Between Worlds and Knowledges: The Liminal Life of Adrian Jacobsen

Hva karakteriserte tidlig etnografisk samling og hva innebar overgangen fra amatør-etnografi til antropologi som profesjonalisert vitenskap? Hvilke praksiser besto tidlig etnografisk samling av og hva kan en undersøkelse av disse praksisene fortelle oss om betydninga de fikk for urfolk selv? Med disse perspektivene som utgangspunkt har jeg studert virksomheten til væreiersønnen og ishavskipperen (Johan) Adrian Jacobsen (1853-1947) fra Risøya utenfor Tromsø som fra 1870-tallet lenge var en svært suksessrik og internasjonalt anerkjent etnografisk samler. Betegnende nok for denne fasen av faget, samlet ikke bare Jacobsen gjenstander. Han formidlet også urfolk til levende etnografiske utstillinger. Inspirert av Bruno Latour og Isabelle Stengers teorier og med begrepet «oversettelse» som verktøy, har jeg kunnet identifisere interessante utviklingstrekk og viktige endringer i etnografiens tidlige historie. På bakgrunn av Jacobsens egen dokumentasjon har jeg dessuten kunnet avdekke motivasjonen og erfaringene til mange av urfolkene Jacobsen samlet fra og rekrutterte til levende etnografiske utstillinger. Samlet bidrar dette til at et mer nyansert bilde av etnografisk samling og levende etnografiske utstilling framtrer enn det som har vært tilfellet i mange postkoloniale tilnærminger. Et forskningsopphold i British Colombia resulterte i ny kunnskap og til at viktige kontakter ble knyttet. En workshop i Tromsø med bidragsytere fra Norge, Tyskland, Canada og USA resulterte i manuset til en antologi (Trader of Traditions: Johan Adrian Jacobsen as Collector of People and Things, forthcoming). Funnene fra forskninga ble ellers formidlet gjennom foredrag jeg har holdt i Norge og British Columbia og bidrag til norsk og tysk media gjennom kronikker, intervju, blogg og dokumentaren «Captain Adrian» som Polarfox i Tromsø har under produksjon. Sommeren 2018 åpnet dessuten ei vandreutstilling på Polarmuseet basert på min forskning og som jeg selv har kuratert (Storm og stilla: Adrian Jacobsens etnografiske bedrifter). Utstillinga inneholder et lydverk som det seinere skal lages LP plate av (Noah Angell, For the good wind).

The main topic of this project is the history of Norwegian traveler and collector (Johan) Adrian Jacobsen (1853 -1947), one of the most remarkable characters in the nineteenth and early twentieth-century world of ethnography and ethnographic exhibitions. Without any formal training or academic position, "Captain" Jacobsen, as he was referred to, became an important collector for museums in Europe and the United States. He also became a major actor in the exhibition of living peoples in zoological gardens and folk shows by assembling at least six indigenous troupes for the German animal dealer and zoo purveyor Carl Hagenbeck: Inuit from Greenland (1877), Sami from Norway (1878 and 1926), Inuit from Labrador (1880), Nuxalk from the American Northwest Coast (1885) and Oglala-Sioux (1910). Jacobsen's collecting career unfolded at the threshold between amateur ethnography and professional anthropology, and the rise of the latter eventually disconnected him from scientific and museum establishments that earlier had praised him as the "prince of collectors". The first objective of this project is to explore Adrian Jacobsen's role as collector and cultural broker and to examine how his richly documented activity also may shed light on the issue of indigenous agen cy in the world of collecting and living display. The second objective is to use his career as a case for investigating the relationship between popular/amateur activity and disciplinary scholarship and to explore the dynamics and constraints of disciplin ary formations.