Labor migration and the moral sustainability of the Norwegian welfare state

Vi har foretatt flere web-baserte surveyer gjennom Norstat og «Norsk Medborgerpanel» (UiB) for å undersøke hvorledes immigrasjonen innad i EU påvirker befolkningens holdninger til velferdsstaten. Gjennom ulike surveyeksperimenter har vi avdekket at immigrasjonen svekker folks omfordelingspreferanser generelt og deres villighet til å dele velferdsstaten med immigranter spesielt. Ved bruk av tverrnasjonale datasett har vi gjort flere funn. Blant annet at velferdssjåvinistiske holdninger svekkes med økende grad av immigrasjon. Videre har vi funnet at forskjellen i omfordelingspreferanser mellom land delvis kan forklares med mengden av EU-immigrasjon: jo flere EU-immigranter et land har (som en andel av befolkningen), jo mindre ønsker de å omfordele. Videre har vi ved hjelp av survey-eksperimenter kunnet si noe konkret om i hvilken grad nordmenn mener at den norske velferdsstaten skal diskriminere mot arbeidsimmigranter. Nordmenn mener at det er rettferdig at arbeidsinnvandrere skal motta kun to tredjedeler av stønadsnivået for innfødte, at de må jobbe dobbelt så lenge for å kvalifisere seg til sosialforsikring, og at maksimal varighet av stønad bør være dobbelt så lang for innfødte som for innvandrere. Videre finner vi at denne velferdssjåvinismen ikke skyldes negative stereotyper om innvandrere, som eksempelvis at de er velferdsturister: Nordmenn mener at innvandrere skal har redusert tilgang til velferdsstaten FORDI DE ER innvandrere. Mange av OECD-landene står overfor press for å kutte i de sosiale kostnadene, blant annet som en følge av økt immigrasjon, og ulike strategier har blitt brukt for å oppnå dette: a) Strengere kvalifikasjonskrav. b) Redusert trygdenivå. c) Redusert varhet på ytelser. For bedre å forstå den politiske støtten til disse strategiene, har vi gjennomført survey-eksperimenter for å undersøke hvilken av dem som har bredest appell i befolkningen. En viktig forskjell mellom de ulike strategiene er hvordan de fordeler byrden ved kostnadsreduksjon mellom potensielle stønadsmottakere: Bør den fordeles likt mellom alle mottakere (redusere ytelsesnivået) eller bør den konsentreres på enkelte grupper (e.g. strengere kvalifiseringsbetingelser)? Vi finner stor heterogenitet i hvordan mennesker gjør avveiningen mellom de ulike måtene å stramme inn på: Folk på høyresiden foretrekker å stramme inn kvalifiseringsbetingelsene, mens folk på venstresiden typisk foretrekker å redusere stønadsnivået. I samarbeid med «the Choice lab» ved NHH har vi gjennomført et omfattende økonomisk eksperiment omkring folks holdninger til det vi kaller falske positive og falske negative. En falsk positiv er å gi trygd til en som ikke «fortjener» trygd, mens en falsk negativ er å ikke gi trygd til en som «fortjener» trygd. Eksperimentet inkluderte rekruttering av arbeidere gjennom en internasjonal online markedsplass (mturk), samt web-baserte spørreundersøkelser i Norge og USA. Et interessant funn er at folk som politisk tilhører høyresiden synes falske positive relativt sett er mye mer urettferdig enn hva folk på venstresiden synes. Dette er det første eksperimentelle studiet av folks sosiale preferanser i en kontekst der de ikke er i stand til å gjennomføre en rettferdig fordeling og må gjøre en avveining mellom falske positive og falske negative. I samarbeid med European University Institute i Firenze har vi studert holdninger til politiske partier i Europa knyttet til spørsmål om intra-EU immigrasjon og det faktum at EU-immigranter får full tilgang til mottagerlandets velferdsstat. Vi baserer funnene våre på «euandi» (leses: EU and I) - en valgomat for Parlamentsvalget i EU 2014 - hvor hele 270 politiske partier ble kodet i et samarbeid mellom partiene selv (såkalt self-placement) og 120 akademikere fra alle EU-land (en valgomat er en tjeneste som viser deg hvilket politisk parti du står nærmest). Funnene indikerer at velferdssjåvinistiske holdninger er fremtredende hos mange partityper og i de fleste EU-land, men at det er stor variasjon. I samarbeid med Adam Mickiewicz universitetet i Polen har vi intervjuet 70 polske arbeidsimmigranter i Norge. Vi har flere interessante funn, blant annet knyttet til salg og kjøp av svart arbeid. Det empiriske materialet vårt har gjort det mulig å bygge ny teori omkring hvorfor folk jobber svart, og også hvorfor folk kjøper svart arbeid. Generelt sett er svart arbeid relativt utbredt blant immigranter i Norge. Videre har vi studert hvorledes polakker opplever det å bo i Norge, med fokus på to dimensjoner: arbeidslivet og det sosiale liv. Prosjektets hjemmesider: http://www.uib.no/en/sampol/labour-migration-and-the-welfare-state

The 2004 enlargement of the European Union, with the ensuing movements of Accession 8 migrants, has and will continue to have a profound impact on migration patterns in Norway. Both the demographic and geographic characteristics of immigrants are shifting, and much of the hostility directed towards the traditional "asylum seekers" now turns towards the new East European migrants. The aim of the research project Labour Migration and the Moral Sustainability of the Norwegian Welfare State is to examine cent ral aspects of this new immigration: 1) The first part of the project, Labour immigration and the welfare state, examines various aspects of the welfare state in light of the new immigration patterns in Norway. Firstly, we study the extent to which these new patterns threaten the continued support of the welfare state in general and Norwegian welfare state in particular, and how they affect and shape preferences on how to make moral trade-offs in the design of welfare polices. Secondly, we study the extent to which labor migration to Norway is labour induced by conducting a qualitative case study of how poles living as labor migrants in Norway make use of the welfare system. Thirdly, we study how the Norwegian and Polish press portray the migration from Poland to Norway, e.g. the extent to which it accurately reflects reality. 2) The second part of the project, Segregation, economic dependence, and gender equalization, examines the importance of social network denominators among the new labor migrants in the value creating system in Norway. Furthermore, the project will calculate how much of the value creation in Norway that are reaped by foreign owners and employees in sectors and regions, as a proxy on how dependent value creation in Norway is on work force migration. Finally, the gender composition of the Norwegian and foreign work force will be compared to see how much, if at all, migration reverses the gender equalization of Norwegian industries.