Museum: A Culture of Copies

Hva om kopiering er en grunnforutsetning for det museer gjør? Hva om nye koperingsteknologier og -praksiser har vært en drivkraft for endring og utvikling av museer fra deres tidlige historie? Med dette perspektivet har vi studert digitaliseringsprosjekter i museer, og en lang rekke andre praksiser fra 1700-tallet opp til i dag. To Ph.D-avhandlinger har blitt skrevet om henholdsvis utviklingen av katalogiseringspraksiser på norske kulturhistoriske museer og digitaliseringspraksiser i kunstmuseer: Joanna Iranowska har disputert med Multiplying Munch: New Digital Practices at the Munch Museum og Janne Werner Olsrud har disputert med Om 'Et av de viktigste arbeider ved et museum'. En studie av dokumentasjonspraksisenes gjøren av museumsgjenstander. Med kopiteori som verktøy har de kunnet identifisere interessante utviklingstrekk og viktige endringer i henholdsvis dokumentasjonspraksiser og produksjon av digitale kopier. Gjennom forskningsopphold i Sydney og København har de etablert kontakter med ledende forskningsmiljøer. Begge avhandlingene har bragt substansiell ny kunnskap om hvilken rolle kopieringspraksiser spiller i museer. Et av prosjekts grunnleggende funn er at kopier spiller en viktig rolle i alle typer museer og i mange ulike museumspraksiser, men at dette skjer på ulike måter. Vi har bevisst forsøkt å sammenlikne og arbeide på tvers av museumstyper, nettopp for å kunne se på ulikheter og funksjoner. Prosjektet har arrangert en større konferanse, der en lang rekke casestudier fra hele den norske museumssektoren ble lagt fram og diskutert (samlet 35 papers ble presentert på Mangfoldige museumspraksiser, Norsk teknisk museum, oktober 2016). Dette fungerte som et viktig møte med museumssektoren tidlig i prosjektet, og gjorde at vi kunne følge opp problemstillingene i videre arbeid. Vi har i den bredt sammensatte prosjektgruppa diskutert teoretiske problemstillinger i seminarer og workshops og basert på disse diskusjonene har vi utgitt et spesialnummer av tidsskriftet Culture Unbound i september 2017. Her utvikler vi teorier omkring kopiering, historisk tilbake til 1500-tallet, og ikke minst i forhold til hvordan digital kopiering endrer museenes samfunnsoppdrag. Et hovedresonnement utviklet her er at den strenge avvisningen av kopier som har preget museumsdiskursen i det 20. århundret har blitt preget av utviklingen i kunstfeltet. Det har ført til at de store samlingene med kopier i alle slags museer, ble nedvurdert, kastet eller i det minste plassert utenfor besøkendes radar og ble ikke anerkjent som museumsgjenstander. Dette ble ikke minst tydelig gjennom våre utenlandske kontakter: Vi etablerte samarbeid med Manchester Museum og National Museums, Scotland og arrangert seminar i Edinburgh om kopieringspraksiser i april 2017 med museumsansatte og akademikere fra Skottland og England. I Skottlands nasjonalmuseum kunne vi sammen diskutere med gjenstandene innen rekkevidde: Store magasiner med gipsavstøpninger av arkeologisk materiale ved siden av enda større samlinger av 1800-talls mekaniske modeller. Bredden og størrelsen på prosjektgruppa tilsier at vi har virket inn i en rekke ulike miljøer, og har bidratt med problematiseringer av museal praksis på en rekke områder. Spesielt viktig har samarbeidet med museumsinstitusjonene vært, fordi det kommer fram nye case, men det har også blitt etablert et felles utgangspunkt for videre forskning, blant annet i et planlagt nummer av Museum & Society om ?Digital Copies in Museums?. I boka Museums as Cultures of Copies: The Crafting of Artefacts and Authenticity (Routledge 2019) har vi publisert 17 kapitler om et bredt spekter av kopieringspraksiser i museer, fra taksidermi til 3D-kopiering i kunsthistoriske museer. Boka, vil vi like å tro, vil stå som et standardverk i forskning på museer og kopiering, men selvsagt også som et originalt bidrag til forståelsen av hva museer er og hvordan de arbeider. I denne boka studerer vi hvordan museumspraksiser har endret seg historisk, hvordan museumskunnskaper har utviklet seg på tvers av museer, hvordan nye teknologier har blitt tatt opp av og aktivt brukt av museer fra 1700-tallet av, og hvordan disse teknologiene har vært med på å forme fagdisipliner så vel som det internasjonale museumslandskapet. Vi har utviklet et dobbelt blikk på museer, vi har lett etter gjemte og glemte kopier, men vi har også sett på museenes med et kopieringsperspektiv. Slik har vi kunne avlese museenes makt og maktesløshet, deres evighetsperspektiver og deres jakt på fornyelse.

Godt og økt samarbeid med museums- og kulturarvssektoren, har samarbeidet nært med Teknisk museum, Telemarksforskning, Manchester museum, National Museums Scotland Kompetanseheving for PhDer Oppbygging av internasjonalt forskningsnettverk, blant annet PhDer som har vært på utenlandsopphold, som har fått nye nettverk og tatt dem med tilbake til institusjonen (Sydney og København) Medvirket til etablering av nye internasjonale prosjekter Bidratt til utdanningstilbudet i Museologi og kulturarvstudier

We will address key questions in contemporary museological discourse and practice: How does digitization change the place of museums in society, the status of objects and collections, the role of visitors, and the work of museum practitioners? How can these changes in new reproduction technologies help us pose new questions to the history of museums and collections? Through an interdisciplinary humanities project, closely connected with museum practice, we will address the questions from a historical and contemporary perspective. Cutting across current debates, we will offer, we believe, a new take on debates about museums, digitization and authenticity: We will follow copies, and the practice of copying, in the museum as it has happened over a period of three centuries, employing historical findings to theorize the digitization processes of today. The contention is that copying is at the basis of museum practice and that new copying technologies and practices have been taken up and developed in museums since their inception. Alongside this, forgery and fakes, copies and imitations, have occupied researchers and the public. Copying practices might be seen as both subverting and constituting collections and museums - the variegated forms these practices take form the material to be investigated. The project is based at the University of Oslo/Institute of Cultural Studies and Oriental Languages (IKOS) collaborating with the Norwegian Museum of Science and Technology, Telemark Research Institute and University of Copenhagen/Royal School of Library and Information Science, in addition to a network of Nordic and international researchers.