Income inequality in professional and vocational occupations

Prosjektet "Income Inequality in Professional and Vocational Occupations" (IIPVO) har undersøkt betydningen av yrkesregulering for lønnsulikhet i Norge, både mellom yrker, innad i yrker og på tvers av sosiale grupper. Mange yrker er underlagt en form for regulering av adgangen til yrket, for eksempel at det stilles krav til en bestemt utdanning eller en autorisasjon for å kunne praktisere i yrket. Vi har kartlagt omfanget av lovregulering og sertifisering for samtlige norske yrkestitler og vi har innhentet statistikk som viser hvor stor andel av yrkesutøvere innenfor hvert yrke som er fagforeningsmedlemmer, og i hvilken grad det er sammenheng mellom yrke og utdannelse. Disse fire, autorisering, sertifisering, fagforeningsdekning og kredentialisering, er mål på lukning av yrkesposisjoner som blir brukt i analysen av sysselsetting og lønnsforskjeller. Datasettene på omfanget av lovregulering og sertifisering er et produkt fra prosjektet, og er tilgjengelig for andre forskere. Resultatene viser at autoriserte yrker har et høyere lønnsnivå enn yrker uten krav til autorisasjon. Dernest viser resultatene at lønnsnivået i et yrke stiger med andelen fagforeningsmedlemmer i yrket. Autorisasjon har sterkest betydning blant de øvre sosiale klassene, og fagforeningsdekning blant de nedre, det vil si at autorisasjonsordninger bidrar til å øke lønnsforskjellene, mens fagforeningsdekning bidrar til å redusere dem. Vi finner ingen særlig sammenheng av kredentialisering på lønn, og en variabel betydning av sertifisering. Lønnsulikheten i Norge har økt i perioden fra 2003 til 2012. Vi observerer både en økning i ulikheten mellom yrker, og en økning i ulikheten innad i yrker. Lønnsforskjellene mellom yrker har økt mest, noe som betyr at yrke har fått økt betydning for lønn i løpet av perioden. Imidlertid kan dette i liten grad forklares av autorisasjonsordninger, eller en tettere sammenkobling mellom utdanning og yrke. Høy fagforeningsdekning bidrar til å redusere økningen i lønnsulikhet i den nedre delen av lønnsfordelingen. Fører autorisasjonsordninger til høyere lønn, eller er lønnsforskjellen forklart av at allerede høytlønte og mektige yrkesgrupper er autorisert? Undersøkelser av elleve yrkesgrupper i privat- og offentlig sektor som ble underlagt sterkere lovregulering etter 2000-tallet viser blandede resultat. Vi kan derfor ikke konkludere med at lovregulering vil føre til økt lønnsnivå. Arbeidstakere i autoriserte yrker har lavere mobilitet i arbeidsmarkedet sammenlignet med andre arbeidstakere, mens arbeidstakere i sertifiserte yrker har høyere mobilitet. Dette skyldes antakelig arbeidstakere i lisensierte yrker har størst utbytte av å bli i yrket, med tanke på lønn og jobbsikkerhet, mens sertifisering er en måte å dokumentere kompetanse på utenfor det ordinære utdanningssystemet og kan brukes til å fremme yrkesmobilitet. En viktig problemstilling i prosjektet har vært å undersøke hvilken betydning yrkesregulering har for lønnsforskjellene mellom personer med innvandrings¬bakgrunn og majoritetsbefolkningen. Vår forskning viser at det gjennomsnittlige lønnsnivået er likere i yrker hvor det enten er krav til autorisasjon, eller hvor det er høy fagforeningsandel. Verken sertifisering eller kredentialisering ser ut til å ha noen utjevnende effekt på lønnsforskjellene mellom personer med innvandringsbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Gitt at lovregulering er positivt for innvandrere som er i yrket, er det viktig å sikre lik tilgang for de som har de riktige kvalifikasjonene. Vår forskning viser at innvandrere fra land med harmoniserings-avtaler for felles arbeidsmarked (Norden/EU) har en høyere sannsynlighet for å få jobb i et autorisert yrke sammenlignet med innvandrere fra områder som Nord- og Sør-Amerika, Australia, Asia, Afrika og Europa utenfor EU. Det tyder på at harmoniserings¬avtalene bidrar til bedre yrkesintegrering, mens lovreguleringer utgjør en barriere i fravær av slike avtaler. En tredje problemstilling som har vært undersøkt i prosjektet er hvorvidt fagforeninger og profesjonsforbund søker å ivareta sine profesjonsinteresser. Sentrale spørsmål har vært hvilke strategier de forfølger, og hvordan de legitimerer strategiene. En studie av Utdanningsforbundet viser at forbundet ikke forfølger virkemidler som vil føre til en større restriksjon på antallet lærere, for eksempel ved strengere karakterkrav eller sertifiseringsordning. Vi ser ingen tydelig strategi mot lønnskamp ved å redusere tilgang på arbeidskraft i dette forbundet. Snarere synes motivet å være kvalitet og autonomi i tjenesteytelsen. Vi har presentert forskningen vår på nasjonale og internasjonale fagkonferanser. I 2016 organiserte vi en PhD-workshop i Oslo med deltakelse fra ekspertpanelet og åtte PhD-studenter fra tre land. Det er publisert fem artikler/bokkapitler fra prosjektet i nasjonale og internasjonale publiseringskanaler, og tre artikler er innsendt for vurdering. Ytterligere tre artikler er under utarbeidelse. Pros

This project proposal is for the young researchers' grant. It investigates the link between occupational closure and income inequality in Norway, and it examines how this connects with social inequality. Institutional inequality is of great academic, poli tical and societal interest and controversy, and it relates to ethnic inequality, social class inequality and the gender pay gap. More knowledge is needed in order to understand whether and to what extent wage levels are affected by occupational closure. Little attention has been paid to how occupational groups are internally structured with regard to equality among incumbents. The project will seek to investigate whether processes of occupational closure create inclusionary and exclusionary mechanisms in the labor market relating to ethnicity, immigrant status and social class background. The mechanisms underlying occupational closure might interact with other bases of exclusion such as social class background, immigrant status and ethnic origin, in ways that could reduce inequality on basis of personal characteristics. This side of closure theory is highly underdeveloped. This project will combine quantitative and qualitative methods to do innovative empirical research and groundbreaking theory developm ent. Because the topic of interest is structural, administrative register data is used with great benefit. The research question concerns the impact closure strategies have on the overall distribution of incomes both between and within occupations, and ho w unions and associations negotiate closure practices. The qualitative work are comparative and seek to understand how associations and unions navigate and manage professional interest, which strategies are pursued, how these are justified, including anal yzing the sources of closure, and what the ultimate aim is. It will give authorities and unions knowledge about the consequences of (de)regulation of occupations and increasing skills demands for wages.