Cultural valuable buildings and climate change responses in a user perspective

CulClim - Cultural valuable buildings and climate change in a user perspective, er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) og SINTEF Byggforsk. Prosjektet er en del av "Folkets klimaforskning" hvor Forskningsrådet har fått folk til å definere spørsmål knyttet til klima, som de ønsker at forskerne skal finne ut av: http://www.forskningsradet.no/prognett-klimaforsk/Folkets_klimaforskning/1254008369561. CulClim-prosjektet fokuserer på klimaendringenes påvirkning på verneverdige bygninger fra et brukerperspektiv. Her undersøker vi hvordan man kan redusere energibruken og gjøre klimatilpasningstiltak, som også er bærekraftige for bygningen. Mange av disse tiltakene er gjeldende for gamle bygninger generelt, og kunnskapen har derfor stor overføringsverdi utover verneverdige bygninger. Et hovedmål med prosjektet er å øke kunnskapen blant folk flest om tiltak for å minske klimapåvirkning og oppnå klimatilpasning i verneverdige bygninger og byområder. I CulClim har vi samarbeidet tett med beboere i en bygård på Grünerløkka i Oslo (Seilduksgata). Hovedfokuset har vært på hvordan de opplever å bo i en verneverdig bygård, og hvordan de forstår og forholder seg til energibruk og klimatilpasning i en slik setting. Sammen med beboerne har vi undersøkt hvordan beslutningsprosesser bak vedlikehold og tekniske tiltak blir til: Hvor ligger prioriteringene? Hva innebær det i praksis å tenke langsiktig? I tillegg har vi sett på hvordan bygningene brukes av beboerne, og hvilken effekt deres praksis får for energiforbruket. Er man villig til å akseptere et lavere komfortnivå for å bevare enkelte, verdifulle deler av eldre murgårder? Vi har funnet at mange ønsker å bidra positivt for å minske menneskelig negativ påvirkning på miljøet og bidrag som medfører klimaendringer, men at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Å bo i en verneverdig bygård med restriksjoner fra Byantikvar/Riksantikvar kompliserer bildet ytterligere; flere av de de mest utbredte energieffektiviseringstiltakene som blant annet ENOVA anbefaler kan være direkte skadelig for verneverdige bygninger. Likevel er det mye man kan gjøre for å redusere energibruk, særlig når det gjelder brukeratferd. Forskere fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har også gjort en tilstandsanalyse av bygården på Grünerløkka, og beboerne har mottatt en rekke forslag til tiltak for klimatilpasning. De er i gang med å bytte ut vinduer i leilighetene, og er også i prosess med å rehabilitere trappeoppgangen og gjøre fuktbegrensende tiltak i kjeller. Med utgangspunkt i de anbefalte tiltakene og beboernes respons og refleksjoner rundt disse, utvikles det nå en veileder for klimatilpasning og energieffektivisering i verneverdige bygninger. På bakgrunn av ekspertintervjuer vi har gjennomført, ser vi at det er kommunikasjonsutfordringer knyttet til informasjon/rådgivning om verneverdige bygninger, klimatilpasning og energieffektivitet. Mangel på samarbeid mellom de ulike aktørene som representerer myndighetene i spørsmål knyttet til oppgradering av verneverdige bygninger (Riksantikvar, Byantikvar, ENOVA), resulterer i tidvis misvisende og motstridende informasjon. Fokusgruppeintervjuer med brukere (beboere) viser oss at denne kommunikasjonen fra myndighetene, eller mangelen på sådan, oppfattes som forvirrende og frustrerende for beboere i gamle bygninger. De gir uttrykk for at oppgradering av verneverdige bygninger, både i forhold til energieffektivisering og klimatilpasning, er en krevende prosess; det er vanskelig å finne riktig kunnskap og framgangsmåte. Denne mangelen på samproduksjon og kommunikasjon av kunnskap om verneverdighet, klimatilpasning og energieffektivitet, kan i verste fall resultere i mindre bærekraftige bygninger for framtida dersom brukerne ikke får bedre navigeringshjelp. Basert på intervjuene som ble gjennomført i forrige prosjektperiode har vi i denne perioden laget innholdet til en veileder. Denne veilederen er testet ut på utvalgte brukere og nøkkelpersoner, og er revidert i henhold til deres innspill. Veilederen blir utformet som en nedlastbar pdf-fil, og presenterer en oppsummering av de noen av de viktigste funnene i prosjektet.

Et direkte økt fokus hos beboere og styret i casestudien. Igangsatt utskifting av vinduer i den aktuelle vernede bygningen i samarbeid med byantikvaren i Oslo. Forventet virknin/effekt: økt fokus hos målgruppen, dvs. eiere, brukere beboere og styrer i sameier/borettlag i gamle/verneverdige bygårder. Vi forventer at prosjektet fører til økt/bedre samarbeid mellom ENOVA og antikvariske myndigheter.

The project will increase knowledge amongst the general public on mitigation and adaptation to climate change in culturally valuable building environments. This will be pursued through a user perspective, aiming at improving the climate adaptation of cult ural valuable buildings and decreasing the users' climate impact and energy consumption. The main focus will be on user behaviour and decision processes. The outcome of the project shall be plain, easy implementable climate adaptation and emission reducti on measures, with evident, measurable impact and effect, in cooperation with the attending general public. The theoretical framework is based on a multidisciplinary social science approach where science and technology are seen as social and cultural pract ices. The results will be based on action research and group interviews. The project will be divided into three work packages. 1) International perspectives: Describe and analyse climate mitigation and adaptation measures in a targeted culturally valuabl e building environment, in a model city with great transfer value to Oslo. Develop state of the art of pro-environmental behaviour related to culturally valuable buildings and related social and technical challenges. 2) National case, urban living lab, Grünerløkka: Mapping of climate change response related user behaviour in culturally valuable building environments in an "urban living lab". In interaction with the users: Find the best climate mitigation and adaptation measures, both technical and user related. Develop decision guidelines for the chosen measures (app, web site, booklet etc.). Test the recommended measures in the case study. 3) Dissemination and dissemination testing: The guidelines and decision tools will be tested on the users in the l iving lab before they will be spread to a broader public. The aim is also to make a TV-program. The researchers have an agreement about cooperation with the EU-project "Climate for Culture" and Uppsala university.