Assessment of scallops (Pecten maximus) as filter feeders in IMTA

225112 MAXIMTA - Populærvitenskapelig sammendrag Assessment of scallops (Pecten maximus) as filter feeders in IMTA Kan avfallsstoffer fra lakseoppdrett være en ressurs for kamskjell? Dette har forskere ved SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet sett nærmere på i prosjektet MAXIMTA. Resultatene fra et laboratorieforsøk og en feltstudie tyder på at stort kamskjell (Pecten maximus) kan nyttegjøre seg laksefôr og feces (avføring), men at det trives dårlig i hengekultur på eksponerte havbrukslokaliteter. I et innledende laboratorieforsøk ble kamskjell fôret med (i) laksefôr og alger eller (ii) laksefeces og alger tilsvarende vintersituasjon med lav andel alger eller våroppblomstring med høy andel alger. Resultatene viste at kamskjell kunne nyttegjøre seg både laksefôr og feces, og at opptaket var høyere med vintersituasjon enn med vårsituasjon. Opptaket av fôr og feces ble "sporet" i kamskjellenes fordøyelseskjertel ved hjelp av fettsyrer som det finnes mye av i landplanter som brukes i laksefôr. I feltstudien ble opptak av partikkelavfall og vekst målt hos kamskjell som ble dyrket 100 m fra et lakseoppdrett og på to referansestasjoner 1000 m unna. Skjellene ved anlegget tok opp en høyere andel laksefôr og feces sammenlignet med skjellene på referansestasjonene målt som opptak av fettsyrer fra landplanter som brukes i laksefôr. Den ekstra fødetilgangen resulterte i bedre vekst av kamskjell ved oppdrettsanlegget enn på referansestasjonene. Resultatene viste at kamskjell kan ta opp partikulært avfall fra lakseoppdrett, men tyder også på at kamskjell trives dårlig i hengekulturer på eksponerte lokaliteter. Dette kan skyldes kombinasjonen av høy bølgeeksponering og liten mattilgang. De store avfallspartiklene fra laksen synker raskt til bunns mens de små partiklene fortynnes raskt når de transporteres med vannmassene i høy hastighet vekk fra oppdrettsanlegget. Dette gir liten fødetilgang for skjell som dyrkes i hengekultur i nærheten av anleggene. Videre forskning bør derfor fokusere på kamskjell i integrert havbruk med laks, enten i bunnkultur eller i systemer under oppdrettsanlegg tilførselen av partikkelavfall er størst. Her kan man og dyrke andre bunndyr som for eksempel børstemark, kråkeboller og sjøpølser for å øke ressursutnyttelsen og samtidig redusere fotavtrykket fra lakseoppdrett.

The Research Council of Norway (program HAVBRUK), has in the call for projects in 2012 within the Subprogram Bærekraft a prioritised task on Exploitation of nutrients originating from fish farming, for instance in integrated multi-trophic aquaculture (IMT A). The primary objective of this project is to study the incorporation of fish farm derived food components and growth in scallops (Pecten maximus) fed salmon fish feed and faeces particles. Identification of new high value seafood products suitable for IMTA is a prerequisite to encourage salmon farmers to adapt to such a production strategy. Great scallop (Pecten maximus) is one such candidate. An initial laboratory feeding trial (WP 1) will be carried out followed by a case study with cultivation of P . maximus in close proximity to a commercial salmon farm under open ocean conditions (WP 2) as a joint action with the planned field experiment with blue mussels in IMTA with salmon in the project "EXPLOIT" founded by RCN. A comparative study of scallops and mussels, with different natural habitats and food preferences, will provide new valuable insight into the role of bivalves as filter feeders in IMTA. The project will apply novel methods (i.e. fatty acid profiling and stable isotopes), which enable qu antitative measurements of the assimilation of waste material from fish farms (fish feed and faeces). The ratio of 12C and 13C in fatty acids will also be analysed and evaluated as a tool to trace the origin of diet, i.e whether certain "tracer" fatty aci ds have been accumulated from fish feed or if they actually have been synthesised by the filter feeder. The project will deliver new knowledge with significant national and international relevance regarding the potential use of this high valued filter fee der in IMTA. The results will be published as two scientific papers (WP 3).