Simple winter housing systems for sheep - Consequences for health, welfare, production and economy

Forskningsprosjektet FåreBygg som ble igangsatt i 2013 avsluttes juni 2019. Prosjektet var basert på næringas behov for kunnskap om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau, og ble utviklet og utført i tett samarbeid mellom partnere fra sauenæringa og forskningsinstitusjoner. Den brede og tverrfaglige tilnærmingen har bidratt til resultater som vil danne et viktig beslutningsgrunnlag for videreutvikling av en framtidsrettet og bærekraftig produksjon av norsk sauekjøtt. På prosjektets sluttseminar på Tynset 28.2.2019 ble prosjektets hovedresultater presentert. For å forstå hvordan ulike enkle bygningsløsninger og tilgang til uteareal påvirker sauens helse, velferd og produksjonsparametre ble det utført både spørreundersøkelser og besetningsbesøk. Sauefjøset skal ikke bare ivareta dyras behov i vinterfôringsperioden, men det er også arbeidsplassen til bonden, og potensielt av stor betydning for bondens arbeidsdag. Utgangspunktet vårt i FåreBygg har derfor vært at man må se bondens velferd i sammenheng med dyrevelferden. Av de 3764 saueprodusentene som mottok spørreundersøkelsen var det 1206 som svarte. Med denne undersøkelsen ønsket vi bl.a. å finne ut mer om effekten av ulike bygnings- og driftsløsninger på sauens helse og bondens fysiske arbeidsmiljø. Er det sammenhenger mellom hvordan bonden opplever arbeidsmiljøet sitt, jobbtilfredshet, arbeidsmotivasjon og holdninger til håndtering av sauene? Analysene har gitt ny og spennende innsikt i hvilke faktorer som er mest avgjørende for saueprodusenters jobbtilfredshet og holdninger. Dette kan i sin tur kan ha konsekvenser for kvaliteten på husdyrrøkt og dermed også dyrevelferden. Hva betyr mest for sauen? Til feltarbeidet har vi videreutviklet en velferdsprotokoll for sau. Med denne protokollen gjennomførte vi velferdsregistreringer i 64 sauebesetninger i ulike deler av landet. Det ble totalt utført helseundersøkelser av 1759 sauer, i tillegg til at det ble gjort en rekke miljøregistreringer i fjøset. For mange av helsetilstandene vi undersøkte var det heldigvis lav forekomst, mens forvokste klauver og fortykket hud på knærne var blant de vanligste problemene vi registrerte. På avslutningsseminaret ble det presentert informasjon om hvilke faktorer ved fjøset og drifta som har mest å si for de ulike helse- og atferdsmessige indikatorene på sauevelferd. Plass til får? For å bedre kunne svare på spørsmålet om hvor stor plass søyer trenger, gjennomførte vi et forsøk der søyer hadde bingeplass på henholdsvis 0,75 m2/søye, 1,50 m2/søye og 2,25 m2/søye. Vi gjorde omfattende adferdsobservasjoner av søyenes aktivitet. Vi gir ofte søyer kraftfôr i lange fôrtroer der alle søyene i bingen kan spise samtidig. Vi «håper» da at alle søyene får sin andel av kraftfôrmengden, men det kommer selvsagt blant annet an på hvor fort hver enkelt søye spiser. Også her satte vi opp et forsøk der vi målte søyenes etehastighet både når de fikk spise alene og to sammen. Lammingstiden er travel for sauebøndene og blant annet så reorganiseres bingene i sauehuset. Søyer som skal/har lammet settes i enkeltbinger. Siden dette tross alt er en relativt kort periode, er det mange som ikke har fått satt opp drikkenipler eller drikkekar til alle søyene, og heller satser på manuell tildeling i bøtter. I et forsøk ble inntaket av drikkevann målt daglig i de første 14 dagene etter lamming. Resultatene viste at vannopptaket varierte forbausende mye både mellom søyer og fra dag til dag. Enkel fôring med rundballer - et dyrt alternativ? I en spørreundersøkelse i 2012 oppga 90 % av saueholderne at de fôret sauene med grovfôr mer enn en gang daglig. Det antyder at de har er et tradisjonelt system med fôrbrett. Bruk av fôrhekker og rundballer er imidlertid enklere og arbeidsbesparende, men en klar ulempe er stort fôrsøl. I to forsøk ble mengden av fôrsøl registrert ved ulike typer fôrhekker, ulik kvalitet på grovfôret og mengde fôr i fôrhekken (hele/halve rundballer) for grupper av drektige søyer. Mengden fôrsøl var generelt stor, og tilsvarte faktisk mer en forventet daglig fôropptak. Kostnader og arbeidstid i nye sauefjøs: Enkle løsninger eller automatisering? Det ble gjennomført en spørreundersøkelse til sauebønder som bygde nye fjøs i 2008 eller senere, basert på spørreundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i prosjektet. I undersøkelsen spurte vi om investeringer, maskin- og driftskostnader og arbeidstid i fjøset, inkludert håndtering av gjødsel. Disse dataene analyseres for å finne ut av hva som driver totale kostnader i nye sauefjøs, i hvilken grad mekanisering faktisk reduserer arbeidskostnader, og om det er store forskjeller i kostnader i forskjellige typer bygninger. I prosjektet er det produsert totalt en doktorgrad, 12 vitenskapelige artikler (noen av disse under forberedelse), 13 konferansepresentasjoner, og 35 avisintervjuer, foredrag og populærvitenskapelige artikler. Det er flere artikler som er under arbeid (publiseres 2019).

Betydningen av bondens indre motivasjon for sauens velferd er ny. Selv om fjøstype har mindre betydning for bondens trivsel og sauens velferd så vil resultatene være veiledende, for eksempel om fordeler og ulemper med ulike gulvtyper. Løsninger som letter den fysiske arbeidsbelastningen er av betydning for bondens jobbtilfredshet, og resultatene vil kunne benyttes i arbeid med å fremme god jobbtilfredshet og rekruttering til næringa. Med de forelagte resultatene vedrørende arealkrav til søyer skulle Mattilsynet nå ha grunnlag for å fastsette regelverkskrav. For de mange saueholderne som fôrer med rundballer i fôrhekker vil dataene kunne bidra til å iverksette rutiner som reduserer fôrsølet. Kunnskap om de store variasjonene i opptak av vann hos søyer med lam er nyttig for saueholderne, særlig i lammingsperioden. For de som vil bygge nytt eller bygge om fjøs kan resultatene gi viktige råd for hvilke løsninger som velges og hvilke avveininger man bør gjøre.

In order to save building costs, various designs of simple winter housing solutions are increasingly used in Norwegian sheep production. Typical designs are closed houses with slatted floors and in-house manure storage or non-insulated deep litter sheds, some of which have access to outdoor runs. However, little is known about the profitability of these solutions and their influence on the animals. In order to develop recommendations for cost-efficient building designs and management solutions for the Nor wegian sheep industry, the aim of this project is to investigate relationships between simple housing designs, management and quality of stockmanship, and sheep health, welfare, production and economy. These complex relationships will be addressed using a multidisciplinary research approach (i.e. veterinary medicine, behavioural biology, animal housing, farm management, psychology and sociology). A welfare assessment protocol will be used on farm visits to assess sheep health, behaviour and production, a nd data procured will be merged with slaughterhouse data. A questionnaire will be used to investigate management routines and sheep health, relationships between building solutions and the farmers work satisfaction and motivation. Effects of feeding syste ms and space allowance on feed intake will be investigated, and sheep farms with different indoor group lambing systems will be visited to analyse lamb survival and growth. Labour requirements and economic returns in simple housing systems will be evaluat ed using capital budgeting techniques. The project is based on the industrys urgent need for knowledge regarding cost-efficient sheep housing systems and was developed through close collaboration between industry partners and research institutions. It is expected that the multidisciplinary approach will provide results that will form an important basis of recommendations for the development of sustainable and increased sheep meat production in Norway.