Equal Peace? Womens Empowerment and Multicultural Challenges in War-to-Peace Transitions

Siden 2000 har vi sett et økt fokus på å fremme både likestilling og kvinners deltakelse i fredsmekling og forsoningsprosesser i Norge og internasjonalt. Denne utviklingen dateres gjerne til vedtaket i FNs sikkerhetsråd i oktober 2000 av resolusjon 1325 (samt påfølgende resolusjoner) som til sammen utgjør det som omtales som den internasjonale «Kvinner, Fred og Sikkerhetsagendaen» (KFS). Denne agendaen blir i dag forstått som en internasjonal norm for forståelse av fred og sikkerhet. Dette prosjektet har undersøkt hvordan KFS agendaen, som et normativt internasjonalt prosjekt, har gjort seg gjeldende i ulike settinger. Helt konkret har vi sett på hvordan noen stater og organisasjoner ses på som pådrivere for å fremme denne normen (Norge og FN) og hvordan enkelte land har tilpasset seg denne normen (Bosnia, Rwanda og Mali). Dette har vi undersøkt gjennom intervjuer med sentrale aktører, deltakende observasjon og feltarbeid. Funnene i studien viser at det å være i front på likestillingsfeltet i utenriks, bistand og sikkerhetspolitikken har blitt en konkurranse arena for de nordiske land og enkelte andre land som Canada, Australia og Storbritannia. Videre har økningen av voldelig ekstremisme i løpet av prosjektperioden, gjort at kvinners roller i sårbare prosesser slik som i fredsprosessen Mali nå skal tjene flere formål; kvinnene i fredsprosessen skal ikke bare øke kvinneandelen i politisk beslutningstaking, men skal også høyne kvinners roller som forebyggingsagenter mot ekstremisme. Disse endringene griper inn på alle nivåer i sosialt og politisk liv; fra mikro til makro og prosjektet viser hvordan dette kommer til uttrykk i land som Bosnia, Rwanda, Mali, Norge og i FN systemet selv.

When the project started there were several aims; to contribute knowledge to national and international follow up linked to the WPS agenda and the MDS; to ensure that two MA students and one PhD student complete finalize theses linked to the WPS agenda; and, finally, to ensure that the PIs publish internationally and apply for professor promotion. The project researchers have participated and engaged with the UN as resource people throughout the project period (see project results); we have contributed substantially to the Norwegian Action Plans for 1325; we have established a center for Gender Peace and Security at PRIO and have created an international network with four other academic centers, focusing on the WPS agenda at esteemed international universities; two MA thesis have been completed and the PhD thesis will be completed in 2020; and finally, the project leader has become full professor in peace research at PRIO and in gender studies at the University of Oslo.

Getting from war to peace is a delicate endeavour. International interventions, mediation and dialogue efforts, as well as transitional justice mechanisms are all geared to building sustainable peace, avoiding relapse into new conflicts. These are not neutral processes, however, but embedded with particular agreed-upon norms and desires for peaceful co-existence. These normative frameworks are multicultural and multi-religious in their very essence in that they are thought to be beneficial to all irrespective of culture and religion. In reality, however, these norms may be seen quite differently. Gender equality and women?s empowerment are examples of such norms and are strongly contested areas of politics. It is particularly in the intersection between global/supranational aims and local or national religious and cultural characteristics where these tensions come out most forcefully. The proposed project does not aim to address the totality of challenges related to implementing gender equality and women's empowerment norms, but will have a limited focus on implementation challenges in transitional processes from war to peace. These transitions, difficult as they are, nevertheless open up socio-political spaces for redefining gender roles and expectations. At times these changes lead to increased gender equality, while at other times they lead to reinforced or new inequalities and gendered differentiation which can be ascribed religious and cultural characteristics. What these settings have in common, however, is international attention and often also direct involvement and the dynamic of this entrepreneurial relationship is often characterized by norm providers on the intervening side, and norm adapters on the conflict side. This project seeks to explore this dynamic through an empirical focus on United Nations and Norwegian peace mediation efforts, as examples of norm providers, and Bosnian and Rwandan experiences as examples of norm adapters.