EU-STRA-Strålevern

Formålet med PREPARE var å forbedre flere områder innenfor atomberedskap i Europa basert på ny kunnskap avdekket etter evalueringen av Fukushimaulykken som skjedde mars 2011. Statens strålevern har spesielt arbeidet innenfor tre hovedområder. Disse er forbedring av atmosfæriske spredningsmodeller, marine spredningsmodeller, samt kommunikasjon og involvering av befolkningen. Meteorologiske spredningsmodeller er et viktig verktøy for Strålevernet under håndtering av atomulykker. Slike verktøy kan tidlig gi en vurdering av konsekvenser for Norge og norske interesser, selv før et utslipp har startet eller når det når norske territorier. Det er Meteorologisk institutt (MET) som leverer spredningsmodeller til Strålevernet. Ulempen med den eksisterende modellen, SNAP, er tiden det tar å beregne resultatet når utslippet som skal modelleres er over flere uker, som var tilfelle under Fukushima. En annen modell, EMEP, takler dette. Derfor har MET testet en hybridmodell som kombinerer disse to modellene. SNAP modellerer utslippet fra bakken til nærområdene og atmosfæren over noen dager. EMEP tar over og modellerer over lengre tid. Løsningen ble implementert og testet, men konklusjonen er at SNAP alene fortsatt er et bedre alternativ. Den forventede fordelen med EMEP ble ikke innfridd. MET vil fortsette å utvikle SNAP, og revurdere EMEP etter hvert som den forbedres. Strålevernet overvåker radioaktivitet i luft og omgivelsene. Det hender målestasjoner oppdager forhøyde nivåer uten at utslippskilden er kjent. Nivåene er ufarlig for mennesker, men kunnskap om hvor dette kommer fra er viktig for å kunne bekrefte årsaken til utslippet. I PREPARE har MET utviklet en metode som identifiserer mulige utslippskilder basert på beregning av spredning bakover i tid. Ved å kombinere slike beregninger for flere stasjoner, vil antall mulige utslippspunkter reduseres. Denne kunnskapen kombinert med fakta om hva som er målt og hvilke mulig utslippskilder som finnes (f.eks. kjernekraftverk, produksjonsanlegg osv.), kan gi en god indikasjon på hvor dette kommer fra. Metoden vil bli implementert som et operativt verktøy hos Strålevernet og MET. I PREPARE er det arbeidet med modellering av spredning av radioaktivt materiale i hav, elver og innsjøer, og konsekvensene dette har for marint miljø. Norge er en fiskerinasjon, og derfor er det viktige at Strålevernet har verktøy for å vurdere konsekvenser for denne industrien hvis en ulykke med utslipp til hav skjer i vårt nærområde. I PREPARE ble eksisterende verktøy forbedret og gjort mer operative ved å inkludere støtte for havstrømsprognoser. «NRPA Box Model» er en modell utviklet av Strålevernet og som ble forbedret i prosjektet, og sammenliknet med andre modeller. Denne sammenlikningen ble gjort ved å se på utslipp fra Fukushima-anlegget til Stillehavet, og forskjellene mellom modellene var akseptable. Arbeidet inkluderte også å forberede og beregne utslippsscenarier for nordlige Atlanterhavet og Nordishavet. Disse beregningene kan brukes for å vurdere langtidskonsekvenser for det marine miljøet og relatert industri, hvis disse områdene blir forurenset. Arbeidet har forbedret strålevernets evne til å modellere og vurdere konsekvenser for marint miljø. Atomulykker og situasjonen i etterkant er komplekse siden de involverer mange aktører og problemer knyttet til helse, miljø, økonomi, samfunn, kultur og tradisjoner. Mennesker og organisasjoner på møte denne kompleksiteten i en sammenheng hvor samfunn og institusjoner er destabilisert og redusert. I PREPARE har disse problemene blitt løftet fram og analysert gjennom dialogmøter mellom eksperter og mennesker som har opplevd konsekvensene av atomulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. Temaer som ble tatt opp inkluderte tillit mellom befolkningen og eksperter, og hva slags informasjon befolkning berørt av hendelsen trenger for å leve med og takle konsekvensene på lang sikt. Resultatet av dette arbeidet er utgitt i en egen rapport 'Local population facing long-term consequences of nuclear accidents: Lessons learnt from Fukushima and Chernobyl'.

This proposal aims to close gaps that have been identified in nuclear and radiological preparedness following the first evaluation of the Fukushima disaster. It addresses the call Fission-2010-3.3.1: Update of emergency management and rehabilitation strat egies and expertise in Europe. The consortium intends to review existing operational procedures in dealing with long lasting releases, address the cross border problematic in monitoring and safety of goods and will further develop still missing functional ities in decision support system ranging from improved source term estimation and dispersion modelling to the inclusion of hydrological pathways for European water bodies. As the management of the Fukushima event in Europe was far from being optimal, we p ropose to develop means on a scientific and operational basis to improve information collection, information exchange and the evaluation for such types of accidents. This will be achieved through a collaboration of industry, research and governmental orga nisations in Europe taking into account the networking activities carried out under the NERIS-TP project. Furthermore, the NERIS Platform member organisations (so far 43 partners) will be actively involved in the development