Integrated weed management to increase yield and profitability in forage production

Ugras i grasmark kan redusere grovfôravlinga og redusere eller øke fôrkvaliteten avhengig av mengde og hvilke arter som dominerer. Når enga blir eldre blir det mer ugras og behov for å brakke enga med kjemiske ugrasmidler (herbicider) og jordarbeiding (harving og pløying). Det er et mål i Norge at bønder skal ha kunnskap om og bruke integrert plantevern (IPV). Prosjektet har hatt som overordna mål å bidra til å utvikle IPV i grovfôrproduksjonen og finne kostnadseffektive strategier for ugrasbekjemping som gir høy grovfôravling med minst mulig bruk av plantevernmidler. Vi har i feltforsøk fra sør til nord i Norge undersøkt hvordan brakklegging, jordarbeiding, såmåter og ugrasmidler påvirket ugras, kløver og gras i gjenlegget og påfølgende engår. Avling, fôrkvalitet og lønnsomhet ble også estimert. I etablert eng var effekt av selektiv ugraskutting studert i både Norge og Sverige. Prosjektet kan også gi verdifull kunnskap for økologisk dyrking. Bruk av dekkvekst og ugrasmidler ga mindre ugras, mens bruk av rotorharv ga mer ugras enn pløying i to av tre felt, selv om det ble sprøyta med glyfosat før harving. I første engår ga rotorharv mindre grasavling enn pløying. Avlinga og ugrasmengden i første engår var lavere etter sommergjenlegg enn vårgjenlegg på et felt i nord, men ikke på felt lenger sør. I andre og tredje engår var det mindre forskjeller i årsavling mellom behandlinger. I et felt i Midt-Norge ga brakking med glyfosat om høsten høyere avling av korn sådd som dekkvekst påfølgende vår enn uten brakking, mens det året etterpå ikke var forskjell i grasavling. Brakking om høsten ga også mindre ugras om høsten året etter i gjenlegget enn andre behandlinger. For å estimere hvordan ugrasinnholdet påvirker fôrkvalitet og dermed økonomisk verdi på fôret, gjennomførte vi kjemisk analyse av dominerende ugras høsta på tre felt i Sørvest-, Midt- og Nord-Norge i 2015 og 2016. Kvaliteten i høymola, som fantes på alle felt, var svært lav i andre- og tredjeslått. Kvaliteten var heller ikke god i førsteslåtter, men her var plantene kommet kortere i fenologisk utvikling og var litt mer fordøyelige. Grovfôrmodellen og klimadata for de aktuelle høstetidene ble brukt for å estimere kvalitet i ugrasfri eng. Lønnsomhetsberegninger fra langvarige forsøk antyder at ugrassprøyting i gjenlegget ofte var lønnsomt og mest lønnsomt ved vårgjenlegg uten dekkvekst og minst med dekkvekst. Det var lite lønnsomt å brakke med glyfosat før gjenlegg seint om våren da en mistet avling i gjenlegget. Men brakking om høsten før vårgjenlegg hadde god lønnsomhet. Bruk av korn som dekkvekst var lønnsomt der kornet ble høstet som modent korn. Bruk av rotorharv konkurrerte med pløying kun på ett av tre felt. Sommergjenlegg var mer lønnsomt i sør og vårgjenlegg i nord, mens i Midt-Norge var det sprikende resultater. For å drepe gras og ugras blir det ofte brakka med glyfosat før jordarbeiding og såing. Feltforsøk viste at det er mulig å redusere glyfostdosen dersom en blandet med andre midler som Harmony og Starane XL for å bekjempe tofrøblada ugras som høymole. Selve pløyinga hadde også god effekt på ugraset i første engår. Men pløying og jordarbeiding stimulerte frøspiring av høymole på to felt. Effekten av brakkinga bli da mer kortvarig hvis ikke nyspirt ugras bekjempes i gjenlegget. Grasavlinga i første engår var lite påvirka av brakkestrategiene. Ulike ugrasmidler i gjenlegg med og uten korn som dekkvekst ble undersøkt i flere forsøk. Dekkveksten resulterte i kraftig reduksjon av dekning av ugras, gras og kløver i gjenleggsåret, mens i første engår var effekten mindre. Dersom dekkveksten var kraftig, ble avlinga redusert i første engår. Herbicidene ga kun sikre effekter på ugras og kløver der det ikke var dekkvekst; kløver ble som forventet skadet av noen herbicider, men det var lik effekt av herbicidene på ugraset. Avlinga i første engår ikke ble påvirka av herbicidene. I forsøk med ulike såmåter og såmengder med og uten korn som dekkvekst i Nordland hadde både tidlig og seint høstet dekkvekst rimelig bra effekt på ugraset, mens tørrstoffavlinga gikk opp ved økende grad av dekkvekst i anleggsåret. I første engår hadde dekkveksten derimot negativ virkning på tørrstoffavlinga, der utsatt høsting av dekkvekst i etableringsåret resulterte i mindre avling i første engår i forhold til eng som var etablert uten dekkvekst. I andre og tredje engår var dekkveksteffekten på avlinga borte. Kryssåing med redusert og vanlig såmengde ga betydelig mer avling enn vanlig radsåing. Det har blitt gjennomført flere forsøk med bruk av den selektive ugrasskjæreren CombCut for bekjempelse av høymole i etablert eng. Effekten av dette på høymole varierte fra god til mindre tilfredsstillende. Det er behov for mer kunnskap om teknisk innstilling og hvilke forhold i enga (kulturplante og høymole) som er optimalt for selektiviteten. Det var lovende at bruk av CombCut ikke reduserte grasavlinga. Kunnskapen fra dette prosjektet er verdifull å bygge videre på.

Virkninger av prosjektet er at prosjektdeltakerne har fått økt kompetanse om fornying av eng på ugras, grovfôravling, kvalitet og lønnsomhet og styrket samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Det har vært omfattende rådgiving til bønder i prosjektet. Vi har fått bekrefta at gamle råd fremdeles er gyldige, som at ugrasbekjemping i gjenlegget er viktig for å forsinke ugrasutviklinga i enga og betydningen av god agronomi (pløying og rotorharving med god presisjon, sprøyting ved optimale forhold, godt såbed). Nytt er det at dette har blitt bekrefta av lønnsomhetsberegninger. Bruken av glyfosat er omdiskutert og kan ved brakking reduseres ved å blande med andre ugrasmidler. Prosjektet har gitt verdifull kunnskap for integrert plantevern og økologisk dyrking. Dekkvekst kan redusere ugras og kryss-såing kan være gunstig i økologisk dyrking. Selektiv ugrasskjæring i grasmark kan nyttes i økologisk dyrking i stedet for herbicider. Det kreves imidlertid mer forsking før dette kan anbefales.

There is an aim in Norway to increase forage production. Weeds in grasslands can influence forage yield and quality in both directions depending on amount of weeds and weed species. The main objective in this project is to develop integrated weed manageme nt strategies that sustain high forage yields for livestock and involve minimal use of herbicides. We hypothesize that weed control strategies in the renewal phase will reduce the need of herbicides in the subsequent ley years and will lead to higher fora ge yields and profitability. This will be obtained in field trials in major forage producing areas in Norway to increase knowledge (i) how different methods for fallowing and seed bed preparation affects weed establishment in the seeding year and subseque nt ley period, (ii) how crop competitive ability, seeding methods and herbicides influence establishment of grass and clover and control of weed seedlings in the seeding year and how this impact first year ley yield, (iii) knowledge of innovative mechanic al measures for weed control in the ley years. Forage quality and economic return of different management strategies from the field trials will be estimated. The results will be disseminated to advisors and growers to increase knowledge and use of effecti ve and profitable integrated weed management strategies. The project will give valuable knowledge for organic production as well.