Poverty and Shame: Perspectives and Practices Concerning Anti-Poverty Measures

Prosjektet fokuserer på tjenester og tiltak rettet mot fattige mennesker i både utviklingsland og rike velferdsstater. Det bygger på tidligere forskning som viser at opplevelsen av skam knyttet til fattigdom er lik tross enorme forskjeller i fattigdommens karakter. I dette prosjektet er fokuset hvordan og i hvilken grad iverksettelsen av programmer og tjenester ivaretar brukernes verdighet eller forsterker skammen de fleste allerede opplever som fattige. Mens skam opplevd av personer som lever i fattigdom lenge har vært et anerkjent fenomen, er det blitt viet lite oppmerksomhet til koblingen mellom fattigdom og skam ved utformingen av effektive tiltak mot fattigdom. Skam er en viktig dimensjon som bør tas hensyn til under implementeringen og utviklingen av tiltak mot fattigdom. Styrking av denne dimensjonen over hele spekteret av tjenestetilbudet på dette feltet vil øke effektiviteten av disse tiltakene og støtte opp under menneskeverd og bærekraftig økonomisk vekst. Studiet består av to arbeidspakker som utføres i fem land (Kina, India, Norge, USA, Uganda), som representerer et maksimalt-forskjellig komparativt design. l den første av disse, Engaging and Observing Stakeholders: Negotiating Shame via Anti-Poverty Measures, analyserte forskerteamene nasjonale tiltak mot fattigdom, med et spesielt blikk på forholdet mellom fattigdom og skam. I den andre arbeidspakken, Crafting Dignity-Based Anti-Poverty Measures, samlet teamene den nye kunnskapen for senere bruk på policy-området og i det praktiske tjenestetilbudet. Hovedfunn, resultater («outputs») og formidlingskanaler inkluderer: Deltakelse i en spesialsesjon på International Labour Office 4th Conference til nettverket Regulating for Decent Work Network i juli 2015. Dette var et viktig forum for formidlingen av prosjektets foreløpige funn til policy-aktører og brukere. På denne måten har sentrale medlemmer i prosjektgruppa fortsatt en påvirkning av global policyutforming, som startet i 2012 da vi var medvirkende til at prinsippet om respekt for mottakernes verdighet ble innarbeidet i ILO sin rekommandasjon om Social Protection Floors. Dette var ett av få tilleggene som ble vedtatt av ILOs medlemsland. I dag er dette inkorporert i Bærekraftmålene (Mål 1.3). Det ble utviklet et PhD/MA kurs ved vår partnerinstitusjon, Beijing Normal University, ved samfinansiering fra et søsterprosjekt (UTFORSK - NFR/SIU). Kurset fokuserte på prosjektets teorier og funn. Forskere fra India, Kina og Norge fungerte som faglærere på kurset. Vi tilbød en lignende kurs ved HiOAs International Summer School (2015). Disse pedagogiske tiltakene var viktige både med tanke på teoribygging i klasserommet og for formidling fra prosjektet. Med stipend fra VAM arbeidet prosjektlederen Ivar Lødemel som gjesteforsker ved New York University (sept 2015-sept 2016). Han hadde dette året nær kontakt med representanter fra sentrale organisasjoner som UNDP, UNICEF og Verdensbanken. Nasjonale rapporter ble skrevet av prosjetktteamene og presentert på et 5-dagers prosjektmøte i Oslo i juni2016, hvor også en sammendragsrapport ble lagt frem. Basert på de nasjonale rapportene og sammendragsrapportene produsert ved HIOA, arbeidet alle prosjektpartnerne med kapitler til et spesialnummer av tidsskriftet Social Quality. Partnerne gjennomførte våren og sommeren 2017 et nytt besøk hos hvert av de to prosjektstedene i de deltakende landene. Formålet var at alle skulle legge frem våre hovedfunn for tjenesteytere og ledere ved de to tjenestestedene i hvert deltakende land. Viktige funn inkluderer: Alle landene (med unntak av Norge) har en lang vei å gå før de tilfredsstiller prinsippene for implementering som de har forpliktet seg til. Det som fremstår som individuelle rettigheter i lovtekster og program, er noe annet når vi studerer faktisk implementering. Måten folk blir behandlet på vil også påvirke måloppnåelsen. Det vises lite respekt for brukernes verdighet når offentlige programmer blir iverksatt på måter som innebærer diskriminering og trakassering. Ofte ser vi at de nest fattigste prøver å bevare sin verdighet ved å la være å søke eller droppe ut av programmer. For de fattigste er dette en luksus de sjelden kan unne seg. Dette ser vi også i en utviklet velferdsstat som den norske. Her har det semi- statlige Kvalifiseringsprogrammet ført til en ny sosial deling av velferd, der de mest utsatte ofte blir utestengt i programmer som blir vurdert etter oppnådde resultat. I USA, som lenge var en velferdsstat sammenliknbar med de europeiske, har utviklingen gått i retning av mer og mer repressive systemer for de fattigste. Bildet fra egne studier av «workfare» viser eksempler på at det som skulle være boligsosiale tilbud har utviklet seg til institusjoner som har mer til felles med 19-tallets arbeidshus. Hjemmesider: http://www.hioa.no/eng/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/Forskning-og-utvikling-ved-Fakultet-for-samfunnsfag/Sosialforsk/Poverty-and-shame

While the shame experienced by persons in poverty has long been recognised, little attention has been paid to the implications of the poverty-shame nexus for the design of effective anti-poverty measures. Shame is an important dimension to consider when developing and implementing anti-poverty measures. Attention to this dimension across the spectrum of professional practice will enhance the effectiveness of these measures by promoting human dignity and fostering sustainable economic growth. The proposed study consists of two work packages conducted in six international study sites representing a maximum difference comparative design. In WP1, titled Engaging and Observing Stakeholders: Negotiating Shame via Anti-Poverty Measures, research teams analyse t he changing world of anti-poverty provision in international study sites through a poverty-shame lens. In WP2, titled Crafting Dignity-Based Anti-Poverty Measures, the teams merge the understandings gained from WP1 in order to translate this knowledge into broader policy making and the practical realms of professional practice. Taken together, these work packages offer the empirical grounds to 1) Explore the social construction of shame as expressed in stakeholder discourses; 2) Identify the cultural coincidence of shame and anti-poverty measure implementation as revealed in these discourses; and 3) Perceive how measures promote dignity and individual agency or the converse and develop policy guidelines accordingly.