Female Empowerment in Eastern DRC: A PRIO-ICART Partnership

Den demokratiske republikken Kongo (DRC) har blitt kalt et av de farligste stedene i verden å være kvinne. Dette prosjektet har fokusert på å forstå hvordan man kan forbedre situasjonen for kvinner i Øst-Kongo, et område med massive nivåer av seksuell og kjønnsbasert vold (SGBV). Prosjektet er basert på et samarbeid mellom Institutt for fredsforskning (PRIO) og International Centre for Advanced Research and Training (ICART), et felles initiativ fra Panzi sykehus, Panzi Foundation DRC og Université Evangelique en Afrique (UEA) i Bukavu, DRC, som formelt ble grunnlagt i 2014. Prosjektet har to hoveddeler: (1) å bygge opp lokale forskningskapasiteten gjennom workshops og intensiv opplæring av lokale forskere i temaer som forskningsmetodikk og vitenskapelig publisering, særlig for kvinnelige forskere; (2) å undersøke hvordan overlevende fra SGBV kan gis myndighet og reintegreres i samfunnet gjennom sosioøkonomiske støtteprogrammer og forstå kjønnsrelasjoner i området mer generelt. Vår metodiske tilnærming kombinerer undersøkelser og kvalitative intervjuer. Siden det innledende prosjektmøtet i januar 2014 har PRIO-teamet og en rekke assosierte eksperter organisert årlige workshops og undervisningsopplegg i Bukavu med mål om å styrke den lokal forskningskapasiteten. Temaene har strukket seg fra kvalitative og kvantitative metoder, survey metoder, bruk av statistisk programvare R, bruk av GIS-programvare, tematiske kurs om FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 og konfliktrelatert seksuell vold, samfunnsfaglig forskningsdesign, akademiske litteratursøk og vitenskapelig publisering. Forskningsdelen av prosjektet har hovedsakelig fokusert på konsekvenser av støtteprogrammer for overlevende fra SGBV og andre sårbare befolkningsgrupper, og spesielt kvinner. I regi av Panzi Foundation DRC og Panzi sykehus finnes det nå fem støtteprogrammer for kvinner som har overlevd SGBV. ICART har produsert en rapport med detaljert informasjon om de enkelte programmene og har dessuten skrevet en rapport som kartlegger relevante demografiske og sosioøkonomske bakgrunns-karakteristika for Sør-Kivu-provinsen. Basert på disse rapportene har vi utviklet kvalitative intervjuguider og ICART-teamet har gjennomført dybdeintervjuer og fokusgrupper med en rekker kvinner som har overlevd SGBV på ulike steder i Sør-Kivu. Vi ble enige om å fokusere spesielt på tre konkrete støtteprogrammer, hver med ulike tilnærminger til å bistå SGBV- overlevende: "Dorcas Rurale", "Ushindi", og "City of Joy". Vi har gjennomført to spørreundersøkelser. Den første dekker om lag 1.200 kvinner i Sør-Kivu (hvorav ca. 75% har vært igjennom et støtteprogram og ca. 36% hadde opplevd SGBV) I tillegg har vi gjennomført en mindre spørreundersøkelse med 180 kvinner, alle deltakere på programmet «City of Joy», som er et intensivt 6 måneders program. Deltakerne ble intervjuet både ved oppstart og fullføring av programmet. Kort oppsummert viser våre funn at støtteprogrammer har en klar positiv effekt når det gjelder hvordan SGBV-overlevende oppfatter forbedringer i egen økonomiske situasjon. Resultatene er mindre klare når det gjelder hvorvidt støtteprogrammene har bidratt positivt til økt sosial inkludering av kvinner som har overlevd seksuell vold i samfunnet. En implikasjon av disse funnene er at støtteprogrammer kan dra nytte av å involvere kvinnenes familier og lokalsamfunnet i større grad for å bidra til økt sosial inkludering av SGBV-overlevende. Forskningen i prosjektet har blitt planlagt, gjennomført og formidlet gjennom tett samarbeid mellom forskere basert i Norge og Kongo. Vårt mål er at resultatene fra prosjektet kan brukes av politikere og frivillige organisasjoner til å sette opp mer effektive programmer for å styrke kvinners stilling og hindre SGBV i fremtiden. Prosjektet genererer kunnskap innen et felt av avgjørende betydning globalt og for Norge sin bistandspolitikk, og erfaringene fra prosjektet kan også være relevant utover den kongolesiske sammenheng. Resultater fra prosjektet har blitt presentert på møter med ulike aktører i Øst-Kongo (representanter fra støtte-programmene og representanter fra ulike organisasjoner og policy-miljøer) og på akademiske konferanser i DRC, Norge, Østerrike, Belgia, Italia og USA. Foreløpig er en akademisk fagfellevurdert artikkel publisert, og tre artikler er på vei (en er til vurdering hos et tidsskrift og to er straks klare for innsending). I tillegg har vi produsert to kortere «policy briefs», som oppsummerer funnene våre for et ikke-akademisk publikum. (Disse er tilgjengelige på engelsk og fransk på prosjektets hjemmeside: https://www.prio.org/Projects/Project/?x=1094). De fleste av de nevnte publikasjonen er produsert av PRIO og ICART-forskere i felleskap.

The Democratic Republic of the Congo (DRC) has been named one of the most dangerous places in the world to be a woman. This project focuses on improving the situation for women in eastern DRC, a region with massive levels of sexual and gender-based violen ce (SGBV) against the civilian population. The project is based on a partnership between the Peace Research Institute Oslo (PRIO) and the International Centre for Advanced Research and Training (ICART) which is a recent collaborative initiative between re searchers from the Panzi Hospital, Panzi Foundation DRC, and the Université Evangelique en Afrique in Bukavu, DRC. A key component and separate work package (WP1) is devoted to building local research capacity through intensive training of ICART resear chers. The thematic research foci of the project are covered by two additional work packages (WPs 2 and 3) capturing key challenges for women in the eastern DRC as well as major R&D challenges and knowledge gaps, as identified by the Congolese partner and a review of the relevant literature: The empowerment and reintegration of SGBV survivors and the impact of conflict on domestic violence and gender-roles. The project takes a multi-method approach providing new qualitative data from interviews and grou p discussions, as well as quantitative survey data. The collected data will be combined with existing disaggregated data from PRIO on geographical factors and violence events in the DRC. Research will be carried out and disseminated through close collabor ation between researchers based in Norway and DRC. It is our ambition that the research findings from the project can be used by policy-makers and NGOs to set up more efficient programs to empower women and prevent SGBV in DRC in the future. The project will generate knowledge within a field of critical importance globally and for Norway's development aid policy, and lessons from the project may also be transferable to other settings beyond the Congolese context.