VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

I dette prosjektet vi utforsket vi deltidsarbeidets nye realiteter og betydninger. Søkelyset er spesielt mot rettet forholdet mellom «god og dårlig» deltid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Deltid som fenomen knyttes til den pågående debatten om dualisering i arbeidsmarkedet og politikkens kapasitet til å påvirke praksis, i arbeidslivet og i familiene. Sentrale spørsmål er: -Hvordan har deltidsarbeidets kobling til kjønn, og særlig den kvinnelige arbeider, utviklet seg over tid? -Hvordan bidrar politikk og reguleringer på ulike nivåer til å påvirke situasjonen for deltidsansatte og omfanget av gode og dårlige deltidsjobber? -Hvilken rolle spiller deltid i familiepolitikk og politikk knyttet til «work-life-balance» i ulike nasjonale kontekster? -Hva kjennetegner godt og dårlig deltidsarbeid og hvordan kan vi forstå forholdet mellom ulike varianter av denne arbeidstidskategorien? Bidragene til prosjektet kommer fra en lang rekke europeiske land, USA, Australia og Sør-Korea. Vi gir her noen smakebiter på kunnskapen som er generert gjennom prosjektet. To bidrag til prosjektet tar spesielt for seg hvilke argumenter og hensyn som har vært viktig i norsk deltidsdebatt de siste 40 år. Forfatterne viser at mens kvinners økonomiske uavhengighet og deltid som individuelt valg var viktigst ved inngangen til 1980-tallet, ses deltidsarbeid som uønsket i den samtidige debatten. Utviklingen i synet på deltid er interessant fordi den speiler samfunnsutviklingen langs mange dimensjoner og illustrerer hvordan utvikling i arbeidsliv- samfunnsliv og velferdsstat virker sammen. Dette er interessant også utenfor Norges grenser der yrkesdeltakelsen blant kvinner er lavere, og deltid drøftes både som en integrerende og som en ulikhetsskapende løsning for kvinner. Vi diskuterer om politiske reguleringer kan hindre, eller bremse, utviklingen av et dualisert arbeidsliv. Reguleringer i EU har beskjeden effekt. Nasjonale reguleringer, politikk og tradisjoner er langt mer sentralt for deltidsprofilen i det enkelte land. I praksis møter likevel også nasjonale reguleringer utfordringer, for eksempel på arbeidsplassnivået. Flere bidrag illustrerer at selv om politiske reguleringer er innført for å øke kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet og for å bekjempe ufrivillig deltid, så kan strategier og interesser på arbeidsplassnivå komme i veien for implementering av politikken. Overordnede debatter om deltid dreier seg ofte om hvorvidt deltid er en god eller dårlig form for tilknytning til arbeidslivet. Siden flertallet av de deltidsansatte er kvinner, berører diskusjonen om deltidens kvalitet også kjønnslikestilling. Et viktig spørsmål er om deltid en god strategi for å øke kvinners mulighet til å kombinere arbeid og familie, eller ikke. I prosjektet viser vi at kvaliteten på deltidsjobbene varierer mellom land, men også innen ulike bransjer og mellom ulike yrkesgrupper i samme bransje. Basert på bidrag fra ulike land med ulike arbeids- og velferdsregimer utvikles en typologi over deltid basert på to sentrale dimensjoner; graden av frivillighet knyttet til å jobbe deltid og kvalitet på arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Prosjektet illustrerer betydelig variasjon mellom land både i omfanget av deltidsjobber med lite beskyttelse, og knyttet til kvaliteten på arbeidsvilkår blant de mest utsatte arbeidstakerne. Samtidig ser vi at selv om en høy andel av skandinaviske deltidsansatte har vilkår og rettigheter som kan karakteriseres som likestilt med heltidsansattes, finnes det også her deltidsansatte i langt mer utsatte eller marginaliserte posisjoner. Innvandrere og personer med lav utdanning er særlig utsatt. De som har deltidsjobber ved siden av studier kan derimot ikke regnes som like marginaliserte selv om de i noen bransjer har dårlige arbeidsvilkår. De jobber deltid frivillig, og er på vei videre. Mobilitet er altså en viktig kvalitetsdimensjon. I integreringspolitikken hevdes det ofte at deltid kan fungere som et første skritt på veien fram mot en mer omfattende og stabil jobb i vertslandet. Flere av bidragene undersøker dette innenfor den norske konteksten. Innvandrere, både menn og kvinner, har større overgang fra deltid til heltid enn nordmenn, men de har også større risiko for å falle ut av arbeidslivet etter å ha jobbet deltid.Det siste gjelder spesielt innvandrere fra land i Afrika og Asia. Mangel på formell utdanning fra Norge fungerer som en barriere både for yrkesdeltakelse og for mobilitet i arbeidstid

Hensikten med dette prosjektet er å øke kunnskapen om hva som kjennetegner kvinners arbeidstidsvalg i ulike livsfaser og på tvers av ulike og bransjer og landbakgrunner. Et viktig spørsmål er også om valgene varier systematisk over tid i de siste tiårene. Mens deltid i mange land fremstår som en løsning på utfordringer knyttet til kjønnslikestilling, fremstilles deltidsarbeid i økende grad som et problem i Norge. Det er reist spørsmål om den vedvarende norske deltiden hindrer den videre likestillingsprosessen og om den står i veien for å løse et stort og voksende arbeidskraftbehov i helsesektoren. Prosjektets teoretiske ambisjon er å bidra til en dypere forståelse av: (1) Hvorvidt deltidsarbeidet i Norge fortsatt kan forstås som en normaliseringsprosess, som en felle, eller snarere som et overgangsfenomen for ulike grupper av kvinner og hva som er drivkraften bak disse ulike prosessene; (2) hvordan kulturelle og institusjonelle rammeverk bidrar til å forme deltidsvalg i fire bransjer, (3) de muligheter og begrensninger kvinner møter i ulike livsfaser, og hvordan deres arbeidstidsvalg tilpasses strukturelle forhold ved ulike arbeidsplasser. Et hovedspørsmål er hvorvidt vi kan forstå arbeidstidsvalgene som like eller ei når vi sammenlikner ulike kohorter av kvinner, som korresponderer med de tre livsfasene 'småbarnsfase', 'eldre barns-fase' og «tomt rede». Videre undersøkes det hvorvidt rasjonale bak valgene varierer over tid. Vi vil også undersøke om det er variasjon langs tema som utdanningsnivå, etnisitet og kjennetegn ved ulike yrker. Forskningsdesignet bygger på flere metodiske tilnærminger der kvantitative, komparative og kvalitative teknikker tas i bruk for å analysere et rikt datamateriale. Med utgangspunkt i registerdata vil vi vi se på (potensielle) endringer over tid totalt og blant ulike grupper av kvinner etter kjennetegn som barns alder, kvinnenes utdanningsnivå og så videre. I utgangspunktet vil vi se på forekomst av deltid på ulike historiske tidspunkt (midten av 1990-tallet, midten av 2000-tallet og per 2012), men vi vil også undersøke mobilitet fra deltid til heltid. I tillegg bygger undersøkelsen på systematiske dybdeintervjuer med deltidsarbeidende kvinner i ulike livsfaser og yrker samt deres arbeidsgivere. Data fra de kvalitative intervjuene skal analyseres med tanke på å forstå og forklare de strukturelle forholdene som produserer deltidsarbeid. Dessuten vil vi analysere de diskurser og argumenter som har knyttet seg til deltidsarbeid gjennom de to siste tiårene. Diskursanalysen er avgjørende for å identifisere hvordan politikere, partene i arbeidslivet og andre aktører kan ha påvirket beslutningene om å arbeide deltid.