsørgere, som ofte er dem med den svakeste økonomien og arbeidstilknytningen. Vi finner at skolekarakterene for barn født etter reformen faller svakt. Det er i alle fall ingen holdepunkter på at denne varianten av arbeidslinjen hadde positive virkninger på barns utfall. Nærboende besteforeldre ser ut til å være positivt for disse barna.

Målet med prosjektet var å generere politikk-relevant kunnskap om politikk som berører familien, med et spesielt blikk på samspillet mellom ulike generasjoner. Vi mener dette målet er nådd. Noen av funnene har vakt stor interesse i politiske miljøer. Andre funn er politikkrelevante på en mer indirekte måte. Vi har tatt formidling på alvor og skrevet og medvirket til en lang rekke medieoppslag og også formidlet direkte til politikere på høyt nivå. Et stort antall artikler har blitt publisert i gode tidsskrifter. Dette sier i hvert fall at forskningen har overlevd et kritisk blikk fra svært selektive tidsskrift. Vi håper prosjektet har hatt en vitenskapelig betydning, også internasjonalt. Vi har vært med å etablere familieøkonomi som et viktig og stort forskningsfelt blant samfunnsøkonomer. Vi har også bygd bro mot miljøer og forskere innen helse og trygd. Også nettverksbyggingen overfor amerikanske og europeiske miljøer synes vi har vært vellykket.

The unifying theme of this project is the flow of services within the extended family (child care and eldercare) and the interrelation between such family-provided services and the service production within the boundaries of the welfare state. This is imp ortant for the possibility to finance a welfare state with an ageing population, but also for life satisfaction, labor market attachment and gender equality both for older and younger generations. Family geography, how the proximity of various members of the extended family influences the flow of family service production, will be given due attention. We will throughout use Norwegian register-based panel data of extraordinary quality. Our aim is to pinpoint causal effects, not only correlations, and such panel data can be better suited for this than for example survey data. Register data allow us to use very large sample sizes, so it becomes possible to study if effects are different for different subgroups, for example as concerns social background or r egion of origin. Panel data also allow reserachers to follow individuals over time, to map their geographic mobility history, their career development, and the formation and dissolution of marriages. The disadvantage of register data is that information o n informal care seldom is availbale, so proxies must be used. We are interested in studying the consequences of informal care and help both from adult children to their frail parents and from grandparents to young families with dependent children. We org anize our research in five subprojects. They are titled as follows: 1. Family vs welfare state care of the elderly. 2. Care of grandchildren. 3. Lone parents and grandparental resources. 4. Power couples and family proximity. 5. Gender gap in sick leave a nd intergenerational links.