Climate Change and Sea-level Rise in the Anthropocene: Challenges for International Law in the 21st Century

Klimaendringer og havnivåstigning gjør at vi står overfor store, folkerettslige utfordringer, allerede i inneværende århundre. Folkeretten hviler nemlig på forutsetningen om relativt stabile geografiske omstendigheter. Kystgeografien er blitt brukt som et objektivt kriterium for å bestemme utstrekningen av staters maritime soner, samt til å avgjøre hvordan maritime grenser skal fastsettes mellom naboland. Et fastlagt territorium er dessuten et av grunnvilkårene for statsdannelse i folkeretten. Med globale klimaendringer og medfølgende havnivåstigning utfordres imidlertid disse forutsetningene. Havnivåstigning vil kunne medføre dyptgripende endringer av det som er, og i lang tid har vært, allment aksepterte folkerettslige paradigmer. Utsiktene til betydelig havnivåstigning de kommende årene gjør det derfor nødvendig å se med nye øyne på en del grunnleggende aspekter ved folkeretten. Dette forskningsprosjektet har bidrat til nettopp dette. Målet har vært å gjennomføre en første gjennomgående analyse av hvordan folkeretten best mulig kan 'svare' på de utfordringene som kommer. En viktig bærebjelke i prosjektet har vært studiet av antroposenen, både som begrep og konsept i seg selv, og ikke minst dens relevans og implikasjoner for folkeretten. Den nåværende geologiske epoke, holosen, har i stor grad vært preget av stabilitet de siste 6000-7000 årene, noe som jo også har vært helt avgjørende for utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Nå er imidlertid jorden på vei inn i en ny epoke - antroposen - sterkt preget av menneskeskapte endringer og med langt større ustabilitet. Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi etablerte i 2009 en arbeidsgruppe som skulle granske det vitenskapelige grunnlaget for en slik ny geologisk tidsperiode. Anerkjennelse av antroposen som en ny epoke vil ikke bare føre til en større bevissthet rundt omfanget av menneskets påvirkning på jordens økosystemer. Det vil også tvinge frem viktige diskusjoner og store politiske spørsmål - spørsmål som også griper inn i folkeretten. Prosjektet har både fulgt, og bidratt tett til, tre ulike internasjonale prosesser: Den internasjonale antroposen-arbeidsgruppen (the Anthropocene Working Group, AWG), komiteen for folkerett og havnivåstigning (the Committee on International Law and Sea Level Rise) og det såkalte Nansen-initiativet, lansert av Norge og Sveits i 2011. Initiativet har satt søkelys på hvordan personer som er fordrevet fra sine hjem på grunn av klimaendringer og naturkatastrofer, kan beskyttes bedre. Førstnevnte gruppe (AWG) la høsten 2016 frem sine foreløpige funn og vitenskapelige anbefalinger: Antroposen er et reelt, geologisk fenomen som formelt sett startet på midten av 1900-tallet. Etter først å ha konsentrert seg mest om overordnede og generelle karakteristika ved epoken, er gruppen nå i ferd med å gå mer i dybden: Den tar for seg en rekke ulike geologiske markører, og vil på grunnlag av disse legge frem et konkret forslag i nær fremtid. Antroposen skiller seg fra tidligere epoker ved at den innbefatter pågående og menneskeskapte endringer. Så har da også begrepet fått et stadig større nedslagsfelt: Det brukes i dag i en rekke ulike diskurser, både i media, kunst- og vitenskapsmiljø og i den politiske sfære. Prosjektet har også tatt for seg arbeidet som er blitt gjort av komiteen for folkerett og havnivåstigning, 2014-18, og da særlig med henblikk på de havrettslige sidene ved komiteens mandat. Her har også menneskerettigheter og juridiske spørsmål knyttet til tvungen, klimarelatert migrasjon vært sentrale tema. Prosjektet har identifisert noen særlig viktige problemstillinger, blant annet knyttet til folkerettens subjekter, som komiteen skal se nærmere på i sitt videre arbeid (2019-22). Sist men ikke minst, har prosjektet også analysert de potensielt livstruende utfordringene som befolkningene på lavtliggende øyer og i lavtliggende kystsoner står overfor som følge av global havnivåstigning. Disse truslene skaper nye utfordringer også for folkeretten. Prosjektet har tatt for seg implikasjonene av politiske nøkkeldokumenter som Parisavtalen fra 2015 og FNs dokumenter om migrasjon og store flyktningestrømmer siden 2016, men også en rekke rettsaker som for eksempel fra New Zealand den siste tiden. Disse setter både flyktningeloven og menneskerettighetene på prøve, og reiser fundamentale spørsmål om hvordan det internasjonale samfunn egentlig skal håndtere flyktninger som ikke vil returneres på grunn av klimaforandringer og et stigende havnivå. Hvordan møter vi denne typen migranter, og hvordan håndterer vi deres utfordringer på en human og forsvarlig måte? Dette prosjektet har tatt et første, viktig skritt i å adressere disse problemstillingene, og stiller også spørsmål ved om dagens folkerettslige rammeverk er robust nok til å kunne møte de utfordringene som venter. Prosjektet peker også på mulige endringsforslag som kan bidra til at folkeretten utvikler seg progressivt for en mer ustabil framtid.

-

With climate change and the resultant sea-level rise, as projected already for this century, fundamental challenges for international law may be on the horizon. Core aspects of international law rely on the stability of geographical conditions. Coastal ge ography, due to its perceived stability, is taken as a key objective circumstance in determining the rights of states to maritime zones, as well as in resolving maritime delimitation disputes. A defined territory is a constituent element of statehood unde r international law. In not too distant future, important questions may arise about the sustainability of those aspects of international law, while other aspects, such as the population of the state - and, accordingly, human rights - may gain in prominenc e and acquire new dimensions, all likely to require profound re-examination of currently-accepted paradigms of international law. International law today is, to a large extent, a system of rules resting on foundations that evolved under the understanding of ever-valid circumstances of the current geological epoch, the Holocene (the past 11,700 years, characterised by relative environmental stability: a factor significant for the development of human civilisation). However, the Earth may be undergoing a s hift from the Holocene to a new epoch - the Anthropocene, characterised by uncertainty. In 2009, the International Commission on Stratigraphy established the Anthropocene Working Group, to examine the stratigraphic basis for the Anthropocene as a new geol ogical time unit. This development could critically raise awareness and highlight the magnitude of the human impact on the Earth System, thereby prompting fundamental new reflections on today's social structures. In this broader context, the perspective of sea-level rise may be among key factors prompting a thorough re-examination of some core aspects of international law. The aim of the proposed project is to provide the first comprehensive study to that effect.