A Defence of Objective Values

Etter noen tiår der man i store deler av akademia har tatt det som en selvfølge at verdier og normer er subjektive - bestemmes av den enkelte, eller kanskje av hennes kultur - er det nå økende interesse for syn som tvert imot postulerer objektive normer og verdier. Dette prosjektet utvikler og forsvarer et slikt syn. En innvending har å gjøre med dannelsen av moralske oppfatninger. Hvis det finnes objektive moralske fakta, som vi simpelthen skal prøve å treffe med våre moralske oppfatninger, så burde det å danne moralske oppfatninger på grunnlag av det andre sier være uproblematisk. Sammenlign med andre objektive områder: vi har ingen problemer med å tro at ammoniakk er NH3, for eksempel, fordi noen vi stoler på forteller oss det. Ikke så med moralske oppfatninger. Vi er ikke komfortable med å tro at kjønnskvotering er urettferdig, for eksempel, bare fordi noen vi stoler på sier det. Men hvis moral bare er et sett med objektive fakta, hvorfor denne forskjellen? Artikkelen "Moral Deference and Authentic Interaction" (Journal of Philosophy, 2016) gir følgende forklaring på realistens vegne. Moralske oppfatninger styrer handlinger. Og vi ønsker - alt annet likt - at menneskene rundt oss skal handle ut fra sin egen forståelse av rett og galt. Vi ønsker dette av to grunner: for det første, fordi det gjør det mulig for oss å lære noe om hvem de er, hva slags person de er. For det andre, det gjør det mulig å ha en personlig interaksjon med dem, snarere enn en interaksjon med en tredjepart som forteller dem hvordan de bør handle. Et annet problem oppstår innenfor det som kalles populasjonsetikk, altså teorien om hva slags valg vi bør ta, når det er forskjellige antall fremtidige mennesker i de ulike alternativene. Flere forskere har lagt frem såkalte "umulighetsbevis", som viser at enhver konsistent teori om hvilke alternativ som er bedre enn hvilke bringer med seg konsekvenser som er helt intuitivt uakseptable. De ser på dette som en svært alvorlig trussel mot synet at det finnes objektive sannheter om verdier. Artikkelen "Priority Now without Repugnance Later" (under fagfellevurdering) viser at vi kan unngå disse paradoksene, ved å legge bort begrepet om hvilke alternativer som er (upartisk) bedre enn hvilke. Istedenfor kan vi bygge teorien rundt begrepet "bedre for". Teorien rangerer utfall som bedre og dårligere for hver person, og gir så, i et neste skritt, svar på hvordan forskjellige berørte personers interesser gir aktøren grunn til å handle. Et tredje spørsmål er hva slags type teori man skal forsvare en objektivistisk teori som. Det er vanlig å skille mellom "deskriptive" teorier (ment å stemme overens med dagligtalen), og "revisjonistiske" teorier (forslag til revisjon av dagligtalen og vår etiske tenkning). Skal vi forsvare teorien vår som en deskriptiv eller revisjonistisk teori? Artikkelutkastet "Metaethics as Conceptual Engineering" (under fagfellevurdering), forsvarer følgende svar: "Ingen av delene". Vi bør heller forstå moralfilosofi som "konseptuelt ingeniørarbeid", det vil si en undersøkelse hvis hensikt er å komme til en beslutning om hva slags normative begreper vi skal bruke fra nå av. Om en gitt teori er deskriptiv eller revisjonistisk har ingen betydning for hvordan den bør forsvares, eller for om den bør aksepteres eller ikke.

-

Nonnatural Realism is the view that there are objective facts about what is good, bad, right and wrong, and that they are not reducible to anything else (such as desires or social norms). It has prominent defenders (Plato, Moore, Nagel, Parfit, Scanlon), but its doctrines about the meanings of normative words have not yet been articulated using the tools of formal semantics, nor have its metaphysics been spelled out in a formal framework. I will attempt such articulation, in order to answer two of the main objections in the literature. The first is that the view cannot explain why it is incoherent to evaluate descriptively identical things differently. Nonnatural Realists say this is because it is "part of the concept" of value that things have value "in virtue of" their descriptive properties. But exactly how this is part of the concept remains obscure. I will develop the following account: normative predicates express different senses when they are applied to particular things and to kinds, respectively. The particular-applying senses are definable in terms of the kind-applying senses, in a way that explains why descriptive twins must have equal value. I will provide independent linguistic evidence for this hypothesis, including zeugmas and conjunctive predications with kind-selecting predicates. Secondly, many opponents find it mysterious how normative facts can be fundamental and at the same time depend on descriptive facts. I will resolve this apparent conflict, by showing that normative facts about particulars have two kinds of grounds: descriptive facts about the particular and general normative facts. Furthermore, I will support the core view by showing that it can help resolve a number of outstanding problems in metaethics, concerning the possibility of cross-cultural normative disagreement; the existence of exceptionless moral principles; the nature of normative explanation; and the nature of normative epistemology.