Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Adaptive management: Is there a golden toolbox hidden behind a buzz word and a utopian panacea?

Alternativ tittel: Adaptiv forvaltning: Finnes det en gylden verktøykasse gjemt bak et slagord og en utopisk mirakelkur.

Tildelt: kr 4,4 mill.

Hovedmålet med ADMAN har vært å rette oppmerksomheten mot adaptiv forvaltning i villreinfjellet. Trender internasjonalt og i Norge går i retning av maktoverføring fra sentrale til lokale myndigheter, det skal være økt satsning på lokal næringsutvikling, forvaltningen skal være kunnskapsbasert og dette skal skje i prosesser med bred medvirkning. En vanlig definisjon av adaptiv forvaltning er en dynamisk styringsprosess som integrerer bruk og vern, og som involverer alle rettmessige interessenter i forvaltningsplanarbeidet. Bruk er forstått som direkte ferdsel og bruk av fjellet til lokal næringsutvikling. Vi har i prosjektet både belyst ulike sider som er viktig for rammen av adaptiv forvaltning knyttet til lokalsamfunn, ferdsel og forstyrrelse av villrein, og vi har sett på konkrete case av adaptiv forvaltning i villreinområdene Snøhetta og Rondane. Vi har sett nærmere på muligheter og begrensninger ved overføringen av forvalteransvar til lokale styresett. Det er avgjørende at adaptive forvaltningsprosesser i stor grad forankres i eksisterende planer og at lokal næringsutvikling er godt representert. Målet med adaptive prosesser i villreinfjellet er å redusere negative effekter av menneskelig aktivitet. I Norden er det mer enn 60 vitenskapelige arbeider som omhandler effekter av menneskelig aktivitet på villrein eller tamrein. Problemet i mange av disse studiene er at infrastruktur (veg, jernbane, kraftlinje osv.) er behandlet som en konstant størrelse uten å inkludere den dynamiske bruken. Nyere radiomerking med GPS metodikk som følger flokkene hele året over hele arealet, gir helt nye muligheter for mer presist å se på effekter av arealinngrep. Vi har vist hvordan reinens arealbruk reduseres sterkt i områder med økende tetthet av veger, hytter, vannkraftinngrep, og andre typer infrastrukturer. Reinens tilbøyelighet til å krysse en sti reduseres suksessivt med økende trafikk på stien. Selv om disse generelle resultatene er signifikante på nasjonal skala, har vi også vist at effektene er avhengige av områdets spesifikke forhold, og generaliseringer kan være problematiske. Uansett forbehold, det å redusere eller øke mengde eller tilgang til infrastruktur, er det viktigste tiltaket som kan endre bruken i et område, så lenge man skal unngå kontroversiell bruk av lovbestemte forbud og påbud. Vi har beskrevet hvordan ulike tiltak i verktøykassa for å håndtere ferdsel virker inn på ulike typer brukere av villreinfjellet. Lokale brukere er mer fleksible i arealbruken, og aksepterer endringer i infrastrukturen bedre enn de tilreisende besøkende som i stor grad er knyttet til infrastruktur. De lokale er sterke motstandere av arealrestriksjoner som begrenser deres handlefrihet. Denne kunnskapen er viktig inn i adaptive prosesser, fordi den setter rammen for hva som er mulig å få til av løsninger. Hovedprinsippet for å håndtere folk i villreinfjellet er å begrense bruken i sårbare områder med å nedlegge eller redusere bruken av infrastruktur, samtidig som man bygger opp attraktiv infrastruktur i randområdene. Vi har i prosjektet studert et sett metoder for registrering av ferdsel, både for å dokumentere situasjonen som grunnlag for å iverksette tiltak og for å overvåke videre utvikling etter at tiltakene er iverksatt. Kunnskap om ferdsel er avgjørende inn i en adaptiv prosess, sammen med kunnskap om villreins arealbruk og lokalsamfunnet. Adaptive prosesser er internasjonalt blitt heftig diskutert. Litteraturen viser at det er mange forklaringer på at man ikke har lyktes med adaptive prosesser. Vi har beskrevet fallgruvene knyttet til en rekke faktorer. Snøhetta er området med størst mulighet til å studere samarbeidet om adaptive løsninger for å forvalte villreinen, menneskelig bruk og lokalsamfunn. Her var det stor usikkerhet om situasjonen på grunn av kunnskapsmangel, det var store konflikter mellom en del aktører og det var store endringer på gang på hvordan man bruker, verdsetter og forvalter landskapet. Til tross for at det ble etablert en bredt sammensatt aktørgruppe, kunnskapen om faktorene i området er stor, og området gir store fordeler tilbake til aktørene, er det vanskelig å etablere et handlingsrom med tiltak og anbefalinger. En kan spørre seg om aktørene har brukt det de har lært til å forbedre den måten de selv opererer i landskapet på? Det er alltid en fare for at forholdet mellom aktørene utvikler seg til å bli vinnere og tapere, med det resultat at økologiske systemet degraderes. Vi ser at en viktig forutsetning for adaptiv forvaltning er at tiltakene som iverksettes må være reversible hvis de ikke får den tiltenkte effekt. I praksis vil ikke bare fysisk endringer i landskapet være vanskelig å reversere, men også i stor grad praksiser og institusjonelle rammer for aktiviteten. Et godt eksempel på dette er skyttelbussen til Snøheim. Konklusjonen er at adaptive forvaltingsprosesser er krevende. Vi har beskrevet noen punkter for hva som må være til stede for å kunne lykkes.

This project aims clarifying the too often misunderstood and misused concept of Adaptive Management, AM, and at identifying key-factors granting its optimal use in real-case integrated management strategies of wildlife and land-use at both local and natio nal scales. By reviewing different strategies adopted during more than 50 years of management of the last wild mountain reindeer populations, we will identify key ecological, societal and policy factors associated with successes and failures of AM strateg ies. We will provide concrete guidelines for an optimal choice and cost-effective use of different management strategies, based on socio-ecological settings. We propose the following three work packages tightly integrating ecology and social sciences, aim ing at: (1) Learning from past experiences by reviewing successes, failures and associated causes at both the national scale and within 52 previously defined Focal Areas, where particularly high levels of human-wildlife conflicts have been identified; bas ed on these results, we will provide concrete guidelines for an optimal cost-effective use of different management strategies for the integrated management of wildlife populations and landscapes. (2) Setting-up and testing robust alternative AM strategies to minimize current reindeer-human conflicts in Focal Areas under different scenarios; to reach this aim we will adopt rigorous experimental settings to test for alternative mitigation options, within the AM framework, and we will use an impressive datas et from 250 GPS-monitored reindeer together with spatio-temporal tracking data on hikers and hunters in mountain ecosystems. (3) Establish a long-needed User Forum gathering social scientists, ecologists and decision-makers to identify jointly and at an e arly stage management issues, exchange data through advanced platforms, and develop from an early-stage commonly accepted research and management goals and approaches.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling