Child care during early childhood: Effects on child development, parental labor supply and fertility

Vårt prosjekt tar sikte på å informere debatten om effekter av barnehage ved å kaste lys over hvordan barnehagen påvirker små barns utvikling, samt hvilke effekter barnehagen har for barn med innvandrerbakgrunn. Videre ser vi nærmere på hvordan tilgang til barnehage påvirker foreldre og deres yrkesdeltakelse. I prosjektperioden har vi sett nærmere på hvordan et tilbud om gratistid i barnehage påvirker bruken av barnehage blant barn med innvandrerbakgrunn. Videre har vi sett på hvordan deres foreldre tilpasser sin deltakelse i arbeidsmarkedet når tilbudet blir tilgjengelig. Vi finner at tilbudet om barnehage øker deltakelsen med omlag 15 prosent blant barn med innvandrerbakgrunn. Det er ingen slik effekt blant barna uten innvandrerbakgrunn. Tilgang til gratis barnehage påvirker i liten grad foreldrenes yrkesaktivitet for disse familiene. Videre har vi sett nærmere på om lovfestet rett til barnehageplass for barn født før 1. september fører til at barn født før starter tidligere i barnehagen enn barn født etter 1. september. Analysen er basert på data fra Oslo. Det ser ikke ut til å være noen diskontinuitet i barnehagestart rundt grensen for lovfestet rett. Dette betyr ikke at alle barn i praksis får plass når de vil i barnehage. Det er trolig at barn født sent på høsten eller tidlig på vinteren fortsatt har problemer med å finne barnehageplass når permisjonstiden er slutt. Hovedproblemet for disse barna er imidlertid ikke at de ikke har lovfestet rett til plass, men at permisjonstiden til foreldrene utløper på et tidspunkt hvor det er få ledige plasser i barnehagene. Vår analyse tyder på at retten til barnehageplass gjorde lite for å endre på dette. Vi har også studert hvordan barnehage for de minste påvirker tidlige skoleprestasjoner. Ved å utnytte et lotteri i Oslo kommune der barnehageplasser ble tilfeldig fordelt, kan vi sammenligne ellers like barn, der forskjellen er at noen startet tidlig og andre startet senere. Vi finner at barna som startet tidlig (fordi de «vant» en barnehageplass gjennom lotteriet) gjør det bedre på tester i første klasse enn barna som startet senere. Vi finner at det særlig er barn fra familier med lav inntekt og utdanning som gjør det bedre når de får et tilbud og starter tidlig. Prosjektet ser også på hvordan kjennetegn ved de ansatte i barnehagen påvirker barns kognitive utvikling. Vi benytter oss av de tidligere nevnte lotteri-dataene fra Oslo, som også førte til at mange barn havnet i en annen barnehage enn den de søkte på. Vi kan derfor sammenligne barn som har søkt på de samme barnehagene, men som på grunn av lotteriet havnet i barnehager med ulik sammensetning blant personalet. I en artikkel om universell barnehage og sosial mobilitet, ser vi på sammensetningen av barn i barnehagen i Oslo. Vi er særlig opptatt av hvordan andelen barn med innvandrerbakgrunn varierer på tvers av bydeler og barnehager innad i bydeler. Vi dokumenterer en sterk segregering etter sosioøkonomisk bakgrunn i barnehagene i Oslo, og vi viser at barn fra vanskeligstilte familier ser ut til å samles i barnehager som scorer svakere på indikatorer på strukturell kvalitet. Vi viser også at segregeringen hovedsakelig oppstår som følge av foreldrenes ønsker i søknadene. Ved hjelp av data som nøyaktig plasserer barnehagene og barnas hjem geografisk, kan vi simulere alternative allokeringer av barna i Oslos barnehager. Vi viser at segregering av barn fra innvandrerfamilier kan bli vesentlig lavere ved å omfordele barn på tvers av barnehager som ligger i en omkrets på 500 meter fra barnas hjem. Videre studerer vi effekten av barnehagebruk for to-åringer på foreldre og besteforeldres yrkesdeltagelse på 2000-tallet, og finner at barnehage for de minste har hatt en betydelig virkning på arbeidstilbudet blant norske mødre. For hvert tiende barn som begynner i barnehage på fulltid, begynner omtrent tre mødre å jobbe. Gifte og samboende mødre i hovedsak begynner å jobbe fulltid, mens effektene for single mødre er mer usikre. Vi finner ingen effekter av økt barnehagebruk på yrkesdeltagelsen til fedre. Heller ikke besteforeldrenes yrkestilbud ser ut til å endre seg med økt barnehagebruk. I sum tolker vi dette som at alternativet til barnehage for flesteparten av de minste barna er å være hjemme sammen med mor. Dette står i kontrast til tidligere studier på eldre barn, der uformelle passordninger ser ut til å være et vesentlig alternativ til barnehage. Prosjektet har arrangert en workshop i perioden, "Interventions during childhood and subsequent child development". Her deltok en rekke internasjonale forskere, samt en flere innledere fra ulike akademiske institusjoner i Norge. Prosjektets hjemmesider: https://sites.google.com/site/vamchildcareearlychildhood/

-

Today's rising generation in the OECD countries is the first in which a majority is spending a large part of their early childhood in institutionalized child care. Even for children below three years of age, close to 50 % are now enrolled in many countries. Evidence on how child care might affect the development of toddlers is largely missing, despite the recent increase in enrollment. Understanding how toddlers are affected by time spent in child care is hence of great importance, particularly in Norway where child care for the youngest has been rolled out at a high speed throughout the last ten years. Moreover, inequality in the educational attainment of native and immigrant groups has been of great concern to policymakers in the US and Europe for a long time. The low enrollment of children from immigrant families in preschool programs enhances the fear that the current educational inequality will persist into future generations. We aim to advance the understanding of how publicly provided preschool can improve the educational destinies of children from immigrant families. While child care plays an important role for child development, it is also affecting the family more in general. Access to subsidized child care may for instance improve parents' labor market opportunities. The quality of the child care institution might also play an important role for the amount of work parents want to supply in the labor market. Moreover, subsidized child care could possibly affect the decision to have a new child , as it lowers the cost of bringing up children. Our empirical analyses will focus on establishing causal inferences. We will take advantage of a natural experiment in Oslo during the years 2004-2007 where slots in child care centers were allocated in a lottery. In addition we will use various instrumental variable and difference-in-difference approaches taking advantage of individual level register data for the entire Norwegian population.