The new workplace II: Work factors that determine absence and exit from working life. A prospective, full-panel longitudinal study.

Tidligere forskning på sammenhenger mellom arbeidsfaktorer og sykefravær/uførepensjon har stort sett vært begrenset til et fåtall psykologiske og sosiale faktorer. For å bidra til å forståelsen av årsaker til sykefravær vil det foreliggende prosjektet undersøke et mangfold av psykologiske, sosiale, medisinske og mekaniske faktorer, samt samspillet mellom disse, som potensielle forløpere til sykefravær og uførepensjon. Prosjektet er basert på en undersøkelse blant 14501 norske arbeidstakere og inkluderer både spørreskjema- og registerdata. Prosjektet bygger på data fra "Den nye arbeidsplassen" ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for forståelsen av sykefravær og uførepensjon i norsk arbeidsliv. Forståelse av hvordan ulike arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke frafall fra arbeidslivet vil være viktig med hensyn til lovverk, intervensjoner og tiltak for å redusere sykefravær og uførepensjon. Prosjektets bakgrunn og metodiske grunnlag er nærmere beskrevet i en egen protokollartikkel Forskningstema i prosjektet er sykefravær og uførepensjon. Med hensyn til førstnevnte utfall viser resultater fra en systematisk litteraturgjennomgang tilknyttet prosjektet at en rekke arbeidsfaktorer, der i blant mekanisk eksponering generelt, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen høye krav og lav kontroll, og trakassering/mobbing øker risiko for sykefravær, mens kontroll over arbeidstid og positivt sosialt klima reduserer risikoen. Mobbing som risikofaktor for sykefravær ble ytterligere påpekt i en annen litteraturgjennomgang og meta-analyse som viste at personer som er utsatt for mobbing har 1.6 ganger større sannsynlighet for å ha sykefravær sammenlignet med kolleger som ikke er mobbet. Sammenhenger mellom mobbing og sykefravær har blitt kartlagt i to primærstudier fra prosjektet. Begge studiene viser at mobbing er en risikofaktor for senere legemeldt sykefravær og denne sammenhengen synes å virke gjennom psykiske plager. Sosial støtte, men ikke ledelse beskytter mot de negative effektene av mobbing. I et delprosjekt ble det undersøkt sammenhenger mellom opplevelsen av emosjonell dissonans (ubalanse mellom opplevde og uttrykte følelser) i jobbsammenheng og risiko for sykefravær. I den første studien ble det funnet at emosjonell dissonans var forbundet med økt risiko for legemeldt sykefravær over en ettårsperiode. Det ble også funnet at rollekonflikter på jobben gav økt risiko for sykefravær. Kontroll over arbeidets intensitet og kontroll over beslutninger var forbundet med redusert risiko for sykefravær. Sammenhengene bestod også etter at det ble justert for alder, kjønn og utdanningsnivå. En oppfølgingsstudie fant at emosjonell utmattelse medierer sammenhengen mellom emosjonell dissonans og sykefravær. Det vil si at emosjonell dissonans fører til utmattelse som igjen gir økt risiko for sykefravær. Det ble imidlertid også funnet at personer som opplever seg ivaretatt av organisasjonen har en lavere risiko for utmattelse og sykefravær når de opplever emosjonell dissonans. I en tredje studie på emosjonell dissonans ble det funnet at «self-efficacy», dvs. tiltro til egen mestringsevne, moderer sammenhengen mellom emosjonell dissonans og mentale helseplager ved at personer med høy tiltro til egen mestringsevne rapporter færre helseplager enn kolleger med lav tiltro til egen mestringsevne. Flere studier i prosjektet har fokusert på arbeidseksponeringer som risikofaktorer for uføretrygd. I en studie som inkluderte 16 psykologiske, sosiale og mekaniske eksponeringer ble det funnet at rollekonflikt og fysiske arbeidsbelastninger gav økt risiko for uføretrygd. Positive utfordringer, rettferdig ledelse, og kontroll over arbeidets intensitet var forbundet med redusert risiko for uføretrygd. I en annen studie ble det funnet at eksponering for mobbing også er en risikofaktor for uføretrygd. I en studie fra prosjektet ble det undersøkt om «Human resource primacy» har en beskyttende effekt for sammenhengen mellom psykiske plager og risiko for uføretrygd. Resultatene viste at selv om «Human resource primacy» var forbundet med redusert risiko for uføretrygd, ble det ikke funnet noen beskyttende effekt for ansatte med psykiske plager. I en annen studie ble det undersøkt om en optimistisk personlighetsdisposisjon beskytter mot effekten av rollekonflikt på uførtetrygd. Selv om personer med en optimistisk personlighet generelt har lavere risiko for uføretrygd sammenlignet med mer pessimistiske personer, ble det ikke påvist noen beskyttende effekt av optimisme på sammenhengen mellom rollekonflikt og sykefravær. I avslutningsfasen av prosjektet har det blitt undersøkt om kontorløsning kan påvirke arbeidsevne. Resultatene fra disse studiene viser at ansatte som jobber i delte og åpne kontorløsninger har økt risiko for både sykefravær og uføretrygd sammenlignet med ansatte som jobber på enekontor.

Resultater fra prosjektet har hatt stor betydning mht. utvikling av arbeidsmiljøfeltet. Studiene på effekter av kontorløsning har blitt presentert for Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og øvrige politiske og administrativ ledelse i Arbeid og sosial departementet (ASD) og har også blitt inkludert i Statsbygg sitt utredningsarbeid knyttet til åpne kontorløsninger. Forskningen på mobbing og trakassering i prosjektet har blitt formidlet i dialogmøter med Sveriges sosialminister Annika Strandhäll, samt med ASD. Resultatene fra prosjektet har videre vakt stor interesse i praksisfeltet og flere av studiene er omtalt i fagpublikasjoner og populærvitenskapelige kanaler.

The primary aim of the present project is to determine factors and mechanisms that contribute to sickness absence and early retirement (disability pension) from work. International research shows that work factors are of significant importance to health, job involvement, commitment, and satisfaction, and it seems therefore highly probable that work factors play central roles in the development from good work ability/adequate competence to reduced work ability/inadequate competence and thereby participati on in or exit from working life. Yet, previous studies on effects of work factors on absence and disability retirement, have only addressed a small set of psychological and social factors. The present project will therefore add to the current body of kno wledge by determining the reciprocal effects of a comprehensive set of psychological, social, medical, and mechanical factors on sickness absence, disability, and exit from working life. Knowledge of which work factors contribute to health, absence, and p articipation in/exit from working life is central to the development of laws and regulations and to any political decision on measures against absence and early retirement. Data on work factors, attitudes, work ability, etc are linked to registry data fo r objective effect measurements. The study design is prospective with several repeated measurements, and a full panel design. The employed questionnaire instruments have been thoroughly psychometrically validated.