Visual art as a tool to trigger behavioural change in the public - exploring the psychological mechanisms behind

Mange kunstnere har tatt opp klimaforandring i sin i praksis de siste årene. Med en kunstbasert tilnærming prøver de å kommunisere temaet fra et nytt perspektiv. CLIMART prosjektet analyserte effektene av kunst som er relatert til klimaforandring med psykologiske metoder. I prosjektet samarbeidet ledende klimakunstnere med klimaforskere og psykologer. Prosjektet hadde tre faser: 1) Eksisterende klimakunstprosjekter ble kartlagt 2) Besøkere forskjellige kunstutstillinger ble undersøkt med en kombinasjon av metoder. Filmer fra et videoverksted ble analysert. 3) Basert på de første to faser ble foreløpige designanbefalinger utviklet som etterpå ble utgangspunkt for en dialog mellom forskerne og en kunstner som fikk et stipend i prosjektet. I fase 1 ble en grundig gjennomgang av litteraturen og landskapet av klimakunst publisert i form av en oversiktsartikkel. I fase 2 ble flere studier gjennomført: - Climart undersøkte omtrent 800 personer fra publikumet til 35 forskjellige kunstverk presentert under ARTCOP21 under klimaforhandlingene i Paris. Analysene viser at kunstverkene varierer veldig i den emosjonelle reaksjonen de fremkaller. Disse reaksjonene er avgjørende for motivasjonen til å gjøre noe med klimaforandringene. - I en galleri i Brighton ble en spesifikk utstilling undersøkt med forskjellige metoder (spørreskjema, intervjuer, og eye-tracking metoder). - Kortfilmer laget under en klimakommunikasjonssommerskole ble analysert. - En EEG studie om klimarelatert bildebruk og hjerneaktivitet ble gjennomført og publisert som viser at avhengig av miljøorienteringen ble prosessering av bilder med eller uten klimasammenheng forskjellig på nevrologisk nivå. - En bacheloroppgave ble skrevet som undersøkte nærmere persepsjon av klimakunst med eye-tracking metoden. Resultatene viser at klimakommunikasjon gjennom kunst ser fremkaller emosjonelle reaksjoner som er en viktig driver av motivasjonen å forandre noe. Det viser seg også at kunstutstillinger som har label "klimakunst" tiltrekker seg et veldig selektert utvalg av mennesker. I fase tre ble en kunstner en del av prosjektet og et kunstverk ble til samarbeid mellom kunstneren og forskergruppen: I vår 2016 ga Climart en kunstnerstipend til Michael Pinsky, som er en kjent klimakunster, etter en utvalgsprosess med mer enn 100 søkere fra hele verden. Kunstverket med tittelen "Pollution Pods" ble vist frem i Trondheim og hadde 1500 besøkere. To tredjedeler av dem besvarte spørreskjemaer og et mindre utvalg ble intervjuet kvalitativt i tillegg. Pollution Podene vekket stor internasjonal oppmerksomhet. I denne fasen av prosjektet viste det seg igjen at en av de viktigste virkningskanaler til en kunstopplevelse er den emosjonelle reaksjonen. Samtidig ble det tydelig at denne emosjonelle aktiveringen kan lede til veldig forskjellige reaksjoner fra lammelse og neglisjering til en dyp motivasjon å forandre livet i en mer klimavennlig bane. I vår 2017 ble Pollution Podene vist på Somerset House, midt i London og planer for en verdensturne er under utarbeidelse.

The project addresses an important research gap in the domain of communication of climate change, namely which effects do climate change related art projects have on their audience, what are the psychological mechanisms behind these effects and how can cl imate art be an alternative communication approach to activate the general public to engage in and support climate change mitigation measures. Numerous climate art projects have been implemented around the world but very little is known about if they are effective, to which kind of audience they reach out to and what kind of processes they trigger in their audience. The project builds on results from a pre-project that suggests that visual climate art can trigger moments of reflection, has the potential t o reach to groups of the society that usually are less open to climate change communications, but needs to be carefully designed to avoid triggering responsibility denial. The project consists of three steps: (1) A systematic mapping of existing climate art projects, effect claims and evaluations that have been conducted. (2) A systematic qualitative and quantitative evaluation of one large climate art project and several smaller climate change communication short films that project partners produce. The effects will be linked to a psychological stage model of behaviour change, where the strongest effects of climate are expected for the transition between stage 1 ("not thinking the problem climate change") and stage 2 ("being aware and motivated to do so mething"). The effects will be evaluated separately for different target groups and types of emotional responses. Characteristics of the art pieces that create success are identified. (3) An art-science lab where the conclusions from step 2 will be implem ented and tested in two newly developed art/visual communication projects by project partners. The project draws on input from psychology, arts, communication and environmental science.