Integration and division: Towards a segmented Europe?

EuroDiv har hatt som mål å undersøke hvordan den europeiske krisen endrer og påvirker EU og Europa og hvilke implikasjoner dette har for Norge som er nært assosiert ikke-medlem av EU. Prosjektet har sett på hvordan eventuelt økt differensiering i Europa vil kunne etablere segmenteringsmønstre med store demokratiske og konstitusjonelle konsekvenser. Prosjektet inkluderte også studier av Brexit. Prosjektets første arbeidspakke «Law and democracy» har fokusert på å utvikle en bedre forståelse av eurokrisens kjennetegn, rekkevidde, og implikasjoner. Dette er nødvendig for å få en bedre forståelse av segmenteringsprosessene i EU, og deres demokratiske og konstitusjonelle implikasjoner. Prosjektet har samtidig sett spesielt på Norges forhold til EU og hvordan dette utvikler seg i ettervirkningene av krisen, også når det gjelder borgernes mobilitet. En annen arbeidspakke ser nærmere på hvorledes Europa med utgangspunkt i EU gradvis har utviklet en form for felles offentlig forvaltning på tvers av ulike styringsnivåer; en forvaltning som også omfatter EØS-landene og Sveits. Hovedkomponentene her er en administrasjon som består av flere overnasjonale organer (hovedsakelig Europakommisjonen, EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EU-byråer) og nasjonale direktorater og tilsyn. Den tredje arbeidspakken har undersøkt i hvilken grad endringer i monetærunionen bidrar til å segmentere EUs politiske orden, hva dette kan ha å si for mulige tiltak og svar på krisen, og hvordan dette påvirker Norges rolle i den europeiske politiske og økonomiske orden. I prosjektets fjerde arbeidspakke har spørsmålet om differensiert integrasjon blitt undersøkt på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet i kontekst av krisen. Forskergruppen har utviklet et analytisk rammeverk for å vurdere retningen på integrasjonsprosessen, samlet data og gjennomført analyser av rollene til Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, samt analysert Norges deltakelse i EUs aktiviteter på dette feltet. Prosjektet har involvert en stor gruppe forskere og resultert i et høyt antall faglige publikasjoner, i alt 7 bøker, mer enn 60 bokkapitler og rundt 90 artikler, i tillegg til en mengde populærvitenskapelige publikasjoner og andre medie-bidrag. Et av EuroDivs viktigste forskningsfunn er hvordan stater som er nært tilknyttet EU, men som har valgt å ikke være fullverdige medlemmer, på tvers av politiske saksområder opplever negative effekter på evnen til rettslig og politisk selvstyre. Dess nærmere tilknytning et tredjeland har med EU, jo mer er forholdet utsatt for hegemoni-relasjoner. EuroDiv påviser for eksempel hvordan norsk demokrati undergraves av vårt særegne forhold til EU, der Norge er fanget i en «integrasjonsfelle» uten utgang. Medlemskap er umulig på grunn av rådende EU-skepsis og det å si opp EØS-avtalen er umulig fordi det ikke finnes noen realistiske alternativer. Prosjektets forskning har blitt presentert på en rekke konferanser, workshops og andre arrangementer i og utenfor Norge. De tverrfaglige arrangementene har tatt for seg temaer som populisme, statsborgerskap, flyktningkrisen, tredjelands tilknytning til EU, og fremtiden til Norges forhold til EU. EuroDiv har bidratt til betydelig å styrke akademiske nettverk innenfor europaforskning. Takket være EuroDiv er ARENA invitert til å delta i en rekke nye forskningsnettverk, for eksempel Jean Monnet-nettverkene PELEEA som studerer konsekvensene av Brexit for EØS-området og VIADUCT som studerer forholdet mellom EU og tredjelandet Tyrkia. EuroDiv har også vært en katalysator for nye ideer og har resultert i en rekke nye forskningsprosjekter. For eksempel bygger ARENAs nyeste H2020-prosjekt EU Differentiation, Dominance and Democracy (EU3D) delvis på den teoretiske plattformen og ideer utviklet av EuroDiv. Det samme gjelder forskningsprosjekter som PLATO (H2020 ITN) og BENCHMARK (NFR). EuroDiv har formidlet sin forskning rettet mot et bredt publikum gjennom arrangementer i og utenfor Norge, blogginnlegg, sosiale medier, radio, og kronikker og intervjuer i aviser. EuroDivs forskning på tredjeland har vært særlig nyttig for å analysere de ulike mulighetene og konsekvensene som oppstår når britene trer ut av EU, noe som har gjort ARENA-forskere til ettertraktede eksperter på Brexit. Flere publikasjoner har fått stor oppmerksomhet. ARENA-forskere har gitt råd om Brexit til det britiske parlamentet, og på anmodning fra det skotske parlamentet avlevert en rapport om hvorvidt Norges erfaringer er relevant for den pågående debatten om fremtidens forhold mellom London, England, Skottland, Wales og Nord-Irland etter Brexit. Rapporten understreket forskjellene, med andre ord at Norges erfaringer ikke er spesielt relevante for Storbritannia og at det ikke er hensiktsmessig å se til den norske modellen. Gjennom faglig nyvinning har EuroDiv flyttet den akademiske forskningsfronten og bidratt til at vi i dag forstår bedre EUs kriser, differensiering, og de dominansrelasjoner som de gir opphav til.

Prosjektets forskere har stått for omfattende formidling til alle prosjektets målgrupper og har påvirket faglige debatter men også formidlet funn til politikere og byråkrater i EU-systemet, nasjonale organer og lokalforvaltning i tillegg til vanlige borgere og studenter. EuroDiv har bidratt med kunnskap om hvordan krisen i Eurosonen forandrer Europa, og hvilke følger dette har for Norge. Prosjektet har sett systematisk på hva som er konsekvensene for demokrati og rettsstat av at EU-landene er integrerte i ulik grad. EuroDiv har bidratt med faglig nyvinning, har utviklet en hypotese om segmentering og hegemoni og et sett av forklaringsmekanismer. Prosjektet utviklet nye begreper og hypoteser, kombinerte empiriske studier med normative analyser, brakte fram ny innsikt om integrasjon og desintegrasjon i Europa. EuroDiv har bidratt til at vi bedre kan forstå EUs kriser, differensiering og de dominansrelasjoner som de gir opphav til. Prosjektet har flyttet forskningsfronten.

EuroDiv is concerned with how the crisis is transforming Europe and the implications for Norway, across all four areas of the call: law and democracy, economic development and integration, cultural transformation, and foreign and security policy. The cris is calls for a re-examination of the assumption in much of EU research that integration is, if not quite uniform, then at least quite unidirectional. EuroDiv responds with an hypothesis of segmentation and a set of explanatory mechanisms. By segmentation we mean a particular form of differentiation, a particular combination of functional and territorial differentiation, with certain built-in biases linked to how participants share certain forms of knowledge, situational understandings, values, and problem definitions. If the present crisis contributes to further segment the European political order, it will render explicit that the EU is not about different speeds but about members occupying permanently different statuses. With a particular view to democr acy, EuroDiv analyses how firmly entrenched segmentation is as a systemic trait, and the consequences this has for Norway. Segmented orders may be undemocratic and highly unstable. EuroDiv therefore examines possible countervailing forces and factors. A re these conducive to democratization and constitutionalisation? Since EuroDiv analyses processes that both involve integration and disintegration, and their possible co-existence, it establishes a broad-based approach with a repertoire of mechanisms such as claims-making, threat-based bargaining, deliberation/arguing, framing, copying, diffusion, and path-dependency. In certain combinations and under certain conditions distinct bundles of mechanisms may sustain both integration and democracy; in other co mbinations and under other conditions (distinct configurations of) mechanisms may undermine or weaken one or the other.