Grunnlovsjubileet som minnepolitikk

Prosjektet Grunnlovsjubileet som minnepolitikk er et dokumentasjons- og forskningsprosjekt om feiringen av grunnlovsjubileet i 2014. Prosjektet skulle gi kunnskap om hva vi gjorde når vi "jubilerte", hva jubileringen gjorde med oss og hva vår måte å feire på kan fortelle om oss som nasjon. Prosjektet er gjennomført av forskningsinstituttet KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livsynsforskning) i samarbeid med forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Gøteborg. Prosjektet er finansiert av Stortinget, med tilleggsfinansiering fra Forskningsrådet. Data om jubileumsfeiringen ble innsamlet gjennom deltagelse på utvalgte arrangement, spørreskjemaundersøkelser om befolkningens deltagelse i og opplevelse av jubileet, intervju med arrangører og studier av program og opplegg for feiringen. Når det gjelder deltagelse i jubileet viser tallene at 73% sier at de på en eller annen måte har deltatt i eller fulgt med på jubileet. Den største gruppa er de som har fulgt jubileet gjennom media (35%) mens en nesten like stor gruppe har deltatt fysisk på jubileums-arrangementer (30%). Av de som har gått på arrangementer er det kanskje noe overaskende at typisk kunnskapsformidlende arrangementer som foredrag (15%) og utstillinger (12%) har trukket mer publikum enn «folkefestene» (9%).Oppslutningen om feiringen av grunnlovsjubileet faller sammen med kjente skillelinjer i befolkningen knyttet til utdanning, alder og inntekt. Folk med høy sosial status deltar i sterkere grad i jubileet enn folk med lav sosial status. Når det gjelder opplevelsen av jubileet fremhever mange det historiske. De har fått «mer kunnskap om historien bak grunnloven» (45%) og jubileet har «brakt fortiden nærmere på en spennende måte» (43%). Jubileet har utløst en stor lokalhistorisk aktivitet i historielagene der den lokale forankringen for riksforsamlingen er blitt fokusert. Dette gjelder ikke minst feiringene av de første nasjonale valg som foregikk i kirkebygg over hele landet vinteren og våren 1814. Disse er blitt feiret gjennom minnegudstjenester og opphenging av historiske dokumenter og kulturplaketter på rundt 300 kirkebygg. Dokumentasjon av disse minneseremoniene viser høy deltagelse og at de førte til et omfattende arrangementssamarbeid mellom Den norske kirke og kommuner og historielag. Både når det gjelder arrangementsprofil , publikumsdeltagelse og opplevelse ser det ut til at dette er blitt en historieforankret feiring. Undersøkelsen tyder på at Grunnloven som symbol og fortellingen om dens tilblivelse gjennom jubileet har blitt styrket i nordmenns bevissthet. Dette kommer blant annet til utrykk ved at en større andel av befolkningen vektlegger at det er grunnloven som feires i den norske nasjonaldagsfeiringen en det som var tilfellet før jubileet ; og at Eidsvoll i løpet av jubileet klatret øverst på listen over «norske steder». Samlet sett tyder det på Grunnlovsjubileet 2014 både gjennom den historiske forankringen og bruken av nasjonale symboler har hatt en nasjonsbyggende funksjon. Jubileet ble imidlertid primært lansert som et demokratijubileum som ikke skulle dyrke det nasjonale, men universelle verdier og bidra til økt bevissthet om demokratiets muligheter og utfordringer i samtid og framtid. Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad det historiske fokus og fremhevingen av grunnloven som samlende symbol har gått på bekostning av demokratidebatt samtids- og framtidsfokus, er det ulike oppfatninger. Publikumsreaksjonene viser at flertallet er fornøyd med profilen på feiringen, bare 9% mener den har vært for fortidsorientert og for lite preget av debatt og kritikk (7%). Samtidig har flere påpekt at den nåværende partipolitiske situasjonen og forankringen av det nasjonale jubileumsprogrammet i Stortingets presidentskap og sekretariat, har bidratt til en konsensuspreget feiring. De utfordringer som internasjonalisering og Norges forhold til EU reiser for nasjonal selvbestemmelse og demokrati, er tema som i liten grad er brakt inn jubileet. Et område der demokrati- og samtidsfokus har stått sentralt er satsingen i forhold til barn og unge som var den viktigste målgruppen for jubileet. Hovedinnslaget her var nettstedet «Min stemme» utarbeidet etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (med et budsjett på 11,5 millioner kroner) som skulle bidra til å utvide barn og ungdom sine kunnskaper om demokratiet og demokratiet sine institusjoner. Vi har ikke direkte målinger av hvordan jubileet ble mottatt i den flerkulturelle befolkningen. Våre observasjonsinntrykk tyder på en underrepresentasjon når det gjelder deltakelse på arrangementene. Det er likevel grunn til å tro at dette jubileet ble mer inkluderende enn tidligere nasjonale markeringer. De store folkefestene og NRK-produksjonene, med svært høye seertall, hadde en profil som var tilpasset et moderne flerkulturelt samfunn.

Jubileumsfeiringer er komplekse fenomen. De har ofte en lang planleggingshorisont og opprinnelige intensjoner kan endre seg når de blir omsatt i konkrete arrangementer og hvilke minnefellesskap og hvilken identitetspolitikk som kommer ut av jubileet kan m an først si noe om når man har sett på publikums deltagelse og opplevelse av jubileumsarrangementene og jubileumsåret. Alle disse aspektene (intensjon, produksjon, resepsjon) vil være relevante for å forstå Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk: -Jubi leets intensjoner: Hvilke forestillinger om Grunnloven og Grunnlovens betydning lå til grunn for jubileet? Hva var jubileets visjoner og sentrale målsetninger, slik de ble nedfelt i mandat, målsetninger og programplaner? -Hvordan ble jubileet iscenesatt i form av arrangementer, lokalt, regionalt og nasjonalt? Hvor og når foregikk arrangementene, hvilke aktører deltok, hvilke budskap ble formidlet? -Hvordan ble jubileumsprogrammet mottatt: hvor mange og hvem deltok i lokale, regionale og nasjonale arrangem enter? Hvordan opplevde de det som skjedde? Skjedde det endringer i jubileumsåret i kunnskap om og holdninger til Grunnloven og i forhold til nasjonal identitet? Hvordan ble jubileet omtalt og vurdert i media? Skapte jubileet offentlig debatt og i så fall om hvilke spørsmål? For å kunne gå mer i dybden i analysen vil vi i tillegg til den mer generelle analysen, fokusere på følgende utvalgte tema og målgrupper:barn og ungdom, etniske minoriteter, religionens plass i jubileet