Interactions between national and labour market based pensions in Norway: pension outcomes and policy processes

Pensjonsreformen innebar store endringer i folketrygdens pensjonssystem. Samtidig ble tjenestepensjonssystemet og AFP-ordningen endret og tilpasset folketrygden, og fikk med det en større rolle i det samlede pensjonssystemet. Endringene i tjenestepensjonene og AFP og hvordan de samspiller med endringene i folketrygden, er lite studert. Formålet med dette prosjektet har derfor vært å studere hvordan de samlede pensjonsrettighetene fordeler seg blant ansatte i arbeidslivet og hva ulikheter i rettigheter til AFP og tjenestepensjon har å si for ulike generasjoner, yrkesgrupper, menn og kvinner. Prosjektet har kartlagt og analysert utbredelsen av ulike tjenestepensjonsordninger (TP) og avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor i Norge, sett på samspillet mellom TP og AFP, og analysert hvilke faktorer som kan påvirke generøsiteten i virksomhetenes TP-ordning og tilbudet av AFP. Studiene viser at forskjellene i tjenestepensjoner er svært store i privat sektor, og at det går et avgjørende skille mellom bedrifter med og uten tariffavtale. Fra 2008 og fram til i dag har mange ytelsesbaserte TP-ordninger blitt avviklet eller lukket og erstattet med innskuddsbaserte ordninger. En økende andel bedrifter har også økt sparesatsene i innskuddsordningene, samtidig som få har redusert sparenivåene. Det gjelder særlig AFP-bedrifter. Bedriftene har med andre ord ikke tatt hensyn til ytelsene fra AFP ved endring av TP og fastsetting av innskuddsnivå. Snaut én av fem arbeidstakerne i privat sektor har rett til både AFP og en TP-ordninger over OTP-nivå ("gode" ordninger), mens 19 prosent bare har en OTP-ordning (minimumsordning) og ingen AFP-rett ("dårlige" ordninger). Om vi tar med dem som jobber i mindre bedrifter med færre enn 10 ansatte vil det gjelde om lag en av tre arbeidstakere. Disse må belage seg på å jobbe til de er 70-71 år hvis de ønsker å oppnå en pensjon på linje med den de kunne fått i det gamle systemet. Én av fire av dagens arbeidstakere som har rett til AFP når de er tidlig i 50-årene, mister i tillegg denne retten før de kan begynne å ta den ut ved 62-års alder. De "gode" ordningene var mest vanlig i finanssektoren, i industrien og innen undervisning og helse- og sosialtjenester i privat sektor, mens de "dårlige" ordningene var mest utbredt innen bygg og anlegg, varehandel, hotell- og restaurant og annen privat tjenesteyting. At industriarbeidere sjelden har de "dårligste" ordningene har sammenheng med at flertallet er organisert og har rett til AFP gjennom sentrale, nasjonale avtaler. De er dermed ikke i samme grad avhengig av lokale forhold på bedriftsnivå for å ha rett til en god ordning, slik tilfellet er med TP. Funnene indikerer også at pensjonsrettigheter i liten grad benyttes i rekrutteringsøyemed, da arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer har liten betydning. Heller ikke arbeidsstokkens utdanningsnivå og type arbeid eller andel eldre synes å innvirke på for hvor gode pensjonsordninger bedriftene tilbyr. Bedrifter med de beste ordningene tilbød som regel sine ansatte TP også før TP ble obligatorisk fra 2006 og de har oftere forhandlet med sine ansatte om pensjon, selv om ordningene ikke er avtalefestet. Allerede etablerte, gode ordninger er, med andre ord, ikke så enkle å endre. Gode partsrelasjoner på bedriftsnivå synes også å være svært viktig for å oppnå gode TP-ordninger. En viktig del av prosjektet har videre vært å se på de politiske prosessene rundt reformen, ikke minst prosessene rundt endringene i AFP og offentlig tjenestepensjon. I tre ulike artikler har vi diskutert henholdsvis fagbevegelsens, ekspertenes og ideenes roller. Vi viser at fagbevegelsen (særlig LO) påvirket prosessen, men også ble påvirket av den slik at deres standpunkter endret seg underveis. Samspillet mellom eksperter og politikere var viktig, og ikke minst var det viktig at noen av de sentrale politikerne som deltok i prosessen allerede hadde ekspertkunnskap, eller skaffet seg omfattende kunnskap om pensjon i løpet av prosessen. De ulike utfallene av forhandlingene i privat og offentlig sektor illustrerer også hvordan tankemodeller og metaforer som fungerer etter hensikten i en kontekst, mister kraften i andre kontekster. Vi har også sett på mediedekningen av det nye systemet. Vi finner at mediene er opptatte av fordelingsvirkninger («vinnere» og «tapere»), og legger mindre vekt på å formidle fleksibiliteten i det nye systemet. Samtidig får representanter for finansbransjen stor plass til å gi ekspertråd om hvordan den enkelte bør tilpasse seg.

Flere av prosjektets resultater har gitt viktige innspill til politikere og arbeidslivets parter ved å avdekke hull og skjevheter i ordningene, og har slik sett bidratt i arbeidet med å forbedre de arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordningene. Prosjektet har også bidratt til rekruttere flere forskere til pensjonsfeltet og til å utvide og bedre forskningssamarbeidet på pensjonsområdet nasjonalt og internasjonalt.

There is considerable research and debate on the reform of the old age pension in the National Insurance Scheme in Norway, but less is known about the related changes in the contractual pension scheme (AFP) and the consequences of the new regulations for occupational pension schemes in the private sector. Researching the overall pension system and the interaction between its different parts is crucial in order to understand changes in the underlying logic of the overall system and the strategic manoeuvres of various key actors, as well as its impact on the distribution of individual total pension levels and the resulting effect on extended work careers. The project will therefore focus on the overall pension system and the interplay between various scheme s. Module 1 maps the current distribution of different occupational pension schemes in the Norwegian labour market at both the establishment and individual level. In module 2, we will estimate actual future pension benefits for different groups of indivi duals, based on information on individual pension accrual, both public and private, and individual income data. In the 3rd module we study the political processes underlying the new public-private mixtures in pension provision. We emphasise the role of t he social partners and other stakeholders in the design of the pension reform, in particular the processes of adapting the occupational pension schemes both in private and public sector, and the ways in which the combined effects of the alterations are co mmunicated to the public. The fourth module is an international workshop, with the purpose of producing a comparative publication on new patterns of public-private mixtures in pension provision in Europe. The overall ambition is to map out and model the f ull impact of the 2011 pension reform, to improve understanding of the policy processes shaping various parts of the reform, and to place these findings in a broader European context.