Armed Conflict and Maternal Health in Sub-Saharan Africa

En evaluering av FNs tusenårsmål foretatt halvveis i perioden konkluderte med at måloppnåelsen på punktet om mødrehelse er en regional og global skandale. Et av FNs bærekraftmål er å redusere den globale mødredødeligheten til mindre enn 70 per 100,000 levendefødte innen 2030. Situasjonen har bedret seg noe de siste årene, men fremgangen er fremdeles beskjeden, spesielt i Afrika sør for Sahara (SSA). Oddsen for at en kvinne i SSA vil dø av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel i løpet av livet er én av 20 i forhold til én av 6250 i den industrialiserte verden. I en region der de fleste land har opplevd væpnet konflikt siden slutten av den kalde krigen kan høy mødredødelighet delvis skyldes væpnede konflikter. Dette argumentet finner støtte i nyere globale studier som rapporterer høy overdødelighet for kvinner i forhold til menn under og umiddelbart etter konflikt. Hovedmålet med dette prosjektet er å bidra til å forstå hvordan konflikt påvirker mødrehelse og hvordan man kan forbedre mødrehelse i land som nettopp har opplevd konflikt, noe som er avgjørende for utformingen av humanitær politikk på dette området. Vi har studert hvilke faktorer som påvirker mødrehelse i post-konflikt samfunn, slik som svangerskapsomsorg og profesjonell fødselshjelp, med det mål å identifisere de mest effektive intervensjonsstrategiene. Vi har benyttet lokale (subnasjonale) konfliktdata for å undersøke lokale effekter av konflikt på ulike indikatorer for mødrehelse, og vi undersøker effekten av bistand. Prosjektet kombinerer statistisk analyse av eksisterende data, slik som nasjonale spørreundersøkelser og geografiske konfliktdata. Vi har også foretatt feltarbeid i Burundi, Kongo, Liberia og Uganda, hvor vi blant annet har intervjuet kvinner og helsepersonell om barrierer med hensyn til tilgang på mødrehelsetjenester. Mens mange studier utelukkende fokuserer på de direkte virkningene av konkrete tiltak for å bedre mødrehelse slik som for eksempel familieplanlegging, har vi også vurdert de indirekte effektene av politiske, sosioøkonomiske og kulturelle forhold. Prosjektet er det første systematiske forsøket på å studere faktorer som påvirker mødrehelse i post-konflikt samfunn på lokalt (subnasjonalt) nivå. Prosjektet har arrangert to workshops i Oslo, en i Addis Ababa, en i Kampala og en i Washington DC. I tillegg har prosjektets medlemmer bidratt med en rekke presentasjoner og foredrag i ulike fora i blant annet Australia, Belgia, DR Congo, Norge, Storbritannia, Sverige, Uganda, USA og Tyskland. Vi har ved prosjektslutt publisert 14 artikler i vitenskapelige tidsskrifter som for eksempel BMC Pregnancy and Childbirth, Demography, Conflict Management and Peace Science, Political Geography, og World Development, mens flere andre er til fagfellevurdering. Mens størstedelen av studiene ser på hvordan konflikt og kriser, og bistand påvirker tilgangen til og bruken av helsetjenester har vi nå også tilrettelagt et stort antall surveys hvor vi benytter informasjon om respondentens søstre til å foreta en mer direkte test av i hvilken grad væpnet konflikt i nærområdene påvirker mødredødelighet. Hovedsakelig finner vi en klar forsterkende lokal effekt av konflikt på risikoen for mødredødelighet i Afrika sør for Sahara.

-

A midway review of the UN Millennium Development Goals concluded that maternal health remains a regional and global scandal. The most recent years have seen some improvements, but progress is still slow, particularly in Sub-Saharan Africa (SSA). The odds that a woman in SSA will die from complications related to pregnancy and childbirth is one in 20 compared to one in 6,250 in the developed world, resulting both from high fertility and maternal mortality rates. In a region where the majority of countries have experienced armed conflict since the end of the Cold War, the poor performance may in part be due to detrimental effects of armed conflicts on maternal health. This is supported by recent global studies reporting high female excess mortality during a nd immediately after conflict. This project aims to increase our knowledge of how armed conflict impacts maternal health, and how to improve maternal health in post-conflict societies, which is crucial for formulating humanitarian policies to improve wome n's health after conflict. We use disaggregated conflict data to investigate local effects of civil war on health indicators. This allows us to assess various measures of maternal health, account for contextual factors, and consider potential diffusion ef fects of poor maternal health into neighboring regions. Finally, we study the determinants of maternal health in post-conflict societies to identify the most effective intervention strategies. Attempting to ameliorate conflict-related biases in health dat a, we use methodological triangulation combining statistical analysis of secondary data from sources such as national survey data with qualitative analysis through fieldwork. While many studies focus on direct effects of interventions, like the provision of obstetrical care, we also consider political, socioeconomic, and cultural factors. This is the first systematic attempt to study how interventions affect maternal health post conflict at the subnational level.