Sustainable European welfare societies: Assessing linkages between social and environmental policy

Politikere peker på viktigheten av å sikre velferdsstatens bærekraft. Likevel gjør de det sjelden klart hva det innebærer å skape en bærekraftig velferdsstat. Likeledes, selv om vi vet at klimaendringer påvirker mennesker og samfunn, har forskere først nylig begynt å interessere seg for klimaendringenes betydning for velferdsstatens bærekraft. Prosjektet har bidratt til å fylle deler av dette kunnskapshullet ved å spørre hvordan forskere og politikere kan ha en samordnet tilnærming til spørsmål om bærekraftige velferdsstater og klima og miljø på tvers av vanligvis atskilte politikkområder. Prosjektet har vært et samarbeid mellom NOVA, CICERO, universitetene i Lund og Milano samt det østerrikske vitenskapsakademiet. Arbeidet har bestått av tre delstudier. I delstudie 1 spurte vi hvordan forståelsen av velferdssamfunnets bærekraft endres seg hvis vi tar hensyn til klima- og miljø. Utgangspunkt var litteraturen om «bærekraftig utvikling». I Handbook of European Social Policy argumenterer Schøyen og Hvinden for at hensynet til klima og miljø burde inkluderes i debatter om velferdsstatens framtid. Verdens klimautfordringer reiser en rekke problemstillinger for komparativ velferdsstatsforskning, bl.a. spørsmål om sosial rettferdighet og omfordeling samt politiske utfordringer knyttet til innføringen av en mer helhetlig tilnærming til klimapolitikk på den ene siden og velferdsstaten på den andre siden. I en kommentar i Critical Social Policy drøfter Koch m.fl. potensialet for å forene klima- og sosialpolitiske hensyn på EU-nivå og medlemslandenes evne til å omsette EUs til dels ambisiøse målsetninger i konkret politikk. Utfordringen ligger i å klare å gå fra målsettinger til konkret politikk som faktisk tar hensyn til forholdet mellom sosiale og økologisk bærekraft. Boken Postgrowth and Wellbeing: Challenges to Sustainable Welfare addresserer spenningene mellom økonomisk vekst, menneskelig velferd og globale klimahensyn. Delstudie 2 har gjennomført sammenlikner av holdninger til velferdsstaten på den ene siden og klima- og miljøspørsmål på den andre. En sammenlikning av internasjonale holdningsdata tyder på at over de siste 25 årene har folks vilje til å betale for å beskytte miljøet blitt mindre mens det har vært en økende støtte til omfordeling av ressurser. Jakobsson m.fl. undersøker om det er noe sammenheng mellom om folks villighet til å betale for å beskytte miljøet og deres syn på om staten bør ta ansvar for å omfordele mellom folk med høy og lav inntekt. Analysen, basert på data fra 14 land på fire kontinenter, viser at det ikke er noe sterk sammenheng mellom folks holdninger på de to områdene. Resultatene tyder på at politikere både nasjonalt og internasjonalt står overfor en formidabel utfordring når det gjelder å få folk med på tanken om et samfunn med små inntektsforskjeller samtidig som man tar klima- og miljøutfordringene på alvor. Delstudie 2 har også brukt Manifesto Corpus' internasjonale datasett med partiers valgprogrammer til å undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom diskursen rundt politikkforslag rettet mot henholdsvis sosiale og økologiske utfordringer. Delstudie 3 bestod av fire landstudier (Norge, Italia, Tyskland, Storbritannia) for å sammenlikne hvordan tre departementer (sosial, finans og miljø) tilnærmet seg målet om en bærekraftig velferdsstat og hvordan de samarbeidet på tvers. Til tross for noen forskjeller mellom landene, ser det ut som ulike departementer har til dels svært ulike syn på viktigheten av de nasjonale bærekraftsstrategiene på tvers av politikkområder. I de samme landene har vi nå også sett på hvordan de viktigste politiske aktørene utenfor regjeringsapparatet tilnærmer seg spørsmål om velferdsstatens bærekraft. Tyskland utmerker seg som det landet med den mest systematiske og reflekterte tilnærmingen. I et bokkapittel konkluderer Hvinden og Schøyen at sammenliknet med andre OECD-land, har Norge en relativt god evne til å forene de tre samfunnsmålene "sosial utjevning", "verdiskaping" og "hensyn til framtidas klima" - selv om bildet er blandet når det gjelder sistnevnte. I en artikkel om det norske oljefondet problematiserer Takle norske myndigheters framstilling av oljefondets som sparing for framtidige generasjoner. Som del av delstudie 3 utførte vi i tillegg en første empirisk studie av hvordan EU i forener hensynene til klima, miljø og velferd på tvers av disse politikkområdene. På tross av EU har nedfelt ambisjoner om å utvikle og forene sosiale, miljømessige og økonomiske målsetninger og tiltak, karakteriseres forsøkene på samhandling på tvers av enkeltinitiativer heller enn en overordnet strategi. Funnene fra de tre delstudiene vil bli sammenfattet i en redigert bok med kapitler skrevet av prosjektdeltakere fra de fem partnerinstitusjonene. Prosjektets hjemmesider: https://blogg.hioa.no/sustainablewelfare

The project can lay claim to significant impact in several ways: It has - Advanced the literature on sustainable welfare states and the eco-social agenda. The expected future publications will strengthen further the project's impact in this regard. - Enhanced the knowledge base for reflection around how the interface between climate policy and social welfare policy is structured in the countries under study as well as at the European level. - Increased awareness and interest, among academic peers, stakeholder and policymakers, in questions related to the eco-social agenda. - Fostered and consolidated national and international research collaboration between the participating research institutions. For instance, NOVA and CICERO, two highly-regarded Norwegian research institutes, but it was the first time that they have undertaken joint research. - Strengthened the expertise of individual researchers in a substantive area that is of growing importance and visibility.

Across Europe, governments struggle to make welfare states sustainable. Yet, policymakers and analysts rarely spell out the conditions for achieving such sustainability. Moreover, while the pressures created by demographic ageing are readily acknowledged, the implications of climate and environmental changes for welfare states have so far not been fully theorised nor adequately explored empirically. The main purpose of this project is to begin to fill this knowledge gap by asking how researchers and policymakers can tackle issues of social welfare and environmental sustainability in coordinated and mutually supportive ways across established policy fields. The work will be organised in four work packages (WPs) and carried out by a gender-balanced research team with complementary fields of expertise. This allows the overarching research question to be explored through a comparative lens and from three different angles with the help of quantitative and qualitative methods. WP1 asks how the meaning of social welfare sustainability changes if we consider environmental concerns, employing as a starting point the literature on sustainable development. WP2 examines, using international survey data, individual attitudes on issues related to social welfare arrangements and the environment and asks whether we can detect cross-national convergence or divergence. WP3 explores, based on a comparison of four strategically chosen country cases (NOR, GER, ITA, UK), what salience and meaning environmental and welfare state sustainability have across three key government departments (social affairs, finance and environment). WP4 synthesises the findings from WPs 1-3 and asks what conclusions we can draw with regard to the overarching project theme. WP4 ensures that cross-cutting issues are adequately discussed. The project will be supported by a scientific advisory board made up of three distinguished international scholars with complementary expertise relevant to the project.