Disentangling the Economic Effects of Political Institutions

Dette prosjektet, Disentangling the Economic Effects of Political Institutions (DEEPI), har undersøkt hvorvidt og hvordan bestemte politiske institusjoner -- for eksempel regjerende partier, valgsystemer, og beskyttelse av sivile rettigheter -- påvirker økonomisk politikk og økonomiske utviklingstrekk. Mer spesifikt analyserte prosjektet hvordan ulike institusjoner, både i demokratier og diktaturer, virker inn på økonomisk vekst og fordelingspolitikk, og behandlet dermed spørsmål av stor betydning for velferden til mennesker over hele verden. For å komme frem til empirisk velbegrunnede svar på disse spørsmålene, er data med omfattende dekning over tid og rom nødvendig. Prosjektet bidro derfor til innsamlingen av historiske data for politiske enheter over hele verden, særlig gjennom oppbyggingen av «Historical Varieties of Democracy» datasettet, som koder hundrevis av institusjonelle karakteristika tilbake til 1789. Prosjektet bidro og til «Social Policies around the World» datasettet på ulike velferdsprogrammer, tilbake til det 19. århundre. Videre utviklet prosjektet teoretiske argumenter om hvorfor og hvordan bestemte institusjoner kan påvirke vekst og fordelingspolitikk, og fulgte opp med empirisk analyse og systematisk testing av disse argumentene ved å trekke på de ovennevnte og andre datakilder. Eksempler på problemstillinger som ble analysert er hvorvidt institusjoner for valg av ledere i autokratier påvirker økonomisk vekst, og om egenskaper ved valgordningen i demokratier eller egenskaper ved det styrende partiet i autokratier påvirker hvilke sosiale grupper som dekkes av velferdsprogrammer. Imidlertid påvirker vekst og fordelingspolitikk sannsynligvis også hverandre på systematiske måter, og de vil også påvirke hvordan politiske institusjoner utvikler seg i det lange løp. Prosjektet la derfor vekt på å studere dynamiske effekter knyttet til hvordan disse fenomenene gjensidig påvirker hverandre. Viktige eksempler på funn fra prosjektet inkluderer (men er ikke begrenset til) følgende syv funn, hvorav de fire første er relevant for økonomisk vekst, og de tre siste for omfordelingspolitikk: For det første viste vi hvordan beskyttelse av sivile rettigheter som ytringsfrihet, reisefrihet og forsamlingsfrihet påvirker langsiktig økonomisk utvikling ved å tilrettelegge for diffusjonen av ideer og teknologier. For det andre viste vi at demokrati ikke ser ut til å ha noen positiv indirekte effekt på økonomisk vekst gjennom å forbedre såkalte "humankapital", da demokrati ikke systematisk påvirker utdanningskvalitet. For det tredje viste vi at sterke, institusjonaliserte partier påvirker økonomisk vekst positivt, både i demokratier og i diktaturer. For det fjerde viste vi at sekvensen på innføringen av sentrale demokratiske refomer versus bygging av et sterkt statsapparat og byråkrati ikke har klare effekter på vekst. For det femte fant vi ingen robust forbindelse mellom demokrati, på den ene siden, og omfordeling eller generell inntektsulikhet på den andre. Likevel er det tegn til at visse aspekter ved demokratiet reduserer ulikheter i inntekt mellom kapitaleiere og lønnsarbeidere, på gruppenivå. For det sjette fant vi at autokratier ikke er mindre tilbøyelig enn demokratier til å ha ulike velferdspolitiske programmer, særlig nasjonale programmer for alderspensjons. Pensjonsprogrammer i demokratier har imidlertid en tendens til å dekke flere sosiale grupper enn programmer i autokratier. For det syvende, innenfor demokratier, er type valgsystem veldig viktig for innføringen av velferdsprogrammer. Majoritære valgsystem har, historisk sett, hindret velferdsstatsutvikling, men kun i samfunn der rurale interessegrupper er relativt sterke. Alt i alt har dette prosjektet, DEEPI, bidratt med både datainnsamling og studier av politiske regimer og deres effekter, som har kastet nytt lys på hvilke bestemte institusjoner det er som påvirker (og ikke påvirker) økonomisk vekst og fordelingspolitikk.

Hva angår virkninger har DEEPI bidratt til å høyne synligheten og fremme karrieren til prosjektleder, samt fremme karrierene til en rekke yngre forskere. Hva angår effekter av DEEPI, kan nevnes at datasettene samlet under DEEPI har fått svært mye oppmerksomhet i fagmiljøet. Disse bidrar dermed indirekte til videre kunnskapsutvikling, på samme måte som studiene publisert i DEEPI siteres og benyttes videre av andre forskere. Hva angår videre effekter, har prosjektet -- via flere formidlingstiltak -- hevet offentlig bevissthet rundt hvordan demokratiske institusjoner fungerer, og dette kan ha ringvirkninger på det politiske klimaet. Videre har prosjektet formidlet direkte mot ulike beslutningstakere i Norge og utenlands. Dersom disse formidlingstiltakene har påvirket politikkutformingen til bistandsaktører, regjeringer, eller andre aktører, kan det potensielt ha influert demokratisk styring og økonomisk utvikling. Hvorvidt dette er tilfelle, er imidlertid vanskelig å si.

DEEPI will study the impact of regime components and particular institutions on economic growth and redistributive policies. Political institutions are widely thought to matter; yet, it remains unclear which exact institutional structures matter, what outcomes they matter for, and which background factors condition these relationships. This knowledge gap stems, in part, from the lack of data tracking detailed institutional features over time. DEEPI will contribute to the Historical Varieties of Democracy dataset with app. 280 indicators coded back to 1800 for all states and some semi-autonomous polities, and expand the Social Policies around the World dataset on eligibility and redistributive potential of different social policy programs (from 19th century). These datasets, with long time series, provide unprecedented opportunities to identify effects of particular institutions, which are often slow-moving and highly correlated. DEEPI will make important contributions by developing precise arguments on how specific institutions incentivize politicians and others to pursue actions with consequences for growth and redistribution, and properly test implications from these arguments. DEEPI divides into three work packages (WPs). The first disentangles effects on growth; it will e.g. analyze whether the participation-, contestation- or civil liberties component of democracy matters more for growth, and whether particular leader-selection institutions in autocracies affect growth. The second analyzes how regime components and specific institutions, e.g. authoritarian party characteristics, affect features of redistributive policies, including what social groups are covered. Yet, growth and redistributive policies are, likely, interrelated, and have feedback effects on institutional design. The third WP will thus link the areas and study dynamics and long-run effects of institutional changes through simulation models incorporating the complexities of these relationships