Pluralisation, the welfare state and civil associations

I en tid med økende mangfold møter den universalistiske norske velferdsstaten nye utfordringer. I denne situasjonen er det økende antallet frivillige organisasjoner viktig. På den ene siden artikulerer disse mer varierte interesser slik at de kan øke presset på velferdsstaten. På den andre siden kan de bidra til å løse velferdsproblemer ved å gi nye innspill til utviklingen av den offentlige politikken, ved å forbedre iverksettingen av denne politikken, og ved å levere egenproduserte velferdstjenester. Prosjektet har undersøkt hvordan organisasjonene forholder seg til sosiale velferdssaker i dagens pluralistiske samfunn. Fire delprosjekter belyser dette fra ulike, komplementære synsvinkler: 1. "Innovasjon eller standardisering av velferdstjenester" om de skiftende relasjonene mellom den sivile og den offentlige sektoren med hensyn til produksjon av velferdstjenester. 2. "Innvandrere, sivile organisasjoner, religion og velferdsstat" om hvordan innvandrer-/religiøse organisasjoner forholder seg til velferdsspørsmål: som tjenesteprodusenter og/eller ved å påvirke politikkutformingen. 3. "Organiserte interesser og velferdspolitikk i et pluralistisk samfunn" om hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner og offentlige myndigheter samhandler for å utvikle og iverksette velferdspolitikk i et mer mangfoldig samfunn. 4. "Komparative perspektiver på sivile organisasjoners rolle i den norske velferdsstaten" som tar utgangspunkt i funn fra Norge og analyserer disse i forhold til utviklingstrekk i Danmark, Sverige, Nederland og Storbritannia. I forbindelse med delprosjekt 1 og 2 er det gjennomført en rekke intervjuer med frivillige/interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Innenfor delprosjekt 3 analyses offentlige dokumenter i tilknytning til utvalgte saker/beslutningsprosesser. En organisasjonsundersøkelse (survey) om velferdstjenester og velferdspolitikk ble gjennomført i 2017-18 i samarbeid med Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Prosjektet kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Det gjennomføres av flerfaglige prosjekt-gruppe med bakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, organisasjonsteori, økonomi og teologi/religions-studier. Internasjonale partnere/forskere fra universitetene i Aarhus, Stockholm, Uppsala og Warwick deltar i prosjektet. Videoopptak og presentasjoner fra formidlingskonferansen om "Mangfold, velferdsstat og frivillighet" i Oslo, november 2018 er tilgjengelig her: https://www.samfunnsforskning.no/sivilsamfunn/aktuelt/arrangementer/mangfold-velferdsstat-og-frivillighet.html

Prosjektet bidrar med økt kunnskap om og forståelse av de utfordringene som en velferdsstat basert på universelle ordninger, møter i et samfunn der det kulturelle og etniske mangfoldet øker. Det belyser hvordan frivillige organisasjoner kan bidra i både utforming, tilpasning og iverksetting av velferdspolitiske tiltak. I tillegg til bidragene til forskningen på feltet, er prosjektet særlig relevant for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.

In an era of diversity, the expansive and universalistic Norwegian welfare state faces new challenges. In this situation, a growing variety of civil associations is highly important. On the one hand they articulate more diverse interests and may consequently put more pressure on the welfare state. On the other hand they may contribute to the solution of welfare problems by giving new inputs to the development of public policies, by improving the implementation of policies, and by providing self-initiated welfare services. The growing number and variety of civil associations thus has implications for the future of the welfare state. In this project we will study how these associations relate to issues of social welfare in the present pluralist situation. Four sub-projects address the research topic from different angles and complement each other: 1. 'Innovation or standardisation within welfare services?' focuses on the changing relations and interface between the civil and public sectors when it comes to production of welfare services. 2. 'Migrants, civil associations, religion and the welfare state' focuses on how migrant/religious associations relate to welfare, as service providers and/or by giving input to policy-making. 3. 'Organised interests and welfare policy in a pluralised society' focuses on how the associations of civil society and public authorities face the need for new ways of interaction and intermediation in the process of developing and implementing welfare policies in an increasingly diverse society. 4. 'Comparative perspectives on the role of civil associations in the Norwegian welfare state' takes the findings from Norway and discuss these in relation to the development in Denmark, Sweden, the Netherlands, and UK. The project combines qualitative and quantitative methods. It involves international partners. Sociology, political science, organisation theory, economy and theology/religious studies constitute the multidisciplinary researcher group.