HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Det har blitt vist at Atlantisk laks både lagrer og produserer marine omega-3 fettsyrer (EPA og spesielt DHA) når den får lite i fôret. Dette prosjektet har som overordnet mål å avklare hvor mye EPA og DHA laksen faktisk trenger, hvilke konsekvenser det kan ha for vekst og helse å redusere innholdet i fôrene, og hvordan fôrene kan optimaliseres for at laksen i størst mulig grad skal spare på EPA og DHA (ved å forbrenne andre fettsyrer mens disse lagres i kroppen), og lage mer av disse fettsyrene selv, ved å avmette og kjedeforlenge kortere omega-3 fettsyrer som også finnes i planteoljer. Atlantisk laks ble fôret med lave nivåer av EPA (20:5n-3) og DHA (22:6n-3) fra 1.3 til 7.4 % av fettsyrene (4 - 24 mg kg-1 fôr), i to langtidsforsøk kjørt på 6°C og 12°C. Veksten til fisken ble negativt påvirket av lav EPA+DHA. Forsøket viste videre at laks kan være en netto produsent av DHA når den får lave nivåer i fôret, da retensjonen var 120-200 %, dvs at vi fant igjen opptil dobbelt så mye DHA i fisken ved slutten av forsøket som den hadde fått fra fôret. Retensjonen av EPA var lavere, og det ikke var noen forskjeller i vevsnivåer av EPA mellom gruppene. Det var reduserte vevsnivåer av DHA ved lave nivå i fôret, med den sterkeste effekten i røde blodceller. I netthinna og hjernen så vi kun effekter på den lave temperaturen. Resultatene viser at laks har et spesifikt behov for EPA+DHA for optimal vekst i sjø, samt for opprettholdelse av DHA-nivå i vev, på > 2.7 % av fettsyrene. Videre analyserte vi prøver fra full-skala kommersiell produksjon, der 5 vs 8 % EPA+DHA ble brukt, og resultatene støttet funn fra de mindre fôringsforsøkene. I løpet av vekstfasen ble denne fisken utsatt for stress i form av gjentatte lusebehandlinger og et utbrudd av pankreassykdom på lokaliteten. Mangelen på signifikante forskjeller i vekst og dødelighet mellom diettgruppene indikerer at å redusere EPA+DHA fra 8 til 5 % av fettsyrene, ikke reduserer fiskens robusthet. Et annet forsøk så på om retensjon av omega-3 fettsyrer ble påvirket av andre fettsyreklasser i dietten, som nivå av enumettede, mettede og omega-6 fettsyrer. Forsøket benyttet et blandingsdesign, med rapsolje, palmeolje og soyaolje som ga henholdsvis høyt innhold av enumettede, mettede og omega-6 fettsyrer. Linfrø- og fiskeolje ble brukt til å balansere diettene til like nivåer av 18:3n-3, EPA og DHA. Det var ingen forskjeller i vekst, men palmeoljedietten ga økt fôrfaktor og redusert fettsyrefordøyelse. Retensjonsdata viste at høy omega-6 i fôret opp til 43 % av fettsyrene ikke hadde noen negativ effekt på produksjon av langkjeda omega-3 fettsyrer, men høy omega-6 hadde en negativ effekt på inkorporering av omega-3 fettsyrer i membranene.

The proposed project aims to develop strategies to maintain adequate levels of EPA and DHA in salmon fillet with low levels in the feed, to support the best possible utilization of this limited resource while ensuring that salmon is still a good source of these nutrients. This project will continue an ongoing collaboration between Skretting and NIFES in a project aiming to determine the requirement of EPA and DHA in salmon through the whole seawater production cycle, by feeding graded levels of EPA+DHA f rom about 1-5% of total lipid at two different temperatures (#217478). Unexpected results from this trial will be followed-up by re-running all diet groups at 12°C. Furthermore, material from a large scale CAC-trial testing two different levels of EPA and DHA will be utilized for in-depth studies on the consequences of low levels of these fatty acids on fish health, lipid metabolism and fatty acid retention. Furthermore, an additional feeding trial will be run to investigate possible effects of dietary n- 3/n-6 ratio and level of saturated fatty acids on fillet accumulation of EPA and DHA and on lipid metabolism and fish health. To extract additional information from all of these three feeding trials, in-depth analyses will be performed by subtraction libr ary and proteomics to elucidate molecular mechanisms. Additionally, the metabolic fate of C18 precursors will be quantified by in vitro studies on hepatocytes isolated from fish fed varying levels of EPA and DHA. Finally, transcriptional control of lipid homeostasis will be investigated by developing new methodology for Atlantic salmon in this area. Method development will be done in close collaboration with the existing project Nutritox #200506, taking advantage of method development and international co llaboration within this project.