Prioritizing Health Care Tensions and Interplay between Legal, Political, Economic and Professional Perspectives

Prioriteringer i helsetjenesten representerer ulike utfordringer. I dette prosjektet har vi foretatt empiriske og normative analyser av hvordan prioritering i helsetjenesten henholdsvis påvirkes av, og bør formes av, rettslige, politiske, økonomiske, administrative og faglige virkemidler. Prosjektet har vært organisert i tre moduler. Én modul har vært viet juridiske og samfunnsvitenskapelige analyser av rettskilder og rammeverk som regulerer tilgang til og fordeling av spesialisthelsetjenester og empiriske analyser av hvordan ulike aktører tolker og anvender den rettslige reguleringen. En annen modul har dekket flere empiriske analyser av hva slags styringsinstrumenter som påvirker den kliniske hverdagen og da særlig i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det tidligere Prioriteringsrådets beslutningsprosess analysert og en rekke normative analyser utført med særlig henblikk på hvordan man på best mulig vis kan i vareta rettferdig fordeling av helsetjenester og forhindre sosialt betinget ulikhet i helse. Den tredje modulen har tilrettelagt for en sammenstilling av hvordan de ulike styringsinstrumentene fungerer sammen i praksis når målet er å sikre rettferdig fordeling. Et bredt spekter av kompetanse og fagområder som juss og menneskerettigheter, filosofi, statsvitenskap, sosiologi, antropologi, helseøkonomi og medisin har vært involvert i dette arbeidet. Vi vil fremheve følgende funn fra prosjektet. Det er en tendens til omfattende rettslig regulering i helsesektoren med et betydelig innslag av individuelle rettigheter. Måten innholdet i rettighetene er formulert på varierer imidlertid mellom ulike land. Når det gjelder retten til helsetjenester i Danmark så overlates større deler av rettsutviklingen til medisinsk praksis, mens norsk rett preges av mer detaljert juridisk styring. Imidlertid er reguleringen i begge land formulert slik at det er et betydelig rom for politisk styring av hvordan helsetjenester bør prioriteres. En analyse av iverksettingen av EUs pasientrettighetsdirektiv i Norge viser at dette har ført til et sterkere innslag av markedstenkning og mindre rom for nasjonal prioritering innen spesialisthelsetjenesten i Norge. En surveyundersøkelse foretatt blant leger viser at den rettslige reguleringen og den medisinsk faglige skjønnsutøvelsen i liten grad står i et konfliktforhold til hverandre i spesialisthelsetjenesten. Derimot oppfatter legene ofte at organisatoriske forhold, rapporterings krav og økonomiske insentiv-systemer har negativ innvirkning på kvalitet og likebehandling i tjenesten. Dybdeintervjuer med helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten viser at de til tider opplever å komme i skvis mellom motstridende krav. Disse utfordringene var i enkelte tilfeller knyttet til noen av styringsverktøyene, men langt fra alltid. En studie av Prioriteringsrådets anbefalinger konkluderer med at rådet har vist til myndighetenes prioriteringskriterier i sine begrunnelser, men har ikke brukt kriteriene på en systematisk eller konsekvent måte. Det er også gjennomført flere filosofiske, normative analyser med relevans for prioriteringsfeltet. Her kan blant annet nevnes operasjonalisering av begrepet «lik tilgang», diskusjoner av forholdet mellom sosial helseulikhet og medborgerskap innenfor rammene av profesjonalisme, skjønnsmyndighet og rettslige reguleringer og om rettsliggjøring kan fremme likebehandling i helsetjenesten. Prosjektets modul-overskridende bokprosjekt setter søkelyset på innholdet i, hensikten med og samspillet mellom ulike instrumenter samt andre faktorer som påvirker prioriteringene som finner sted i helsesektoren. Forskningsresultatene fra dette prosjektet kan bidra til bedre styring i tråd med de overordnede målsetninger om at befolkningen i Norge skal ha lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet.

Prioritization and distribution of healthcare services represent multiple challenges to welfare systems. This study uses multidisciplinary and empirically grounded analysis of how prioritization and distribution of healthcare services is regulated, and ex plores the regulation of prioritization of healthcare services by means of legal, political, economic, administrative and professional instruments. What is the specific content and purpose of the different instruments regulating distribution and prioritiz ation of healthcare services? Do they produce similar interpretations of relevant concerns, clinical outcomes and coherent concepts of fairness? To make comparisons possible, the researchers focus on cardiovascular medicine with a particular attention on the distributive impact on elderly and socioeconomic disadvantaged patients: Module 1) Legal analysis of the legal sources and framework regulating access to and distribution of specialist healthcare services, including cardiovascular examinations and t reatment, and empirical analyses of how different actors interpret and apply the legal regulation. Module 2) Empirical and normative investigation of political, bureaucratic and professional instruments in general and in the particular field of cardiov ascular medicine. Module 3) Comparison and integrated analysis of how the various regulating instruments interplay with each other and function as a whole, and how they facilitate fairness in healthcare prioritization and distribution. The consortium pa rtners and the international board represent a broad range of expertise and disciplines (law and human rights, philosophy, political science, anthropology and medicine). Methodology from law, social sciences, health economics and philosophy will be utiliz ed, and the project will benefit from empirical as well as normative approaches and analytical frameworks.