Good user pathways among persons with long-term mental health issues. Facilitators and barriers for Continuity of care

Hovedmålet med dette prosjektet er å få kunnskap om hva som representerer gode forløp preget av kontinuitet for brukere av psykiske helsetjenester. Ved å identifisere faktorer som fremmer eller hindrer kontinuitet skal prosjektet gi økt kunnskap som kan bidra til å utvikle et mer helhetlig tjenestetilbud. Datagrunnlaget er en nasjonal kartlegging av tjenestebruk, udekket behov og opplevd kontinuitet blant pasienter i psykisk helsevern i 2013 samt en oppfølgingsstudie blant respondenter som samtykket til å delta i ny datainnsamling ca ett år senere. Videre er det benyttet data fra registre samt data om kommunalt psykisk helsearbeid. Prosjektet har undersøkt kjennetegn ved brukernes forløp og hvordan brukerne oppfatter kontinuiteten i forløpet, herunder hvordan bruk av Individuell plan (IP) virker. Her viste analysene av data at bruk av IP i behandling og oppfølging gir et tjenestetilbud som er mer preget av kontinuitet, slik brukerne selv erfarer det. Resultatene tyder imidlertid på at det å ha IP er mer gunstig for brukere med lettere lidelser enn for de med mer alvorlige psykiske lidelser. Brukere med lettere lidelser som har IP rapporterer om lettere tilgang til tjenester, bedre oppfølging etter utskrivning og et krisesystem på plass når det trengs. Dette kontrollert for en rekke andre faktorer. Brukere med alvorlige psykiske lidelser og IP rapporterer derimot om hyppigere endringer i personell samt mindre autonomi og fleksibilitet i tjenestene. Resultatene reiser spørsmål om nytten av IP som verktøy for bedre samordning mellom tjenestene og mer brukerinvolvering når det gjelder brukere med tyngre psykiske lidelser. Prosjektet har videre undersøkt om pasientenes livskvalitet kan knyttes til opplevelse av kontinuitet i behandlingen, terapeutisk relasjon og udekka behov for tiltak og tjenester. Igjen viste analysene av data viktige forskjeller mellom brukere med alvorlige og lettere psykiske lidelser. Hos brukere med lettere psykiske lidelser var det sammenheng mellom livskvalitet og opplevd kontinuitet samt terapeutisk relasjon mens dette ikke var tilfelle blant de med lettere lidelser. Hos de med lettere lidelser fant vi også at livskvalitet hadde en negativ sammenheng med udekket behov for behandling. For begge gruppene viste resultatene først og fremst viktigheten av det som kan betenes som den sosiale faktoren for å ha god livskvalitet; det å ha god kontakt med familie og venner, det å bo sammen med en partner/ektefelle og det å ha tilgjengelighet til et aktivitets-/ dagsenter. Funnene peker på viktigheten av relativt enkle handlinger og tiltak i hverdagen når det gjelder aktivitet og sosialt liv som kan gi brukere med psykiske vansker og lidelser muligheten til bedre livskvalitet. Videre har prosjektet analysert ulike typer innleggelser i psykisk helsevern og estimert prevalens av ikke planlagte innleggelser. Her viser våre funn at av et utvalg på 2358 pasienter var 49 prosent akutt innlagt, 34 prosent var ufrivillig innlagt og 21 prosent reinnlagt (innen 30 dager etter utskriving). Totalt 65 prosent av pasientene hadde en eller flere av disse typene innleggelser. Imidlertid var enkelte av reinnleggelsene ikke akutte, og vi antar at disse var planlagt. Vi estimerer at minst 58 prosent dreide seg om ikke planlagte innleggelser. Resultatene viser behov for forebygging av ikke planlagte innleggelser gjennom effektiv bruk av både kommunalt psykisk helsearbeid og spesialisthelsetjenesten. Til slutt har vi undersøkt forholdet mellom antall kommunale årsverk og antall pasienter behandlet i psykisk helsevern. Med utgangspunkt i data fra Norsk Pasientregister på kommunenivå har vi antall pasienter i døgnbehandling og i poliklinisk behandling for hver kommune etter pasientens bosted (fra folkeregisteret). Dette har vi koblet med tall for ressursinnsats målt ved antall årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid. Datagrunnlaget dekker alle kommuner for årene 2008-2016. Resultatene fra paneldataanalyser viser at en økning i antall årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid, øker antall pasienter som blir pasienter i psykisk helsevern. Dette gjelder både døgnbehandling og poliklinisk behandling.

As a consequence of de-institutionalisation, mental health care pathways have changed, with tasks now being taken care of by a range of primary and secondary health and care providers. This raises concerns about the fragmentation of care. The primary ob jective of this project is to gain knowledge on good user pathways as a basis to improve services to long-term mental health service users by identifying factors that either facilitates or hinder continuity of care. The work will be organized in three work packages (WPs). The main goal of WP1 is to identify what characterises mental health service users' pathways in the course of 12 or 18 months. In WP2 we will identify the users' perceptions of continuity of care related to their own pathway, and do a cross-cultural comparison between Norwegian and UK data. In WP3 we will identify structural mechanisms for continuity of care in the municipal mental health services. Data will be drawn from several sources. WP1 and WP2 will analyse data from a mapping of service use, unmet needs and continuity of care in the population of patients receiving treatment within the specialist mental health services (collected in an ongoing SINTEF-project). WP1 and WP2 will also do a follow-up survey 6 months later among da y- and outpatients. WP3 will utilize data from several sources, including cross-sectional surveys and registers. The knowledge generated by this project will facilitate good user pathways characterised by continuity of care, and increase the chances that users receive the right treatment in the right place at the right time.