Sexual and Reproductive Rights (SRR) Lawfare: Global battles over sexual and reproductive rights, driving forces and impacts

Prosjektet Sexual & Reproductive Rights Lawfare: Global Battles har analysert den globale politiske kampen om seksuelle og reproduktive rettigheter (SRR). En internasjonal, flerfaglig forskergruppe (jus, samfunnsvitenskap, psykologi) har brukt ulike metoder (kvalitative, kvantitative, eksperiment og maskin-læring) for å undersøke forskjellene på SRR konflikter som tas til domstolene (lawfare) og de som spilles ut i politiske kanaler. Målet har vært å forstå både driverne av SSR lawfare og de politiske, holdningsmessige og materielle konsekvensene. Projektet har vist at rettigheter knyttet til reproduksjon og til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk (for lesbiske, homofile, bifile, trans, intersex og queer/LHBTIQ personer) har enorm - men varierende - politisk sprengkraft. Abort, kriminalisering av homofili, likekjønnet ekteskap og skifte av juridisk kjønn er tema i valgkamper og koalisjonsdannelser, de føres for domstoler i alle verdensdeler og vi har sett raske skifter i holdninger, politikk og rettstilstand. Men mens abort den store striden I Latin-Amerika, er det homofili i Afrika. Noen land har en gradvis, liberal eller konservativ, utvikling, i andre land følges liberalisering av politisering og tilbakslag (backlash). De siste årene er homofili avkriminalisert i India, Angola og Botswana, og abortlover liberalisert i Irland, Chile og Mexico. Samtidig vinner SSR-motstandere terreng i mange land, ofte i allianse med høyrepopulister (Brasil, Polen, USA). I Uganda er lovforslaget om døds-/livstidsstraff for homofili, fra 2009 og ble avvist av høyesterett i 2014 stadig aktuelt. SRR forkjempere bruker oftere domstolene mens anti-SSR aktivister fokuserer mer på politiske kanaler, men vi ser også det motsatte: anti-abortaktivister i Skandinavia tar spørsmålet om reservasjonsrett til domstolene, mens pro-abortkampene i Irland og Argentina har vært ført i demokratiske prosesser med bred deliberasjon (hvor medl. av prosjekt-teamet har bidratt med ekspertise) Ved å bruke prosjektets Lawfare-rammeverk til å analysere ulike case og se dem opp mot databasen av rettsaker, blir det tydeligere hvordan aktørenes mulighetsstrukturer (opportunity structures/OP) former deres strategier:Både pro- og anti- SRR aktører bruker domstolene primært når de mangler politisk og folkelig støtte (lukket politisk og sosial OP). Men hvis det er en åpen rettslig OP og/eller SRR-aktivister har tradisjon/erfaring for rettsmobilisering og egnede ressurser (f.ex Costa Rica, Colombia) er domstolsprøving attraktivt også med en relativ åpen sosial/politisk OP, enten som hovedstrategi ellersom del av et bredere mobiliseringsrepertoar. Dette gjelder særlig for pro-SSR aktører, som lettere finner støtte i internasjonal rett og liberale rettstatsverdier og som ofte har begrenset sosial og politisk mobiliseringskapasitet. Anti-SRR siden har vanligvis større sosial og politisk mobiliseringskapasitet, bl.a. gjennom sterk forankring i trossamfunn og gode muligheter for politiske allianser. De har ofte også holistiske, langsiktige strategier for å endre grunnleggende samfunnsstrukturer, inkludert (kjønnsideologiske) domstoler og skoleverk. De siste årene er det mange steder formet allianser mellom anti-SRR aktører og høyre-populistiske partier (Brasil, USA, Polen, Ungarn). Disse deler en anti-liberal agenda. I Afrika ser vi allianser mellom kirker og autoritære ledere som populistisk mobiliserer politisk støtte rundt afrikansk tradisjon og heteroseksuell maskulinitet. Og mens politiske ledere som ønsker pro-SRR reformer i konservative kontekster, gjerne forsøker å gå «under radaren» er politisering av SRR et sentralt virkemiddel og mål for anti SRR-aktivister og anti-liberale politikere, noe som gjør disse alliansene spesielt potente. Når det gjelder konsekvenser av SSR lawfare, undersøkte prosjektet bl.a. hypotesen om at liberaliserende reformer i konservative samfunn fører til mot-mobilisering og backlash, særlig om de kommer via domstolene. Noen av case-studiene gir støtte til backlash-hypotesen, bl.a. i Uganda, hvor det var det pro-LGBT dommer i forkant av politiseringen av homofil. Samtidig ser vi like sterk LGBT-politisering i land uten slike rettssaker (Zimbabwe, Tanzania, Gambia). Andre afrikanske land med liberale reformer, både via lovgivning og dommer (Sør-Afrika, Mosambik) har fått en mer liberal opinion i etterkant. I India, hvor høyesterett avkriminaliserte homofili i 2018, og de siste årene har tillat svært sene aborter, viste 2019-valget ingen tegn på politisering. Det som driver politisering/backlash ser primært ut til å være maktsøkende anti-liberale politikere som får politisk kraft og retning i allianse med kirker og andre (nasjonale og internasjonale) anti-SRR aktører, i situasjoner hvor det er potensial for å aktivere (latente) anti SSR-holdninger. Selv om liberal SSR lawfare ikke trigger backlash, kan det legge press på domstolenes uavhengighet.

Outcomes: - improved understanding of dynamics and effects of politicized legal contestation (lawfare) through conceptual, theoretical and methodologic development, and interdisciplinary analysis of previously understudied contexts - networks of senior and junior scholars and practitioners, spanning Europe, the Americas, Africa and India, and law, health- and social sciences - capacity-building for younger scholars, and scholars from the global south (co-authorship, networks, Bergen Exchanges, 'Effects of lawfare' PhD course) - sparking new, related projects - the project has also contributed to capacity-building for target groups of uses, including (judges, activists, and policymakers) though targeted symposia, and participation in project seminars and the Bergen Exchanges Impacts: Project participants have contributed as experts to abortion law-reform processes in Latin-America and been central litigation processes to advance sexual and reproductive rights in India and Africa.

This project explores the consequences of court-centered legal mobilization in the normatively charged and hotly contested battles sexual and reproductive rights (SRR-lawfare). The project seeks to understand how the effects of lawfare are linked to its n ature and causes, within broader institutional, political dynamics, social and cultural contexts, and thereby advance (conceptually, methodologically and empirically) the broader field of socio-legal studies concerned with law and social transformation. The project will examine SRR lawfare through a rigorous comparative study of battles over abortion and LGBTI rights in thirteen countries (Argentina, Colombia, Costa Rica, Germany, Mexico, Nepal, Norway, Philipines, Poland, South Africa, Uganda, Uruguay a nd USA). The case selection was predicated on identifying a sample of countries in which courts validated progressive, conservative, or no lawfare; a mixture indicates that there have been progressive and conservative decisions. The cases will be analysed within a common framework, testing the same hypotheses and using a mixed quantitative-qualitative methodology. This will enable systematic comparative analysis of the causes and effects of SSR lawfare, based on structured thick descriptions and quantitat ive data. The project topic is of major social importance. How judicialization of such moral legal battles affect attitudes and social conflict dynamics, and the social legitimacy of the legal institutions dealing with them, are of urgent concern. Effect s of lawfare on SRR also deserve special attention on account of the potential implications for gender relations, the dignity, health, autonomy and wellbeing of vulnerable groups, and for social policy, particularly healthcare, education, public finance, civil law and family law. The project will be anchored at the Department of Comparative Politics, UiB, strengthening current research activities at the department and promoting its internationalization