Capacity to govern climate mitigation in China and Russia

Både Kina og Russland har hatt problemer med å iverksette sine nasjonale klimapolitikker. CAPGOV-prosjektet undersøker hvor godt kinesiske og russiske ledere klarer å formulere og håndheve politikk som faktisk leverer reduksjon i klimagassutslipp. Forskningen ser spesielt på institusjonelle forhold på nivået under det øverste nasjonale myndighetsnivået. Et utgangspunkt for forskningen er antakelsen om at handlinger under det nasjonale nivået har stor innflytelse på klimapolitikkens suksessrate. Vi identifiserer mekanismer (handlingsmønstre) som kan forklare hvorfor det har vært så vanskelig å redusere klimagassutslippene. Disse mekanismene har kunnet oppstå på grunn av svake formelle institusjoner og regler, samt styrken i uformelle institusjoner som er typiske for Kina og Russland. Hvordan ser disse mekanismene ut? Hvem driver mekanismene, og hvorfor? Hvordan påvirker mekanismene prosessene rundt klimapolitikken? Hvordan påvirkes utfallet av klimapolitikken når mekanismene påvirker dem? Vi undersøker også om det er ulikheter i Kina og Russland - både i organiseringen og i resultatene av politikkprosesser. I dette prosjektet har vi casestudier av politikk som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. Eksempler på slik politikk er vedtatt økning av andel fornybar energi, energieffektivisering, reduksjon av oljegassutslipp og etablering av et kvotehandelssystem. Det første casestudiet på Russland ser på fakling, dvs. brenningen av overflødig gass fra oljeproduksjon. Russiske myndigheter innførte i 2012 en lov som fastslo at maksimalt 5% av slik gass kan fakles, men i realiteten har dette målet ikke vært oppfylt. Når man ser på dynamikken bak hvorfor man ikke har klart å begrense faklingen, så er de uformelle institusjonenes rolle åpenbar: Det ble funnet eksempler på blandede roller hos myndighetene, hull og gråsoner i lovgivningen, uformelle interesser ivaretatt i formelt regelverk, lobbyvirksomhet, og til og med bestikkelser og forhandlinger om betaling av bøter. Analysen tyder på at de russiske myndighetene aksepterer de uformelle aktivitetene rundt loven om fakling, og kanskje til og med tjener på dem, ettersom de tillater dem å fortsette. Den andre casestudien undersøker Shanghais etablering av et karbonmarked, med fokus på samhandlingen mellom de lokale myndighetene og selskapene som var underlagt markedet. Analysen viser at ettersom myndighetene manglet formelle virkemidler til å håndheve overholdelsen, så har uformell kontakt og diskusjoner vært viktigere. Myndighetene avholdt en ekstra auksjon, som løsning på informasjon mottatt gjennom uformelle kanaler. I denne casestudien har det vært klart at å opprettholde gode forbindelser til myndighetene har ført til full overholdelse av regelverket rundt kvotehandelen, selv om de formelle sanksjonsmulighetene ikke var særlig skremmende for selskapene. Dermed har uformelle tilnærminger blitt brukt for å sikre at politikken implementeres. Den tredje casestudien ser på Russlands energieffektiviseringslov fra 2009, som for det meste ikke har blitt implementert. Energieffektivisering har mer eller mindre blitt forlatt som et politikkmål, ettersom politisk fokus gradvis har beveget seg bort fra temaet. Et stort lov- og regelverk har forblitt delvis udefinert, og dermed i mange tilfeller umulig å implementere Reguleringene har likevel lyktes i å etablere energi-service som en legitim bransje. Energiservicebransjens aktiviteter har blitt hindret av et ufordelaktig forretningsklima, samt en mismatch med det eksisterende regelverket for energisektoren. Det ser ut til at denne mangefasetterte loven har ført til en rekke uformelle aktiviteter som kan belyse hvorfor dette politikkinstrumentet har feilet. I vår sammenlikning av Kina og Russland har vi så langt funnet ut at uformelle institusjoner både kan motarbeide og støtte politiske gjennomføringsprosesser. Motarbeidelse ser ut til å være mer typisk for Russland, mens støtte er mer typisk for Kina. Også statens rolle ble funnet å være sentral i bruken av uformelle institusjoner i begge land.

outcomes: our updated competency on a theoretical approach novel to us, and to our knowledge first time applied to China and Russia in a systematic and comparative manner. Our competency has also increased in terms of comparing China and Russia on system level. A new PhD. impacts: new networks in case countries which facilitate access to informants; this is particularly important as China and Russia have been limiting such access to foreign scholars recently. A new Norwegian collaborator with whom we are likely to continue cooperation with co-applications. Also new ideas for further research applications and publications. Our public presentations have brought up the institutional approach to Chinese and Russian policy studies both domestically and internationally and will do also in the future.

Both China and Russia have difficulty implementing their domestic climate mitigation policies. The CAPGOV project examines the capacities of China and Russia to govern - formulate and implement - climate mitigation policies that deliver real emission red uctions. The focus of research is the specific institutional environments below the statutory (national goal) level that plays an important role leading to success and failure of mitigation policies. We propose that mechanisms embedded in the weak formal institutions and the strong informal institutions typical for these transforming economies can partially explain the low capacity to govern, and therefore the problems with mitigation policies. We will identify mechanisms created in this particular insti tutional environment that determine the practical outcomes of mitigation policies. How do these mechanisms look like in practice, who drives them and why, and how do they influence mitigation policy processes? How are the outcomes of mitigation policies s haped by these mechanisms? We also ask how these mechanisms differ between China and Russia both in terms of their institutional anchoring as well as the outputs of policy processes? This project will make both empirical and theoretical contributions; it is based on four in-depth case studies of ongoing mitigation policies (including renewable energy and energy efficiency), and develops an institutional component that enables the veto players theory to generate more accurate analysis of the transformin g economies China and Russia.