Governing EU-Norwegian willingness to extract, combust and consume less carbon

Globale CO2-utslipp er en viktig kilde til global oppvarming. Uten markedsimperfeksjoner vil den beste politikken for å redusere karbonutslipp være å innføre en lik karbonpris i alle sektorer og regioner. Av ulike årsaker vil en slik politikk neppe være realistisk på kort og mellomlang sikt. I dette prosjektet har vi analysert hvordan politikken i EU og Norge kan koordineres for å maksimere den totale samfunnsøkonomiske effektiviteten av felles tiltak. Sentrale utfordringer for ensidige politiske initiativ er karbonlekkasje og konkurransehensyn. For å redusere slike effekter kan politiske virkemidler rettes mot ulike utslippspunkter; fra utvinning, til forbrenning, og til syvende og sist forbruk av varer og tjenester. I WP1 har vi analysert hvordan ulike utforminger av et system med karbontoll kan øke effektiviteten til klimapolitikken til en gruppe av land, Böhringer mfl. (2017a). Vi finner at karbontoll som rettes direkte mot karbonutslippene til den enkelte bedrift utenfor koalisjonen reduserer karbonlekkasjen og øker den økonomiske effektiviteten, sammenliknet med karbontollsatser som er utformet i forhold til gjennomsnittlig karbonutslipp i en næring. Dersom karbontollsystemet også rettes mot indirekte utslipp knyttet til elektrisitetsforbruket i bedriftene utenfor koalisjonen, vil insentivene til å kutte utslipp bli enda sterkere. Utslippsintensiteten og karbonprisen faller og velferdskostnaden blir dermed lavere for produsentene og økonomiene utenfor koalisjonen. I tillegg til at målrettede karbontollsatser gjør reduksjoner i de globale utslippene billigere, vil det kunne bidra til å redusere de politiske og legale problemene knyttet til å innføre karbontoll. Vi har også oppdatert datagrunnlaget for utslipp og økonomiske variable i den globale GTAP-databasen til 2015. Deretter har vi analysert årsakene til endringene i europeiske utslipp fra både produksjon og konsum, og kvantifiserte effekter både på sektor- og regionnivå i perioden 1990-2015. Fallet i de europeiske utslippene er i stor grad drevet av lavere økonomisk vekst i kjølvannet av finanskrisen, og veksten i de importerte utslippene er blitt dempet av strukturelle endringer i Kina (Karstensen mfl., 2018). I WP2 har vi analysert hvordan en klimakoalisjons fremtidige regulering av fossil energiproduksjon, såkalt tilbudssidepolitikk, påvirker utslipp utenfor koalisjonen, Hagem og Storrøsten (2017). Vi viser at annonsering av fremtidige tilbudssidetiltak kan redusere utenlandske utslipp allerede i dag. Videre finner vi den optimale kombinasjonen av avgifter på konsum og produksjon når det tas hensyn til karbonlekkasje i tid og rom. I (Storrøsten, 2018) ser vi på reguleringer i en dynamisk modell med sterkt økende (konvekse) investeringskostnader, og finner at annonsering av fremtidige utslippskatter vil redusere utslippene allerede i dag. Resultatene støtter ikke hypotesen om at konvekse investeringskostnader innebærer at utslippsskattene bør fases gradvis inn for å gi bedrifter tid til å tilpasse seg. Lavere utslipp i fremtiden krever handling allerede i dag, og mesteparten av investeringene i ren produksjonskapasitet skal gjøres tidlig. Dersom ikke bedriftene har fullkommen informasjon og bruker den sosiale diskonteringsrenten, bør det i tillegg til Pigouskatten benyttes investeringsskatter (eller subsidier til nedleggelse) i utslippsintensiv produksjon og investeringssubsidier til relativt ren produksjon. I WP3 har vi analysert samspill mellom ulike kombinasjoner av etterspørsels- og tilbudspolitikk. Vi finner at produksjonsbasert tildeling av gratiskvoter (som i EU-ETS) i kombinasjon med avgift på konsum, kan ha lik virkning som karbontoll. I en numerisk illustrasjon av EU-politikk finner vi at innføring av en konsumavgift vil øke velferden i en region som allerede har satt en pris på utslipp i kombinasjon med gratiskvoter (Böhringer mfl., 2017b,c). Vi analyserer også konsekvensene for et lite, åpent land (Norge) med klimaambisjoner av å bli med i en koalisjon (EU) med kvotehandel. Resultatene tyder på at bruk av fleksible mekanismer også for utslipp utenfor dagens kvotehandelssystem reduserer kostnadene for Norge og for koalisjonen, Böhringer mfl., 2017d. I en artikkel som oppsummerer kunnskapsgrunnlaget for tilbudssidereguleringer i etterkant av Paris-avtalen, Fæhn et al., 2018, analyseres tilbudssidepolitikken i lys av de nye avtalene og betingelsene, og gir økonomiske og strategiske argumenter for både pris og kvantumsreguleringer. Vi har også analysert hvordan effektene av karbonprising sprer seg på ulike aktører (både sektorer og regioner) avhengig av om karbonprisen blir lagt på utvinning, produksjon eller forbruk. Konsumentene bærer generelt den største byrden av karbonprising når prisen legges på produksjon eller forbruk. Legges karbonprisen derimot på utvinningen, kan store inntekter tilfalle utvinnerne, dvs de landene som produserer fossile brensler, Karstensen and Peters (2018).

While waiting for the global, uniform carbon price, Norway and EU have implemented unilateral carbon policies that may lead to carbon leakage and loss in competitiveness. The vast majority of current climate policies apply the carbon price at the point of combustion, i.e. where CO2 enters the atmosphere (combustion-targeting). Two other discussed waypoints to place carbon pricing are the point at which goods and services are consumed (consumption-targeting), or at the point where at which carbon is extrac ted from the ground (extraction-targeting). In three work-packages we will analyse the last two waypoints and their efficiency in terms of global emission effects and economic welfare. WP1: In this WP we will analyse two numerical approaches to BCA not ye t explored. First, we will calculate a theory-consistent system of endogenous tariff rates that perfectly target the carbon content of imports, and then compare this ideal system with different practically and feasible less ideal systems, by using a globa l CGE model. In the other approach we will update a detailed bottom-up model of the global economy and quantify the sectors and regions with the biggest changes in embodied carbon flows into Europe. WP2: In this WP we will look into different aspects of e xtraction-targeted policies. We will especially focus on theoretical and numerical analyses of a possible "green paradox". We will theoretically explore the possibility of totally eroded climate effects due to shifting extraction in time. We will also see k to identfy the theoretical effects in numerical simulations with dynamic global fossil fuel market models, when analysing possible extraction-targeted policies in the EU-Norway coalition. WP3: In this WP we will combine the experiences from extraction- targeted pricing in WP2 with those of WP1's consumption targeting focus by using both a global CGE-model approach and a bottom-up model approach