Transforming China onto a low carbon pathway

Kinas utslipp tilsvarer mer enn en fjerdedel av globale utslipp, og er en av hoveddriverne bak veksten til de globale utslippene. Det er imidlertid store usikkerheter forbundet med Kinas utslipp. Som en del av en internasjonal forskergruppe, publiserte vi i 2015 i tidsskriftet Nature at Kinesiske utslipp kan ha vært overdrevet med 10% eller mer i viktige internasjonale datasett. Vi publiserte senere en oppdatert rapport angående usikkerhetene i Kinas kullforbruk og CO2-utslipp i tidsskriftet Nature Climate Change, etter at Kina hadde publisert data fra den tredje økonomiske statusoppdateringen (third economic census). Statusoppdateringen førte til at utslippsestimatene ble justert opp med 10%. Vi oppdaterte analysene våre hvert år, særlig ved begynnelsen av året, for å lage hurtigestimater av Kinas utslipp for det forrige året. Disse ble oftest publisert som blogginnlegg og dette kommer til å kontinueres etter prosjektet basert på det utviklede rammeverket. Dette har generert stor interesse i internasjonal media, og har ført til artikler i New York Times, Reuters og liknende. Drøyt en fjerdedel av utslipp i Kina stammer fra produksjon av varer som blir eksportert og til slutt forbrukt utenfor Kina. I noen år har andelen vært så høy som en tredjedel, og i noen år så mye som halvparten av veksten i utslipp har vært et resultat av produksjon av eksport. Noen har ment at veksten i Kinas eksporter har undergravet effektiviteten av Kyoto Protokollen, siden rike land har kunnet redusere deres utslipp mens Kina har økt sin produksjon og utslipp. Chen Pan (Nanjing University) publisert en artikkel i Earth's Future som viste at dette bildet har endret seg siden finanskrisen i 2008. Siden 2008 har lavere vekst i eksport samt vellykket energi- og klimapolitikk ført til stagnering i Kinas eksporterte utslipp. Kina har en høy, men nå stadig lavere, andel av eksport assosiert med processing trade (import av halvferdige produkter som blir lett prosessert og så eksportert igjen). Jiansuo Pei (University of International Business and Economics) har inkludert processing trade inn i en økonomisk modell av Kina for å kvantifisere bedre dens effekt på utslipp. Processing eksport har lavere utslipp, men også lavere merverdi til Kinas økonomi. Begge studier av våre kinesiske partnere viser hvordan endringer i handel eller økonomiske forhold kan føre til vesentlige effekt på utslipp. Kina er et mangfoldig land, og bedre forståelse kan skaffes ved å skille mellom mindre regioner (oftest rundt 30 provinser). Provinsene handler med hverandre, og litteraturen vokser om rollen til disse innenlands verdikjedene i Kinas energi- og klimapolitikk. Hovedparten av formue i Kina finnes i de østlige byene, og «skitten» produksjon har en tendens til å flytte mot de sentrale og vestlige provinsene mens provinsene på kysten har den aller nyeste teknologien. I en artikkel under vurdering, Chen Pan viser at denne flyttingen har gått saktere ned siden finanskrisen, samtidig som vekst i eksport har gått saktere, men blir erstattet av utslipp fra bygg- og anleggsarbeid og investering i teknologi. Bo Meng og Jinjun Xue (Nagoya University) fant lignende resultater i en kortere periode. Hongyan Zhao (Tinshua University) kombinerte en modell av innenlands verdikjedene med en luftforurensningsmodell, og viste at handel og forurensing forsterker de negative effektene. Våre studier på innenlands verdikjedene viser at energi- og klimapolitikk kan påvirke regional utvikling, og detaljene av disse er viktige for utvikling av politiske retningslinnjer i Kina. Kinas utslipp økt sterkt i 2000-tallene, men Kina har nå begynt å takle problemet på alvor og i 2015 lovet at utslippene kommer til å nå toppen innen 2030. I de siste få årene har Kina gått gjennom en uventet bremsing, og til og med nedgang, i kullforbruk og utslipp, og mange har ment at Kina kan allerede ha nådd toppen, mer enn ti år før planlagt. Vår analyse, publisert i Nature Climate Change (i et annet prosjekt, CICEP, men også i flere bloginnlegg), fant at bremsingen i Kinas utslipp ble drevet av økonomisk vekst som var lavere enn forventet, raskere forbedringer i energiintensitet, og vekst i fornybarenergi. Nedgangene i kullforbruk ble kompensert av stadig sterkere vekst i forbruk av olje og gass. Mange av disse endringene var kanskje bare forsinket siden Kina har slitt med overkapasitet etter tiår med høy investering i kapital. Endringene, imidlertid, er sannsynligvis mer permanente, noe som viser til at Kinas utslipp trolig blir relativt flate i de neste årene. Gitt Kinas økende etterspørsel etter energi samt fossilinfrastrukturen som står, det er usannsynlig at Kina kommer til å redusere utslipp i noen vesentlig grad før 2030.

As carbon emissions continue strong global growth, the most imminent climate challenge for society is a "long-term, large scale" transformation to a low carbon pathway consistent with keeping temperatures below 2°C. Chinese emissions represented 60% of th e growth in global emissions in the last ten years, and now China emits as much as the EU on a per-capita basis. Given that China plans continued strong economic growth, it is clear that China's future development pathway will be a pivotal determinant in whether global temperature rise can be kept below 2°C. The objective of this project is to investigate feasible pathways of a Chinese transformation to a low carbon pathway, but importantly, to use alternative methods to ensure robust and verifiable resul ts. The project is separated into four work packages, each addressing specific challenges. First, the accuracy of Chinese emissions statistics is widely debated, and this may bias emission projections. We use independent methods and proxies to verify th e trends in Chinese emissions and use this knowledge to reduce uncertainty in Chinese emission estimates. Second, China is an integral and growing part of the global value chain created by international trade. We analyse results from different datasets on how Chinese provinces and multinational firms are integrated into the global value chain, and the consequences this has on emissions. Third, just as the relationship between countries changes over time, so does the relationship between Chinese provinces. There is much debate on whether Chinese coastal provinces reduce emissions by outsourcing production to the central and western provinces keen for economic growth. We seek to settle that debate. And finally, incorporating information on drivers of Chines e national and provincial emissions, we develop independent projections of Chinese emissions leading to a peak and decline, to evaluate the potential Chinese mitigation challenge in the coming decade.