Person centered communication with older persons in need of health care. Development of a research based education platform

Personorientert kommunikasjon med eldre som trenger helsetjenester. Utvikling av en forskningsbasert utdanningsplattform. COMHOME prosjektet Personorientert kommunikasjon er avgjørende for kvaliteten på helsetjenester til eldre. Å utvikle best mulig utdanning for helsepersonell i personorientert kommunikasjon er derfor viktig. Stadig flere eldre har behov for helse- og omsorgstjenester, og ikke alle får i dag den omsorgen og helsehjelpen de har behov for. I tillegg til fysiske behov knyttet til sykdom og aldringsprosesser har eldre ofte både informasjons- og følelsesmessige behov som skal ivaretas. Tjenestene som tilbys i hjemmesykepleien utføres både av sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Det er få studier av hvordan de ulike gruppene kommuniserer med eldre personer, de kommunikative utfordringer som oppstår og om kommunikasjonen er personorientert. Hensikt og metode: Det overordnede målet med dette prosjektet var å utvikle et forskningsbasert grunnlag for simuleringstrening med elektronisk støtte i personorientert kommunikasjon med eldre som har behov for helsetjenester. Forskere i Norge, Sverige, Nederland og USA har samarbeidet med brukere for å undersøke: a) kommunikasjonsutfordringer i hjemmesykepleien, b) hvordan eldre menneskers uttrykte bekymringer kan møtes i samtale, c) hvordan eldre personer og eldre studenter kan bidra til kommunikasjonstrening og veiledning av studenter, d) hvordan elektroniske ressurser kan støtte studentens læringsprosess, e) hvordan optikere samhandler med eldre klienter om beslutninger og f) forholdet mellom den non-verbale og verbale kommunikasjonen mellom eldre pasienter og leger på sykehus. Vi har brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å analysere lyd- og videoopptak fra besøk i hjemmesykepleien, hos optikeren, konsultasjoner på sykehus, CT-lab konsultasjoner samt spørreskjemadata. Resultater: Mer enn 500 besøk i hjemmesykepleien er tatt opp i Norge, Sverige og Nederland. Både helsefagarbeidere og sykepleiere deltok. Kvalitativ og kvantitativ analyse av både svenske og norske lydopptak viser at kommunikasjon er spesielt utfordrende a) når eldre ønsker noe annet enn det som er spesifisert i oppdraget og det som var planlagt og pasienten viser skuffelse eller sinne og b) når behovene uttrykkes vagt, ofte om eksistensielle problemstillinger, bekymringer om dagliglivets aktiviteter og det å føle seg svak og avhengig av hjelp. En intervensjon for å øke sykepleiers emosjonelle samhandling med pasienter (ZORG) ble testet i en pilotstudie med 10 sykepleiere og 50 pasienter i Nederland. Studien er liten, men resultatene er lovende når det gjelder å møte de følelsesmessige behovene som ble identifisert både i de kvalitative og kvantitative studiene. Kodesystemet VR-CoDES (Verona Coding Definition of Emotional Sequences) ble valgt fordi metoden er utviklet for å identifisere pasientens helsebekymringer som oftest kommuniseres indirekte, men som er ledsaget av et følelsesmessig uttrykk mer eller mindre tydelig. Systemet inneholder også koder for helsepersonellets umiddelbare svar. Metoden har blitt tilpasset og videreutviklet for bruk i hjemmesykepleien. Oppmerksom tilstedeværelse (mindfulnes) er en faktor som ser ut til å påvirke studentens kommunikasjonsevner både i optometrisk praksis og sykepleie. Samvalg har blitt utforsket i optikerens praksis for å identifisere hvilken type beslutninger som tas og hvordan kunden ble involvert i beslutningsprosessen. Kommunikasjonstrening er gjennomført i to iterasjoner for 1.årsstudenter i sykepleie. Tredjeårsstudenter deltok på et "train the trainer" kurs og var veiledere i simuleringstreningen. Studentene møtte en eldre person som var opplært til å spille rollen som en pasient i hjemmesykepleien, og i å gi tilbakemelding til studentene. Digitale ressurser ble utviklet i samarbeid med Conexus AS. Evalueringen viser at studentene var svært fornøyd med treningen, og de likte spesielt studentveiledere, den eldre personen som "pasient" og medstudenters tilbakemelding. Kommunikasjonstrening er også implementert i bachelor- og mastergradsprogrammet i optometri og synsvitenskap. Implikasjoner for videre praksis og forskning: Det er behov for å utvikle treningsprogrammer med fokus på eksistensiell kommunikasjon og samvalg. Videre studier av forholdet mellom negative og positive følelser i samtaler kan bidra til å forstå bedre hvordan kommunikasjon kan bidra til trivsel og mestring i hjemmesykepleiesettingen. Det er også behov for å undersøke videre hvordan videoopptak av egen kommunikasjon kan fremme læring og refleksjon.

There is a need for improvement of basic and continuing education for healthcare professionals in person-centered communication with older persons. This is a large, heterogeneous and constantly growing group in society with demanding emotional and informa tional needs, currently often not receiving optimal care. This study will contribute to the field by developing, testing and implementing an online training program in communication for health care providers working with older adults. The program is step- wise developed using input from everyday practice in medicine and home health care and theoretical models. Training students and clinicians in a safe, controlled and simulated environment gives them the possibility to reflect on their own performance a nd to receive constructive criticism from peers and teachers (including older persons). The online training content will be based on analyses of video-recorded real-life physician-older adult encounters (study 1), on audio-recorded nurse/nurse assistant-e lderly encounters in home health care in three countries (study 2), and on established theoretical communication models applied in simulation training (study 3). The communication during the real-life and simulated encounters will be evaluated with the R oter Interaction Analysis System (RIAS) and the Verona Coding Definitions of Emotional Sequences (VR-CoDES) to capture different aspects of communication such as emotional talk, interactivity and verbal dominance. In addition, communication will be examin ed on effectiveness in terms of satisfaction, communicative self-efficacy and empathic attitudes. This combination of data will provide a rich and useful picture of the feasibility, content and value of the different parts of the training program. By foc using on enhancing the communication between older persons and health care providers, the present project intends to contribute to better health care for this group.