Tilbake til søkeresultatene

Ukjent-Ukjent

Acquiring figurative meanings: A study in developmental pragmatics

Alternativ tittel: Barns tilegnelse av figurativt språk: En studie i pragmatisk utvikling

Tildelt: kr 6,9 mill.

Dette prosjektet studerer hvordan barn forholder seg til figurativt språk, mer spesifikt metonymi ("Albert står øverst i bokhyllen", der "Albert" viser til boken om Albert) og ironi ("For et herlig vær det er i dag!" sagt i pøsregn). Mens barns ferdigheter når det gjelder metaforbruk har vært debattert i utviklingslitteraturen i en årrekke, finnes det langt færre studier av barns ironitilegnelse og knapt noen studier av hvordan de forholder seg til metonymi. I dette prosjektet vil vi utforske og sammenlikne utviklingsløpene for metonymi og ironi, med formål å utvide forståelsen av barns kompetanse innenfor figurativt språk og deres kommunikative ferdigheter mer generelt. Prosjektet undersøker også hvordan tilegnelsen av metonymi og ironi er knyttet til utviklingen av to andre kommunikasjonsrelevante ferdigheter som kan tenkes å påvirke forståelsen av figurativt språk: metaspråklig bevissthet (evnen til å reflektere om språk) og evnen til å gjennomskue løgn og villedelse. Hvordan barn forholder seg til figurative utsagn har tradisjonelt vært studert mer eller mindre uavhengig av teoretiske debatter om hvordan voksne forstår og anvender denne typen språk. Prosjektet søker derfor å etablere en tettere forbindelse mellom studier av hvordan metonymi og ironi tilegnes og pragmatiske teorier om hvilke mekanismer som ligger til grunn for dem, gjennom å undersøke empirisk noen av de sentrale teoretiske påstandene på området. En viktig del av dette prosjektet er å utvikle en psykologisk plausibel redegjørelse for vår forståelse av metonymiske utsagn, og deretter teste dennes forutsigelser i kontrollerte eksperimenter. I den første fasen av prosjektet utviklet og gjennomførte vi en eksperimentell studie av norske barns forståelse av metonymiske utsagn, ved hjelp av såkalt "blikksporingsteknologi". Resultatene av denne studien viser et interessant mønster: Der deltakernes prestasjoner på en "offline" bilde-seleksjonsoppgave indikerer en lav grad av forståelse av metonymiske uttrykk hos barnehagebarn, viser "online" data fra blikksporingsstudien at de foretrekker å se på de korrekte metonymiske referentene når de hører en ytring der et metonymisk uttrykk forekommer. Dette tyder på at selv om barnehagebarns forståelse av metonymiske utsagn ikke er utviklet nok til at de kan forklare eller snakke om den, kan de likevel ha en tidlig, intuitiv forståelse av metonymiske utsagn som de anvender i kommunikasjon med andre. I den andre fasen av prosjektet har vi utviklet og gjennomført en eksperimentell studie av norske barns forståelse av ironiske utsagn. Deltakerne bestod av 3-9 år gamle barn og en kontrollgruppe av voksne. Resultatene viser at barns ironiforståelse kommer til syne i 6-årsalderen, noe som stemmer overens med tidligere studier. Vi finner imidlertid også at 4-5-åringers forståelse forbedres når den ironiske ytringen realiseres med et "parodisk" intonasjonsmønster, som signaliserer tydelig at ytringen ikke er ment å tolkes bokstavelig. Dette indikerer at enkelte aspekter som er avgjørende for ironiforståelse utvikles før barn er i stand til å forstå fenomenet fullt ut. I tillegg viser blikksporingsdataene at barn helt nede i 3-årsalderen prosesserer ironi ulikt tilsvarende ytringer med bokstavelig tolkning (f.eks. "Fint vær i dag"), som viser at de er følsomme både for kontekst og tonefall i tolkningsprosessen. Vi har fullført datainnsamlingen til et siste sett eksperimenter, der vi har testet sammenhengen mellom barns ironiforståelse og utviklingen av såkalt "epistemisk årvåkenhet", det vil si evnen til å ta talerens pålitelighet i betraktning i vurderingen av et utsagns innhold, noe som er viktig i ironiforståelse. Vi er i sluttfasten av å analysere og publisere funnene fra studien av sammenhengen mellom ironiforståelse og epistemisk årvåkenhet. En oppdatert teoretisk redegjørelse for forståelsen av metonymiske ytringer hos både barn og voksne, som tar høyde for funnene vi har gjort i prosjektet, skal publiseres i løpet av 2021.

Forskningen som har vært utført på prosjektet har gitt opphav til nytt tverrfaglig samarbeid for prosjektleder, der andre forskere har benyttet seg av det metodiske rammeverket utviklet av prosjektet. I tillegg har prosjektets resultater gitt opphav til nye hypoteser på andre områder, blant annet forskning på barn med autismespekterforstyrrelser. Prosjektet og de oppnådde resultatene vært helt sentrale for prosjektleders utforming av ERC StG-prosjektet DEVCOM (2020-2025), som fikk bevilgning i 2019, og forskerprosjektet "Creativity and Convention in Pragmatic Development" (FINNUT-bevilgning 2020-2024). Disse prosjektene presenterer en ny, overordnet hypotese for utviklingen av barns ferdigheter med ikke-bokstavelig språkbruk. Prosjektene forventes å bidra med nye viktige innsikter til vår forståelse av barns pragmatiske utvikling, kunnskap som har viktige anvendte implikasjoner for innenfor områder som blant annet språkutvikling, utdanning og kommunikasjon.

This project addresses a key issue in pragmatic development (i.e. development of the ability to use and understand language appropriately in context): how do young children cope with figurative language? Whereas children's competence with metaphor has been debated in the developmental literature for several decades, studies of irony acquisition have been far fewer, and metonymy acquisition has hardly been studied at all. Our main goal is to investigate and compare the developmental trajectories of metonymy and irony, and thus to expand our knowledge of children's skill with figurative language and their overall pragmatic ability more generally. A puzzling feature of children's pragmatic development is the contrast between the ease with which they tackle pragmatically complex tasks such as word learning, and the difficulty they have with 'Gricean' pragmatic inferences, which involve going beyond literal linguistic meanings to obtain the meaning intended by the speaker, as in cases of figurative language. This has led some researchers to suggest that the development of figurative language competence may have more to do with the acquisition of other cognitive skills than development of pragmatic abilities per se; however, such connections remain largely unexplored. We will investigate how the acquisition of metonymy and irony interacts with the development of two other communication-relevant abilities which plausibly influence figurative language comprehension: metalinguistic awareness and the ability to cope with lies and deception. Traditionally, children's competence with figurative language devices has been studied largely independently of theoretical debates about how these devices are processed by adults. We aim to establish a tighter link between developmental studies of metonymy and irony and pragmatic theories about the mechanisms underlying them, by putting some key theoretical claims to empirical test.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

Ukjent-Ukjent