Economic Efficiency and Distribution in a regional perspective:Norwegian Fisheries (Reseracher project-BIONÆR)

-Prosjektet tar utgangspunkt i at utøvelsen av fiske er strengt regulert. Et viktig spørsmål er derfor om liberalisering og markedsorientering av regelverket kan representere ulike former for gevinster eller om det bare refererer til omfordeling hva utøvelsen av fisket. For å undersøke problemstillingene har vi fokusert på spesielt tre saksfelt;potensielle effekter i forhold til regelverket som regulerer bruken av ulike typer fiskeredskaper, hvordan liberalisering av regelverket for utforming av fiskefartøyer kan påvirke strukturen i fiskeflåten samt effektene av økt markedsorientering av kvoteregimet i form av økt omsettelig av kvoter. Basert på simulering av fisket etter torsk med ulike redskaper, indikerer funn at friere redskapsvalg kan innføres innenfor rammene av en bærekraftig ressursforvaltning. Ulike fiskeredskaper kan også ha ulikt energiforbruk pr fangstenhet samt ulik økonomisk effektivitet. Dette indikerer at økt valgfrihet mhp. fiskeredskaper, kan representerer ulike former for gevinster hva gjelder utøvelsen av fisket. Over tid har det også skjedd en liberalisering av regelverket som regulerer fartøystørrelse og kvoteregime. Vi finner at det har skjedd store strukturelle endringer i fiskeflåten. Det blir generelt færre og større fartøyer. Stadig flere fartøyer med kvotegrunnlag i kystflåten har fysisk størrelse som havfiskefartøyer. Dette betyr at skillelinjene mellom kyst- og havfiskefartøy reduseres. I løpet av det siste 10-året har det også vært en sterk markedsorientering av kvotergimet, i form av økt omsettelighet av fiskekvoter. Utviklingen har ført til økt konsentrasjon av fiskerettighetene på færre øktører, men det er store variasjoner mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper. Vi finner at en potensiell liberalisering av regelverket som regulerer fiskeredskaper, friere utforming av fiskefartøyer i kystflåten og markedsorienteringen av kvoteregimet, utfordrer legitimiteten til ressurfordelingen mellom ulike fartøygrupper. Den positive økonomiske utviklingen har bla. ført til en debatt om det bør innførers ressursskatt i fisket. Dersom imidlertid den potensielle grunnrenten i fisket skal realiseres som maksimal profitt, må antall fartøyer og fiskere ytterligere reduseres. Dette betyr at man kan forvente ytterligere markedsorientering av kvoteregimet og at fiskeressursene konsentreres på færre aktører enn i dag.

Norwegian fisheries are regarded as a closed and strictly regulated sector.Besides producing TACs in order to protect fish stocks, the allocation of fish resources represent the corner stone of the management regime. The allocation principles connects to the institutionalisation of different technological adaptations, i.e. preserve a diverse fleet structure, restricting trawl fisheries and restrictions based on technical specifications. Thus, allocation of fish resources represent the main reference to im portant regional- and national political aims. The locked in technological adaptations generates substantially different efficiency levels, both within- and between different gear- and vessel groups. Herein, we propose a project to investigate the poten tial efficiency gains among different gear-and vessel groups from deregulations of resource allocation and technical regulations. Further, the project accounts for the institutional implications of regulatory changes, in order to oprationalize potential e fficiency gains at the regional level. The project runs for three years (july 2014-july 2017). The research team will be affiliated with SINTEF Fisheries (SFH), the Norwegian University of Life Sciences, the University of Stavanger, the University of Ice land and the University of California at Davis, USA.