Climate Anomalies and Violent Environments (CAVE)

Fører ekstremvær til høyere risiko for voldelige konflikter? Eksisterende forskning har ikke funnet bevis for en direkte og enkel sammenheng men mye tyder på at klimasvingninger kan påvirke faktorer som vi vet øker konfliktrisikoen. Dette prosjektet studerer tre slike mellomliggende mekanismer: levekårsusikkerhet, matvaresikkerhet og økonomisk usikkerhet. Samfunn i marginale økologiske områder ansees ofte som spesielt sårbare for ekstremvær siden de ofte mangler alternative inntektskilder når tørken rammer avlinger og buskap. Dette kan føre til voldelige kamper over tilgang til vann eller føre til masseflukt og skape konflikt mellom migranter og fastboende. Dernest kan ekstremvær påvirke matvareprisene, noe som rammer fattige konsumenter spesielt hardt og skape grobunn for urbane opptøyer og politisk ustabilitet. En tredje indirekte effekt av ekstremvær på konflikt kan virke gjennom materielle ødeleggelser og tap av inntekter fra turisme og utenlandske investeringer. Økonomiske sjokk er i sin tur en av de viktigste faktorene som forklarer forekomst av borgerkrig. Men ikke alle samfunn er like sårbare for klimasvingninger. En alvorlig tørke på Jæren kan påvirke tilbudet av og prisene til enkelte matvarer, men voldelige reaksjoner fra lokalbefolkningen er utenkelig. Dette prosjektet sikter mot å øke kunnskapen vår om hvilke betingelser som avgjør hvorvidt ekstremvær fører til sosial usikkerhet og hva som avgjør om dette i sin tur øker faren for politisk ustabilitet og vold. I løpet av de siste tre årene har prosjektteamet publisert ni artikler i fagfellevurderte tidsskrift, i tillegg til seks bokkapitler, mange rapporter og policy briefs, og en lang rekke artikkelmanuskripter, som undersøker ulike kontekst-spesifikke, indirekte sammenhenger mellom klimaendringer og konflikt. For eksempel har vi funnet at selv om jordbruksproduksjon i Afrika varierer systematisk med værsvingninger har denne variasjonen ingen systematisk effekt på konflikt. Samtidig har vi vist at særlig sårbare grupper (politisk ekskluderte og jordbruksavhengige) har en signifikant høyere sannsynlighet for å fortsette voldelig motstand etter perioder med tørke, noe vi tolker som bevis på en gjensidig påvirkning mellom klimasårbarhet og væpnet konflikt. I en ny studie der vi fokuserte spesifikt på etniske grupper, publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet PNAS, fant vi at inntektstap fra jordbruksproduksjon har liten effekt på generell konfliktrisiko. Derimot kan lokalt inntektssjokk bidra til å forlenge pågående konflikthandlinger blant grupper som er særlig sårbare for vold. CAVE-prosjektet har involvert tre stipendiatene ved hhv. NTNU og (to i) Universitetet i Uppsala som assosierte forskere. De to første (Seter, von Uexkull) forsvarte doktorgraden med bravur i løpet av prosjektperioden, den siste (Rudolfsen), som er finansiert 50% av CAVE, er berammet til fullførelse i 2020. I tillegg har prosjektet engasjert en forskningsassistent som nylig har blitt tilbudt PhD-stipend i statsvitenskap ved NTNU. Til slutt kan nevnes at tre prosjektmedlemmer (Tor Benjaminsen, Elisabeth Gilmore og prosjektleder Halvard Buhaug) har blitt utnevnt som ledende forfattere til den sjette hovedrapporten til FNs Klimapanel. Dette er en bemerkelsesverdig anerkjennelse, gitt at sikkerhet og konflikt utgjør en liten del av rapportens totale omfang. Prosjektet har ellers bidratt aktivt i relevant kunnskapsformidling til relevante brukere utenfor akademia, med evalueringer, briefinger og deltakelse på inviterte seminar i regi av for eksempel FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO), FNs nettverk for bærekraftig utvikling (SDSN), Europa-parlamentet og Europakommisjonens forskningsenhet for konfliktrisikovurdering (JRC-GCRI). Dessuten, i begynnelsen av mars 2018 organiserte CAVE-prosjektet et todagers policy-orientert evenement ved Wilson Center i Washington DC, der vi var vertskap for en åpen debatt om klimasikkerhet så vel som et lukket policy-møte og en akademisk workshop om hvordan best formidle vitenskapelig forskning inn mot anvendt politikk. Prosjektet har ellers bidratt aktivt til generell kunnskapsformidling gjennom publisering av innlegg på relevante blogger (inkludert vår egen blogg om klima og konflikt), samt at vi har publisert kronikker og deltatt i det offentlige ordskiftet om klimasikkerhet i norske og internasjonale medier.

Recent uprisings across the world have accentuated claims that food insecurity is an important trigger of political violence. Is the Arab Spring representative of a general climate-conflict pattern, where severe climate anomalies are a key driving force? Research to date has failed to conclude on a robust relationship but several notable theoretical and methodological shortcomings limit inference. CAVE will address these research gaps. It asks: How does climate variability affect dynamics of political violence? This overarching research question will be addressed through the accomplishment of three key objectives: (1) Understand how climate variability interacts with land use changes in affecting political violence (2) Understand how food security impacts of climate variability affect political violence (3) Understand how economic impacts of climate variability affect political violence The project moves beyond the current research frontier by emphasizing disaggregation in theory building as well as methods by considering a wide range of insecurity outcomes building on recent advances in geo-referenced data and research designs. Unlike extant research, which is largely limited to considering conflict risk, CAVE investigates possible climate impacts on conflict dynamics, incl duration, severity, and diffusion of violence across temporal and spatial scales. Quantitative analysis constitutes the main analytical tool, supplemented by qualitative case studies and stakeholder analysis for theory development and case validation. Led by Research Professor Halvard Buhaug at the Peace Research Institute Oslo (PRIO), the project team brings together six institutions from three countries; involves scholars with background in political science, geography, development studies, and economics; has demonstrable competence in qualitative as well as quantitative methods; and blends experienced researchers with proven research talents. The project team has a good gender balance