Post-conflict political parties: Party formation, organization and institutionalization in the context of peacebuilding and democratization

Politiske partier er sentrale for at et demokrati skal fungere. Forskning på politiske partier står sentralt i statsvitenskapen, men relativt lite forskning har fokusert på politiske partier i lys av fredsbygging. Dette prosjektet spør: Hva kjennetegner politiske partier som er etablert i kjølvannet av borgerkrig og i hvilken grad kan disse partiene representere minoriteter, samarbeide på tvers av skillelinjer og fremme politikk som kan fremme fredsbygging og demokratisering? Prosjektet baserer seg på en sammenligning av relevante partier i Asia og på Balkan. Samtidig samarbeider prosjektleder med eksperter på partier i Latin Amerika, Midtøsten og Afrika. En målsetning er å utvikle et konseptuelt rammeverk som kan bidra til å forklare variasjon i hvordan partier fungerer i post-konflikt stater samt å identifisere utfordringer som er knyttet til politiske partier i post-konflikt stater. Data-innsamling og analyse fokuserer på tre tema: (1) effekten av krig på politiske partier; (2) hvordan partiene tilpasser seg demokratiske spilleregler; (3) interne partidynamikker. Spørsmål knyttet til hvordan partiene forholder seg til kjønn og identitetspolitikk er gjennomgående tema for datainnsamling og analyse. Per dags dato er tre artikler publisert. To artikler og fem bokkapitler er til fagfellevurdering. I tillegg har prosjektet ledet frem til to redigerte volum, et spesialtidsskrift og nettbasert artikkelsamling (Government and Opposition) og en redigert bok som er til fagfellevurdering. Prosjektet har ført til etablering av internasjonale forskningssamarbeid. Prosjektleder har organisert to akademiske workshops i Cambridge Januar og September 2017, en større internasjonal konferanse på Jesus College i April 2018 og en mer policy orientert workshop i samarbeid med Folke Bernadotte Academy in April 2019. Både workshops og konferansen bragte sammen forskere innen fred og konfliktstudier og partiforskning med mål for å skape en ny forskningsagenda og forskningssamarbeid. Konferansen markerte også etableringen av et nytt forskningsnettverk, the Politics After War Research Network, som samler forskere rundt prosjekt-relaterte tema. PAW-scholars interaktive webportal var lansert i April 2018. Prosjektleder har også presentert resultater og pågående forskning på internasjonale konferanser, gitt populærvitenskapelige foredrag, og presentert resultater på forskningsseminar i Storbritannia, Europa og USA.

Prosjektet har satt søkelys på et tema som påvirker fredsforhandlinger, fredsbygging og demokratisering i borgerkrigsrammede land, nemlig rollen som politiske partier spiller i å påvirke og forme disse prosessene. Prosjektet har spesielt styrket kunnskap om hvordan opprørsbevegelser som er blitt politiske partier påvirker fredsprosesser. Forskermobilitet, karriereutvikling og internasjonalisering har bidratt til kompetanseheving innen feltet og for forskere involvert i prosjektet. Prosjektets resultat og nettverkssamarbeid har bidratt direkte til politikkutforming gjennom samarbeid med ikke-statlige aktører og policy aktører. Prosjektet har ført til etableringen av et internasjonalt forskningsnettverk (Politics After War Research Network). Prosjektet har bidratt til økt internasjonalt forskningssamarbeid på tvers av disiplinene komparativ politikk, freds og konflikt forskning og sosialantropologi. Det har også identifisert nye forskningsspørsmål og forankret et nytt forskningsfelt.

This project asks: What characterizes political parties that are formed in the aftermath of war and to what extent are they able to aggregate, channel and express political grievances and contribute to conflict management and democratization? Through cross-regional comparison of relevant parties across selected post-conflict contexts, the project aims to develop an overarching conceptual framework that is explains variation in party formation and functioning and to craft a new research agenda that is capable of yielding substantial and precise insights about the specific challenges linked to political parties in the aftermath of war. Analytically, data collection is organized around three dimensions: (1) The transformative effects of war on parties, including the effects of war on gender; (2) Institutional framework aimed to regulate party behaviour, such as party laws, the use of quotas to enhance women's representation and institutional frameworks aimed to break down wartime polarisation; and (3) intra-party governance dynamics that also impact on parties' ability to formulate policy and governance more generally. The project bridges two schools that rarely interact: the literatures on political parties and on conflict -and peacebuilding. It relies on multiple data sources including qualitative data collected through semi-structured interviews and focus-group interviews as well as quantitative data from national surveys. The project will be conducted at the University of Cambridge and the University of Bergen and allows for academic advancement through a range of researcher training courses as well as training in grant and project management, impact generation and engagement with policy makers. The findings will be of relevance to policy makers and practitioners working in the fields of peacebuilding, international democracy promotion, development and more specifically those working on gender and conflict.