Climate cosmopolitics: Water conflicts and citizenship in the era of climate change in the Peruvian Andes

Dette prosjektet utforsker lokale effekter av global klimaendring og nyliberal økonomisk politikk i Peru, og ser på hvordan dette kommer til uttrykk i lokal kunnskap og praksiser knyttet til vann og miljø blant Quechua-talende bønder i Andesfjellene. Funnene i prosjektet er basert på etnografisk feltarbeid langs Colca-Majes vassdraget i Arequipa-regionen i det sørlige Peru, med spesielt fokus på Majes irrigasjonsprosjekt, Colca-dalen, og øvre deler av vassdraget. I løpet av de siste tyve årene har det blitt vanskeligere å opprettholde småskala jordbruk i Colca, både på grunn av klimaendringer og på grunn av konsekvensene av markedsliberalisering. Småbønder i Colca-dalen forteller om ustabile årstider, mer ekstremt vær større temperaturforskjeller. I tillegg har isbreer på fjelltoppene forsvunnet og vannkilder og beiteområder i høyfjellet har tørket inn. De siste årene har store deler av avlingene gått tapt på grunn av uventet tørke og frost. Samtidig har tusenvis av alpakkaer mistet livet i høyfjellet på grunn av ekstrem kulde og uvanlige mengder snø. Regjeringen har sendt nødhjelp i form av frø og medisiner, men dette endrer ikke de strukturelle forholdene som gjør at mange bønder gir opp sitt levebrød. De fleste småbønder i Colca og Majes opplever jordbruket som et lotteri hvor man kan vinne eller tape, og det er stor usikkerhet knyttet til ustabile markedspriser, den økende konkurransen og økt dominans av storskala produsenter. Samtidig har det blitt mer vanlig å låne penger for å kjøpe frø, gjødsel, kjemiske sprøytemidler og kunstige vekstmidler. Mange småbønder i Colca forlater jordbruket som levebrød, og mange flytter til storbyen Arequipa eller til Villa El Pedregal i Majes for å finne jobb i jordbruksindustrien eller i den uformelle økonomien. De som blir igjen skifter til nye typer frø og poteter, og mange satser på dyrking av quinoa, en plante som er kjent for å være resistent mot endringer i klima og som har hatt en voldsom økning i etterspørsel på det globale markedet. Noen bønder har lykkes med å kjøpe jord i Majes, hvor klimaet er mer stabilt. Majes irrigasjonsprosjekt har endret både økologiske, økonomiske og sosiale relasjoner i Majes-Colca vassdraget. Vann fra Condoroma-demningen, 4000 meter over havet, har siden 1982 blitt sendt gjennom Majes-kanalen som går langs Colca-elva og ned til Majes, som har blitt transformert fra ufruktbar ørken til et senter for jordbruk, melkeproduksjon og eksport av matprodukter. Fra 1980-tallet har 2600 familier fått tildelt jord her, og stedet er i dag preget av en raskt voksende befolkning og pulserende økonomi. Imidlertid opplever mange usikkerhet på grunn av manglende infrastruktur og rent drikkevann, samt stadig nye jordokkupasjoner og jordkonflikter i de omkringliggende ørkenområdene. Med klimaendring og tørke i høylandet, er også befolkningen i Majes i økende grad bevisst sin egen sårbarhet, siden de er totalt avhengige av vann fra høylandet. Dette er en av grunnene til at bøndenes vannorganisasjon i Majes har begynt å bidra økonomisk til bevaring av miljøet i de øvre deler av vassdraget. Organisasjoner i høylandet har framsatt krav om at bønder i Majes har en moralsk plikt til å bidra til bevaring av miljøet der vannet har sin opprinnelse. Disse kravene er basert på ideer om resiprositet, gjensidig ansvar og eierskap til vann, som sees både som en økonomisk ressurs og som en levende substans med tilhørighet til fjellområdene der det springer ut. En nye type krav ble også observert under prosjektets feltarbeid: alpakkabønder i Callalli - distriktet der Condoroma-demningen befinner seg - krever tilgang på jord i Majes. De legitimerer dette kravet med at vannet som gir liv til Majes tilhører deres territorium, der fjellene er voktere og eiere av land og vann, som gis i gave til menneskene der. Denne måten å forstå eierskap og eiendom på går på tvers av etablerte kategorier om individ-kollektiv, menneske-miljø, privat-offentlig, vare-felleseie og subjekt-objekt. Fjell, jord og vann blir sett på som levende skapninger som deltar i sosialt liv og som må respekteres. En viktig praksis er derfor å gi offergaver til fjellene, slik at vannet fortsetter å komme. Det finnes ulike måter å vedlikeholde relasjonene til fjellene gjennom ofringer og ritualer, som får fornyet mening nå som global oppvarming og klimaendring er en del av virkeligheten. Disse relasjonene og praksisene får også ny relevans og betydning når de utføres i det offentlige rom i samarbeid med flere politiske aktører og myndigheter. Det er når praksiser som dette utvider rommet for hva som aksepteres som legitime krav og rettigheter og hva som er politikk, at man kan snakke om kosmopolitiske praksiser. Det er denne dynamikken jeg kaller 'klima-kosmopolitikk'.

This project explores the intersections of climate change, economy, cosmologies and citizenship in the Peruvian Andes. Peru´s economy is one of the fastest growing in Latin America, in great part due to the mining industry. Yet, large parts of the populat ion, especially indigenous people in the Andean highlands, are still excluded from this growth, and find themselves increasingly vulnerable in terms of global warming and water scarcity. Although Peru contribute very little of the world's carbon dioxide e missions, global warming is producing observable effects on temperature, precipitation, seasonality, glacier retreat and water supply. Conflicts over water have intensified during the last few years, and social movements not only question economic and env ironmental policies, but also issues of social exclusion and inclusion, gender equality and citizenship. An important concern will be to investigate the effects of global climate change on local environments, economic life, political organizations, and cu ltural practices, and explore how people - differentiated by age, gender, and class - cope and respond to changes. Taking as a premise that climate changes cannot be understood separately from economic vulnerability, political unrest, and a sense of risk affecting everyday life, the results will be critically analyzed in terms of vulnerability, adaptation, and local knowledge. Building upon 8 months of previous fieldwork, the study will be conducted in three localities in the Colca-Majes-Camaná watershed in Arequipa region: a poor herding community in the headwater basin; a province capital and administrative center; and a new town in the Majes pampa, which has developed over the last 30 years due to water channeled from the highlands and migrants coming to seek economic progress. By exploring the economic, political, and moral negotiations between these places, I will investigate how cosmopolitical claims are articulated, and how citizenship is produced.