Intestinal parasites in Northern India: effects of climate patterns on prevalence of different intestinal parasites in children

I løpet av prosjekt perioden 2013-2016 har PhD-student Kjersti Selstad Utaaker (KSU) vært på 6 turer til Chandigarh, India med primært fokus på innsamling av prøver. Totalt har hun samlet inn over 1000 prøver fra forskjellige bestemte grupper (vann, grønnsaker, og avføringsprøver fra dyr), for å undersøke potensielle kilder til, og smitteveier for, intestinale parasitter, da spesielt Cryptosporidium og Giardia hos barn. Prøvene har blitt undersøkt via mikroskopi og molekylære metoder, og det har også blitt utført eksperimenter for å evaluere overlevelse av smittestadier hos parasittene (Cryptosporidium oocyster og Giardia cyster) på grønnsaker. For å minske kostandene knyttet til analysene, ble standard ISO metoder for analysering av grønnsaker og vann modifisert og evaluert i løpet av arbeidet. Noen av resultatene er allerede publisert, andre er under evaluering ved tidsskrifter eller under utvikling. I tillegg har noen resultater blitt presentert (både muntlig og som poster) i forskjellige møter, blant annet ved det siste «stakeholders'» møtet i prosjektet som ble avholdt i Chandigarh i februar 2017. KSUs avhandling er skal etter planen bli sendt inn i løpet av sommeren. De mest relevante resultatene som har kommet frem fra studiene hvor Norge var ansvarlig er: STUDIER PÅ DYR 1) Selv om Giardia er vanlig hos hunder i Chandigarh, er majoriteten av Giardia cystene funnet i hundene ikke av zoonotisk type, og derfor usannsynlig som kilde til infeksjon hos mennesker. Andre potensielle zoonotiske parasitter funnet i avføringsprøver fra hund i parker i Chandigarh er Toxocara-egg og Strongyle-type egg, sannsynligvis Ancylostoma caninum (sammenfatning av resultatene skal presenteres i et manuskript som er under produksjon). 2) Cryptosporidium parvum ble identifisert i avføringsprøver fra storfe, og var av samme subtype som tidligere rapportert hos mennesker i Chandigarh, men forekomsten var relativt lav. De fleste Giardia-isolatene fra storfeprøver var ikke zoonotiske. Selv om disse parasittene i storfe kan bidra til byrden av menneskelig infeksjon, synes de derfor ikke å være en viktig kilde (manus under produksjon). 3) Zoonotisk Giardia ble identifisert i ca. 30% av 207 avføringsprøver fra geit. Dette var et uventet funn og kan tyde på at det er mer smitte av disse parasittene mellom bakgårdsgeiter i India og deres menneskelige eiere enn rapportert fra andre regioner i verden; Cryptosporidium hadde imidlertid relativt lav prevalens i geitprøvene, dog dette kan gjenspeiles i at for det meste ble tatt prøver fra voksne geiter (manus under evaluering). 4) Et studie utført som en del av søsterprosjektet ZooPa (finansiert av SIU), indikerte over 30% forekomsten av zoonotiske Giardia i 170 fecesprøver fra aper (rhesus macaque) samlet fra og rundt Chandigarh (artikkel publisert). VANNKILDER OG GRØNNSAKER 1) Modifiserte metoder for prøveanalyser gav pålitelige og robuste data (gjenvinningseffektivitet på rundt 30-50% i uavhengige laboratorieforsøk), til en brøkdel av kostnaden for tilsvarende ISO-metoder (artikkel publisert). 2) Ved analyse av 71 10 liters prøver av drikkevann fra og rundt Chandigarh, ble det funnet at forurensing med Cryptosporidium oocyster og / eller Giardia cyster ikke var uvanlig (over 20% av behandlede vannprøver positive). De mer velstående områdene i byen virket mindre sannsynlig å motta vann forurenset med parasitter enn andre områder. Generelt var konsentrasjoner av parasitter i vannprøvene lave, men en prøve fra et slumområde inneholdt et stort antall Giardia-cyster. Selv om svingninger i forekomst og konsentrasjoner av parasitter i vannprøver ikke ble oppdaget i relasjon til sesong (monsun eller ikke), kan dette gjenspeile de uvanlige klimatiske forholdene under prøvetaking (manus under evaluering). 3) Grønnsaker (284 prøver analysert) var mindre sannsynlig til å være forurenset med Cryptosporidium oocyster og/eller Giardia cyster (11% av prøvene positive), enn drikkevann og mengden av forurensning var vanligvis ganske lav. Det ble påvist at noen parasitter var zoonotiske. Grønnsaker fra supermarkeder var ikke mindre sannsynlig å være forurenset enn grønnsaker kjøpt fra markedsboder, og nivåene av Cryptosporidium-oocyster var høyere på grønnsaker fra supermarkeder enn andre steder, noe som kanskje gjenspeiler kundebehandling (selvplukk)(manus under evaluering). 4) Selv om både Cryptosporidium oocyster og Giardia cyster overlevde på friske råvarer som ble oppbevart i kjøleskap, var Cryptosporidium oocystene også tilstrekkelig robuste til å overleve i flere dager (opptil 2 uker) ved romtemperatur (artikkel publisert). Som konklusjon ser det ut til at både drikkevann og ferske grønnsaker kan være relevante smitteveier for tarmparasitter i Chandigarh. Selv om både aper og geiter kan være relevante kilder til Giardia-cyster som kan infisere mennesker, tyder våre data på at antroponotisk spredning, enten direkte eller via vann eller mat, kan ha størst betydning.

In order to achieve these objectives, the project plan has been divided into 4 different Work Packages (WP), of which 3 are concerned with the research questions to be addressed (WP1 - Disease & infection with intestinal parasites in children in Chandigar h; WP2 - Parasites on fresh produce and in water, and their potential as transmission vehicles; WP3 - Effect of regional and large-scale climate patterns on the occurrence of intestinal parasites and the construction of epidemiological models of these dis eases in Chandigarh). The 4th WP involves project management and dissemination issues. The 3 research-directed WP are inter-related, providing information and data that feeds into each other, and each of the partners has particular specialist expertise re lating to one WP. Each of the research-directed WP, provide input to WP4, which is concerned with dissemination. Thus our consortium provides a synergistic approach to addressing an important question regarding parasitic infection, transmission, local env ironment and climate.