Temporary employment: Dead-end or gateway to permanent labour market establishment? A comparative study

Adgang til midlertidig arbeid (MA) kan påvirke integreringen av grupper med lav sysselsetting. Siden reglene for MA er langt mer liberale i Sverige enn i Norge, har dette prosjektet sammenliknet arbeidsgivermotiver og virkninger av MA i de to landene. Et hovedfunn er at andelen midlertidige, andelen av dem som ikke kommer inn i varig jobb, og andelen av dem som marginaliseres er langt høyere i Sverige. Det er vanlig å anta at adgang til MA kan få flere med svak yrkestilknytning inn i arbeid. Innvendingen er MA-kontrakter ofte er usikre, gir lite opplæring og svake utsikter til varig arbeid. I dette prosjektet sammenlikner vi hvordan forskjeller i reglene for MA i Norge og Sverige påvirker arbeidsgivernes rekruttering, og hvordan MA påvirker jobbkarrierer og overganger til stabilt arbeid. Virker MA som et springbrett eller en blindgate, og styrkes eller svekkes disse effektene hvis reglene liberaliseres? Hvordan påvirkes MA av andre fleksibilitets-kilder og hvordan varierer dette mellom bransjer? Studien bygger på data fra Arbeidskrafts-undersøkelsene og administrative registre fra begge land (1995-2013), samt intervjuer med arbeidsgivere i ulike bransjer. Hvorfor og hvordan benytter arbeidsgivere midlertidige stillinger? Ved å sammenlikne virksomheter i fem arbeids-intensive bransjer med beskjedne kompetansekrav i Norge og Sverige, fant vi sterke fellestrekk i omfang av og grunner til MA innen samme bransje og store forskjeller mellom bransjer i begge land. Variasjonen var størst mellom bransjer, men andelen midlertidige var i alle bransjene klart høyere i Sverige. I begge land sier arbeidsgiverne at de foretrekker fast ansatte, med mindre spesielle vilkår gjør MA «tvingende» nødvendig. Bruk av MA betinges av hvilke fleksible alternativ bedriftene har ? som innleie, tilkallingsvakter og variabel deltid ? for å takle etterspørselsskift, sykefravær, permisjoner el. I begge land er MA og innleie mer vanlig i mannsdominerte enn i kvinnedominerte bransjer hvor deltid og tilkallingsvakter er mer utbredt. Samlet synes Sveriges liberale regler å ha ført til en glidning i arbeidsgivernes oppfatning av når det er legitimt å hyre midlertidige, sammenliknet med i Norge. I hvilken grad leder midlertidige stillinger i Norge over i stabilt arbeid? Ved å studere mobilitet fra MA til stabilt arbeid for personer over 25 år med arbeid som hovedaktivitet, fant vi at midlertidige hadde klart lavere sannsynlighet enn fast ansatte for å være i stabil jobb 4 år seinere, men klart høyere sannsynlighet enn arbeidsledige. En betydelig andel midlertidige kom likevel ikke i stabilt arbeid, spesielt blant ekstrahjelper. Økt alder og utdanning styrket sjansen for stabilt arbeid seinere. De med MA har klart lavere årsinntekt enn sammenliknbare fast ansatte, men forskjellen reduseres over tid. Denne utlikningseffekten er svakere i Sverige. Hvor stor risiko har midlertidig ansatte for å havne i en marginalisert posisjon 5 år seinere i Norge og Sverige? Risikoen for å være arbeidsledig, ha lav inntekt eller motta sosialhjelp var langt høyere enn blant tidligere fast ansatte i begge land. I Sverige var risikoen for marginalisering i denne gruppa mye høyere enn i Norge, særlig blant grupper med lav yrkeserfaring. Men blant lavt utdannede og ikke-europeiske innvandrere var risikoen for marginalisering nesten lik i Norge og Sverige. Lettere adgang til MA synes altså ikke å være et særlig effektivt grep for å styrke sårbare gruppers fotfeste i arbeidslivet. Hvordan har Norges nye regel om generelle midlertidige stillinger virket? Fra 2015 har norske arbeidsgivere kunnet tilby MA på generelt grunnlag i ett år. I 2018 var andelen MA nesten uendret. Den nye regelen er lite brukt, ifølge våre intervjuer med arbeidsgivere fordi 1) mange dekker behovene ved å kombinere lovens opprinnelige hjemmelsgrunnlag, 2) mange oppfatter kvote- og karantenereglene som et hinder, og 3) striden om lovendringen har skapt økt bevissthet om hakene ved MA. Studier viser også at virkningene av slike lovendringer gjerne tar tid og er knyttet til konjunkturendringer. Hva har vært den samfunnsmessige nytten av prosjektet? Studien har frambragt kunnskap som belyser kjernepunkter i striden om reglene for MA; hvordan og hvorfor bruker arbeidsgivere i ulike bransjer midlertidige stillinger? Funnene gir grunn til å dempe forventninger om at liberalisering av MA vil styrke arbeidsintegreringen av sårbare grupper. Særlig relevant ift norsk debatt, er at MA i klart mindre grad hjelper ungdom, lavt utdannede og innvandrere enn andre grupper inn i varig arbeid. For politikere og arbeidslivets parter har tilgang til slik kunnskap som avliver myter og gir et mer presist bilde av under hvilke vilkår og for hvilke grupper MA kan virke som et springbrett trolig vært nyttig. Prosjektets hjemmeside: http://www.fafo.no/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=6015&Itemid=1001&lang=nb

Cooperating with researchers at University of Gothenburg, we will examine whether liberalization of fixed term employment increases transition rates into stable employment or rather contributes to more dualized labour markets with higher risks of being stuck in unstable, short term jobs. Combining quantitative and qualitative data from Sweden and Norway, where regulations of fixed term employment are very different, we will analyse the impact of regulations on such transition flows from the perspective of employees as well as employers. The project is divided into three work packages (WP), the first two comparing Norwegian and Swedish developments. WP1 links Labour Force Survey (LFS) panel data, with data on contract type, and longitudinal registry data on income and job careers prior to and after the LFS interviews, enabling us to trace the job careers of people initially in FTW and unemployed over 7 years. The key question is to what extent differences in individual careers, and differences between Norway and Sweden in this respect, are affected by regulations and cyclical and other factors. WP2 uses qualitative interviews with employers in Sweden (1 round) and Norway (2 rounds) to investigate employer recruitment practices and trade-offs between internal and external flexibility. The Norwegian interviews will be timed to catch the situation before and after the announced liberalisation of fixed term employment, allowing comparison of the effects across the countries and time. In Norway only, WP3, will analyse turnover and individual careers among newly hired employees in companies with different hiring and manning practices, on the basis several large surveys among companies covering hiring issues, coupled with register-based staff information in the same companies. The results will be disseminated in scientific journals, communication with public users, and an end conference.