Nærings PhD ifm Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimized post-smolt production

Atlantisk laks er den viktigeste oppdrettsarten i Norge og den overveiende delen av produksjonen skjer i åpne merder i sjøen. Lakselus, rømning og tap i produksjonsperioden i sjøen begrenser videre vekst i næringen. I lukkede oppdrettssystemer er oppdrettsfisken skjermet fra det naturlige miljøet av en fysisk barriere. Dette kan være lukkede anlegg på land med resirkulering av vannet, eller lukkede anlegg i sjø. Bruken av slike anlegg for å redusere tiden fisken er i åpne merder kan bidra til å løse utfordringer med videre bærekraftig vekst i næringen. Det er fortiden stort interesse bland næringsaktører å teste slike anlegg til produksjon av post-smolt, det vil si sjøvannstilvendt laks, opptil 1 kg. Det er imidlertid mangel på kunnskap om hvilket miljø post-smolt ønsker i lukkede anlegg. Målet med prosjektet er å framskaffe ny innsikt i betydningen av viktige faktorer i oppdrett for prestasjonene og velferden til post-smolt laks, både i sjø- og landbaserte lukkede anlegg. For å oppnå lønnsomhet i lukkede anlegg i sjø, bør fisketettheten være høyere enn dagens regelverk for tradisjonelle nøter, 25 kilo fisk per kubikkmeter vann (kg/m3). En høy tetthet gir redusert investerings kostnad, men om dette skal gi effekt på produksjon kostnad forutsettes det at fiskens velferd og ytelse ikke blir skadelidende. For å avdekke hvilke grenser som gjelder ble fem tettheter (25, 50, 75, 100 og 125 kg/m3) undersøkt i et forsøk med gjennomstrømmende sjøvann i en periode på åtte uker. Vi fant at i lukkede anlegg i sjøen kan fisketettheten økes til 75 kilo fisk per kubikkmeter vann (kg/m3) uten at dette går ut over velferd hos post-smolt laks. Faktisk, kan tettheter rundt 75 kg/m3 vare optimalt for velferden sammenlignet med både lavere og høyere tettheter, siden det høyeste uttrykket av gener i hjernen som er viktige for kognitive responser og hukommelse ble observert ved 75 kg/m3. Å fastslå det spesifikke vannforbruket til post-smolt vil også i stor grad bestemme design og dimensjonering av lukkede systemer i sjøen. I lukkede anlegg i sjø hvor vannet ikke resirkuleres, bør vannforbruket ligge over 0.3 liter per kilo fisk per minutt. Lavere vanngjennomstrømning fører til fysiologiske regulatoriske responser på forhøyet karbondioksidinnhold i vannet som er energikrevende. I prosjektet har vi også identifisert flere markører som, når de kombineres med en akutt utfordring, gjennomgående avdekker forutgående miljøforhold, og dermed kan brukes til å forutsi fiskens tilpasningsevne og muligheter for å forholde seg til endringer i oppdrettsmiljøet. Den optimale strategien for oppdrett av post-smolt i landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) med tanke på salinitet og strømhastighet er ikke kjent. Trening gjennom økt strømhastighet har vist seg vare positiv for tidligere livsstadier av laks. I en langtidsstudie med fiskestørrelser fra 70 til 800 gram holdt vi post-smolt i tre forskjellige RAS ved ulike saliniteter (12, 22 og 32 ppt) og utsatte dem for moderat (~1 kroppslengde/sekund) eller lav (~0.3 kroppslengde/sekund) strømhastighet. Resultatene viser at en saltholdighet omkring fiskens egen (12 ppt) og moderat trening har positiv effekt på vekst, fôrutnyttelse, velferd og overlevelse hos post-smolt. Kunnskapen som er oppnådd i dette prosjekt vil bidra til en optimalisering av produksjonen av post-smolt laks i lukkede systemer på land og i sjøen.

Prosjektet er et industriledet utviklingsprosjekt som drives med støtte fra NFR 217502/E40. Prosjektet har flere industriaktører. Foruten Marine Harvest Norway er Smøla Klekkeri og Settefisk og Grieg Seafood med. Etter at NFR søknaden ble innvilget har og så Lerøy Seafood Group, Linga Laks og erko Settefisk kommet med som assosierte industripartnere. Et bredt forskningsmiljø ledet an av Nofima og Univeristet i Bergen deltar. Gjennom å kombinere eksperimentelle studier og pilotutprøving av semi-lukkede el ler resirkuleringsteknologier, ønsker en å få svar på prosjektets hovedmål.