Innovation and Service Development through evolving Forms of Collaboration

Prosjektet "Innovation and Service Development through Evolving Forms of Collaboration" (INNOS) har vært finansiert av Norges forskningsråd over Praksisvel/HELSEVEL i perioden 2013 til 2017. INNOS har vært basert på et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Fafo, Agderforskning og Universitetet i Agder (UiA), som har hatt prosjektledelsen. Prosjektets overordnete målsetting har vært å få økt kunnskap om samarbeidsrelasjoner i velferdsfeltet og økt innsikt i forutsetningene for å utvikle kunnskapsbaserte og bedre tjenester. Det er mål som understrekes i en rekke offisielle dokumenter, inkludert meldingen om velferdsutdanningene, Meld. St.13 (2011-2012). Fokus for prosjektet har vært studier av innovasjon og tjenesteutvikling basert på nye samarbeidsformer: på tvers av etablerte tjenester, på tvers av offentlig og privat sektor, mellom brukere og tjenesteutøvere og mellom brukere, forskere, lærere og profesjonsutøvere. Prosjektet har omfattet fem små delprosjekter pluss en stipendiatstilling. I delprosjektene har det vært nært samarbeid med en eller flere av aktørene i praksisfeltet: kommuner, NAV, brukerorganisasjoner og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Flere av prosjektene har bidratt til å belyse strukturelle utfordringer ved samarbeidsrelasjoner i velferdsfeltet. Et av delprosjektene har vist at det er stort behov for nye møteplasser mellom NAV og barnevernet når det gjelder arbeid med lavinntektsfamilier med barn. Prosjektet har vist at de ulike logikkene "arbeid først" i NAV og "omsorg først" i barneverntjenesten har ført til at konsekvenser for barns hverdagsliv av å leve i lavinntektsfamilier ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. I to av delprosjektene har en vært særlig opptatt av forholdet mellom utdanningene og praktikere og/eller brukere. Resultat fra det ene delprosjektet viser at brukerrepresentanter som involveres i veiledning av bachelorstudenter i sosialt arbeid bidrar til å styrke studentenes forståelse av brukeres situasjon og til en utvidelse av den veiledningen studentene mottar i sin praksisperiode. Det andre delprosjektet har vist at praksisperioden for bachelorstudenter i sosialt arbeid kan organiseres slik at studentene deltar i studentaktiv forskning ved at de skal identifisere fordypningsspørsmål, som de skal arbeide med sammen med praksisveileder. Studien bidro til at studentene ble mer bevisst på ulike kunnskapsformer og av hvordan de kan bidra til ny innsikt i aktuelle sosiale problemer. Flere av delprosjektene har vist at samarbeid mellom akademia, praktikere og brukere i forsknings- og utviklingsarbeid har ført til endring av etablerte roller. Brukere er blitt bidragsytere i stedet for å være mottakere av tjenester. Brukererfaringer er blitt en ressurs i kunnskapsutvikling og har samtidig bidratt til en tilfriskning av brukere. Også svake grupper som rusavhengige har vist seg å ha mye å bidra med i tjenesteutvikling. Praktikere har trådt ut av hjelpe-/ekspertrollen og er blitt partnere i samarbeidet med brukere og forskere. På den måten har de fått nye kunnskaper både om seg selv og om brukerne. Samtidig har både forskerens definisjonsmakt og offisielle målsettinger for prosjektarbeidet blitt utfordret. Forskningssamarbeidet har aktualisert en rekke praktiske spørsmål: for eksempel om hva som er riktig avlønning av brukere som deltar og om brukere bør ha en organisatorisk forankring i en brukerorganisasjon eller ikke. Det har også vist seg å være en spesiell avhengighet og sårbarhet knyttet til kontekstuelle forhold. Det vil si til politiske og eller administrative prosesser hos kommuner, brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere. I et av delprosjektene har dette hindret noe av framdriften i forhold til tidsplanen. Med utgangspunkt i intervjuer med 23 ledere i tre kommuner er det blitt identifisert syv ulike tilnærminger til innovasjon. Noen av dem er primært internt rettet, mens andre involverer eksterne partnere. De syv er: 1) å introdusere innovasjon på måter som «ufarliggjør», 2) å sette i gang interne tiltak, 3) å bygge kompetanse og legge til rette organisasjonsmessig, 4) å kjøpe inn/delta i innovasjonsprogram fra eksterne tilbydere, 5) å delta på ulike (uformelle) arenaer (der informasjon og ideer spres/deles), 6) å etablere/delta i (formelle) nettverk og 7) å samarbeide med universiteter/forskere. Ph.d-prosjektet "En profesjons-etisk studie av situasjonen for familiens biologiske barn i fosterhjem" har bidratt til kunnskapsutvikling og innsikt i livserfaringene til fosterforeldres egne/biologiske barn, blant annet ved flere samtaler over tid med et utvalg av dem. Resultatene viser at disse barna er en oversett gruppe, som risikerer krenkelser og belastninger som følge av familiens fosterhjemsoppdrag. INNOS-prosjektet ble formelt avsluttet 30.9. 2017. Prosjektet har samlet sett bidratt til en konkretisering av hva idealet om økt samarbeid om forskning innenfor velferdsfeltet kan innebære i praksis.

This project will increase our understanding of the conditions for developing innovative practices that may contribute to evolving forms of collaboration and new skills, the need for which is emphasized in a number of official documents, included White Pa per No. 13 (2011-2012). The project will analyse innovation and service development through evolving forms of collaboration: across established services; between users and providers of services and between users, researchers, educators and practitioners . Innovation also requires an education system that may help practitioners to develop an analytical perspective or research mindedness, based on a broad definition of research. It will provide knowledge about key prerequisites for realizing the goal of kn owledge-based services by investigating how practitioners deliver services in direct interaction with users, including the context of this interaction. The project is a partnership between the University of Stavanger, Fafo, Agder Research and the Univers ity of Agder, which is the applicant institution and will have responsibility for the project management. The proposed research may be characterized as explorative. Welfare services will be studied as a multidimensional phenomenon. The project includes f ive subprojects plus a PhD. project approaching the overall objectives differently, including combinations of research collaborations and a traditional qualitative design of interviews and focus groups. Two subprojects will use quantitative methods. The s ub-projects will involve practitioners and/or service users in various ways and in different phases of research.