From a Curse to a Blessing? Transparency and Accountability in Managing High-Value Natural Resource Revenues

Naturressurser, som olje, edelstener og mineraler, er en kilde til store inntekter som ofte uten garantier gir grobunn til klientifisering, nepotisme, og korrupsjon. Siden 1990-tallet har derfor det internasjonale samfunnet forsøkt å forbedre forvaltningen av naturressursinntekter ved å fremme åpenhet i ressursrike utviklingsland. Ofte har økt gjennomsiktighet blitt en forutsetning for lands mulighet til å skaffe investeringer, slette gjeld, få lån og bistand fra donorer, multinasjonale finansieringsinstitusjoner og utvinningsindustrien. Dette forskningsprosjektet har forsøkt (1) å fremskaffe robuste empirisk bevis for i hvilken grad initiativ knyttet til økt åpenhet i forvaltning av naturressursinntekter oppnår sine mål - det vil si, bedre forvalting av inntekter - og (2) å forstå hindringer i prosesser som skal lede fra økt utlevering av informasjon til bedre forvalting. Prosjektet kommer frem til fem hovedkonklusjoner. For det første fant ikke prosjektet robuste empirisk bevis som tyder på at initiativene for større gjennomsiktighet har betydelig forbedret forvaltning av naturressursinntekter. For det andre viser resultatene at det som er antatt å være en nøkkelforutsetning for gjennomsiktighetsprosessen - aktiv deltakelse av bedre informerte befolkning - ofte ser ut til å mislykkes allerede når relevant informasjon skal ut til befolkningen. For det tredje viser resultatene at det kan være en krevende prosess å endre folks handlinger og adferd slikt at de blir mer aktive i forvaltningen av naturressurser ved å ta i bruk økt informasjon om inntekter fra ressursutnyttelse. Slike endringer er krevende og forutsetter betydelig og vedvarende støtte og det er ikke sannsynlig at økt informasjon alene vil være nok for oppnå større endringer. For det fjerde fremstår en "illusjonen av åpenhet" som en viktig hindring for å skape gjennomsiktighet. Regjeringer og andre aktører mener i stor grad at prosesser er gjennomsiktige når informasjon er offentliggjort, uten å ta hensyn til at de som er tiltenkt informasjonen enten ikke mottar tilgjengelig informasjon eller at de ikke ser nytten av den informasjonen som er offentligjort. Et annet viktig hinder for effektiv åpenhet er at arbeidet for åpenhet baserer seg på urealistiske forventninger til folk som ansvarlige agenter som holder regjeringer og store selskaper ansvarlige for god naturresursforvalting. For det femte er åpenhet ikke nødvendigvis et gode i seg selv. Økt gjennomsiktighet kan i noen tilfeller ha en negativ effekt på allerede marginaliserte individer og grupper hvis informasjon som gjøres tilgjengelig i hovedsak brukes av grupper eller enkeltpersoner som allerede har en privilegert posisjon i samfunnet. Videre, i noen tilfeller brukes informasjonen av makthavere til å bygge tillit for slik å lette mistanke blant befolkningen. Økt informasjon kan dermed på en problematisk måte bidra til status quo, heller en å legge grunnlaget for nødvendige endringer.

TrAcRevenues team members have published 13 articles and 1 book chapter and have 7 other project publications (3 research blog entries, 2 policy briefs, 2 reports). The team members have given over 60 presentations at seminars, workshops and conferences, 8 of them having been directed to project's user groups. In addition, the members have 3 papers under review and nearly complete manuscripts exists for further 6 papers. Two more manuscripts and two policy briefs are under work. TrAcRevenues results have implications for donor and national policy in resource-rich developing countries. So far, the project has disseminated results to user groups through a policy brief on the EITI, policy briefings in Oslo June 2018 and in Accra April 2018, sharing results directly with the EITI Secretariat in Oslo, Norad and PIAC (Public Interest and Accountability Committee for petroleum revenue management in Ghana), and trough blogs.

The increase in demand and prices of most high-value natural resources over the past five decades has resulted in massive income gains for resource-abundant countries. Paradoxically, many of these countries have suffered from slow economic growth, weak po litical institutions, and violent conflict. This project focuses on transparency as a specific approach actively promoted by the international community and campaigning groups to temper the resource curse in countries riddled with crony capitalism, corrup tion, patronage, and conflict over resource revenues. There is limited theoretical foundation and empirical support for the proposition that transparency leads to more accountability in resource-rich developing countries. This project studies the extent to which increased transparency can help transform natural resource riches in developing countries into a blessing rather than a curse, with particular focus on two key existing transparency initiatives - Extractive Industries Transparency Initiative (EIT I) and trust funds. The main challenge the project faces is the inherent complexity of the topic and the involvement of several stakeholders in such initiatives. Each of the multiple actors have wide-ranging economic and political interests which often a re in conflict with each other or with the initiatives' objectives of increasing transparency and accountability. This is further compounded by the wide-ranging regulatory environments that can promote or inhibit such initiatives. Therefore, the project a ssembles a team of leading experts in economics, political science, geography, and law with backgrounds in field work, qualitative and quantitative methods, formal theory modeling, policymaking, and administration. The project will generate research and knowledge important to a range of users, including national and sub-national government agencies, local communities, NGOs, the private sector, and international organizations working in developing countries.