Primary Industries and Transformational Change - PITCH

Kravet om omstilling til lavutslippssamfunnet øker for at vi skal klare å kutte klimagasser, og unngå mer enn 1,5 grads økning i global temperatur. Omstilling er et nasjonalt ansvar med lokale konsekvenser. Gitt det økende fokuset på omstilling og endringer er det enda mer passende å spørre hva slags forutsetninger som ligger til grunn for å få dette til. Det er dermed en økende enighet om at vi må omstille oss, men ikke om hva det er som må endres, på hvilken måte og hva det overordnede målet med omstilling skal være (lave utslipp, grønn vekst, bærekraft, sosial og økologisk rettferdighet). Vi var inspirert av tidligere funn fra klimatilpasningsprosjekter som forteller oss at primærnæringene reagerer forskjellig på vitenskapelig kunnskap, og tenkte at prosessene rundt omstilling ville ligne på det vi har sett i klimatilpasning og utslippsreduksjon. Derfor utviklet vi case studier i de samme geografiske områdene innen landbruk, kystfiske, havbruk, og reindrift (Finland). I dette prosjektet har vi koblet risikoforståelse med nødvendigheten av å agere på basis av vitenskapelig klimakunnskap, og studerer i hvilken grad vitenskapelig kunnskap er sett på som vesentlig, relevant, legitim og anvendelig i daglig handling. I sin doktorgradsavhandling har Halvor Dannevig utviklet deler av det teoretiske rammeverket for PITCHprosjektet hvor kulturteori om risiko er koblet sammen med samproduksjon av kunnskap. Målet med dette rammeverket er å forstå hvordan klimakunnskap må kommuniseres for å bli legitim, relevant og vesentlig. Våre funn viser at persepsjonen av klimakunnskap er vesentlig for tilpasning, og varierer mellom de ulike primærnæringsutøverne. Dette forklarer den store forskjellen på forståelse og reaksjoner til klimakunnskap mellom næringsutøverne, noe som kan hjelpe beslutningstakere i å forstå når og om uavhengige aktører tilpasser eller omstiller seg. Våre funn viser hvordan styring, risikoforståelse, verdier, ontologisk sikkerhet og tverrsektoriell organisering har en rolle i å forme omstilling. Dette kommer til uttrykk i de ulike fortellingene (narrativene) vi finner blant bønder, fiskere og forvaltningen. Hvordan risikoen for klimaendringer, klimapolitikk og tiltak oppleves blant fiskere, bønder og havbruksnæringen spiller også en rolle i hvorvidt omstilling kommer på dagsorden. Gjennom samproduksjon av kunnskap med bønder, kystfiskere, reindrift og havbruk har vi utforsket og definert hva omstilling betyr for dem i deres praksis, hvordan og på hvilken måte dette er adressert i næringen. Vi finner at omstilling i næringene ses på i sammenheng med bærekraftige løsninger, grønne produkter, bio-økonomi, klimatilpasning og utslippsreduksjon. Samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører, interessegrupper og administrative praksiser gir et mulighetsrom for kunnskap relatert til miljøendringer til å bli relevant for bærekraftige løsninger, særlig med tanke på arealplanlegging. Vi har videreutviklet det teoretiske rammeverket for å analysere hvordan omstillingstiltak og planer blir relevante for både sektorer og primærnæringsutøvere. Dette rammeverket bygger på samproduksjon av kunnskap på tvers av sektorer, forskning næringsutøvere, og på at de som er brobyggere forskning og politikk tar høyde for at det er kulturelle forskjeller mellom aktørene. Dette gir oss et bedre grunnlag for å forstå hvordan kunnskap er forstått, utvekslet og samprodusert, og at ikke en løsning passer alle. Hva omstilling er og hva næringens roller kan være ses på forskjellig i primærnæringene (strengere CO2avgifter, reguleringer, mulighet for spesialisering, og produktutvikling). At omstilling gir muligheter for markedsføring av grønne produkter trekkes også fram som en mulighet. Omstillingsfortellingene er dermed forskjellige og det er viktig at politikkutforming ikke overser lokalt verdisyn og prioriteringer når tiltak og næringer utvikles. Det er en tydelig forskjell mellom de ulike fortellingene om hvordan omstilling er omtalt og fulgt opp på ulike nivå i samfunnet, for eksempel lokalt versus nasjonalt. Narrativene varierer også innad i de ulike sektorene og peker på ulike utfordringer og muligheter. Dette illustrere hvor komplisert omstilling er og at det vil kreve flere stier samtidig for å finne løsninger. Å forstå og bruke lokale fortellinger om hva som er meningsfylt og akseptabel omstilling gir oss en bredere tilnærming til hvordan vi skal få til storstilt omstilling til lavutslippssamfunnet, og dermed bidra til en løsning på klimaproblemet. Andre funn i prosjektet viser at når ontologisk sikkerhet, som er basert på kontinuitet og forutsigbarhet, blir utfordret er det mindre sjanser for at vi omstiller oss, selv om fremtidig ontologisk sikkerhet kanskje til og med er avhengig av at omstilling skjer nå. Overføringsverdien av våre funn om forutsetningene for omstilling til andre næringer, lokalsamfunn, sektorer og politikkområder er tydelig og vil føre til læring på tvers av kunnskaper.

Outcomes: 1)New knowledge of preconditions for transformation, coproduced with stakeholders, is relevant to other sectors, livelihoods and policy fields. 2) The new framework for understanding transformation and the research team is recognized as experts on the empirical applications and theorizing of the concept. 3)International collaboration on transformation research, evident in recent publications and planned project development. 4) Educational outcomes: one PhD, one Master, involvement of high school students. Impact: The awareness raising on behalf of involved stakeholders, researchers, students and policy makers who have been informed about the findings and the complexity of transformation through conferences and seminars will have an impact on how transformation is approached and achieved. The important finding that the framing of transformation should be aligned with local and sectorial practices and values is critical for transformative changes to be successful.

The project will investigate the preconditions for societal transformation required to respond to projected climate change consequences. The results recently presented in the fifth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change make it clear that the climate risks call for transformative changes in society that go beyond incremental adaptation and mitigation measures. To fully understand transformative changes a holistic approach is needed. Primary industries, (fisheries, aquaculture, agriculture, reindeer herding) make ideal test cases for investigating the preconditions for transformation. Our results show that these sectors are exposed and sensitive to impacts of climate change on the resources and to mitigation policies regulating the emission of their activities. An increasingly widening gap between the abundance of scientific knowledge about climate change and the commitment to deal with the challenges is identified. But studies show that lack of climate change action is caused b y a lack of policy and not lack of knowledge. The risks various actors associate with climate change determine the degree to which they accept policy action or even want to instigate change themselves. This is the starting point for this project. Percepti ons of risks and need to act on the basis of scientific knowledge hinge on whether scientific knowledge is viewed as salient, credible and legitimate, on individuals risk perception, values and livelihood; norms and structures of relevant organizations. T he project will investigate the interplay between the local and national levels in providing salience to the climate issue. We surmise that perceptions of risk shape the observed inertia to respond to the overwhelming evidence of climate risks. That the i nertia is found across scales and agents of change lead us to combine insights from cultural theories of risk (CTR), organizational theory of the sectors and governance science and technology (STS).