Whats so sexy about degenderizing language? Investigating gender representations by readers and listeners in Norwegian, Finnish and French

Når man refererer til en persons personlige, sosiale eller profesjonelle rolle, eksempelvis «forsker», «reisende» eller «leder», vil det å vite personens biologiske kjønn ikke alltid være avgjørende for å forstå innholdet i en diskurs. Tidligere forskning tyder på at lesere og lyttere likevel gjør en kjønnsantagelse, og at de ofte gjør dette på måter som unødvendig innskrenker denne til kun ett av kjønnene. For å unngå kjønnsdifferensiert språk og dermed skjeve kjønnsrepresentasjoner, har man i Norge som språklig strategi foreslått «av-kjønning ved nøytralisering». Denne strategien går ut på å bruke ord som ikke spesifiserer kjønn når man refererer til personer, ved at man f.eks. unngår bruken av feminine suffikser (lærerinne => lærer, sykepleierske => sykepleier), samt andre måter å understreke kjønnsinformasjon på (ombudsmann => ombud). Det som imidlertid gjenstår å undersøke, er hvilken effekt det å fjerne språklige hentydninger til kjønn har på hvordan kjønn da blir tolket. Dette prosjektet undersøker dette spørsmålet ved å gjennomføre eksperimentell forskning i tre ulike språk (finsk, norsk og fransk) og to modaliteter av språkforståelse (lesing og lytting). Disse språkene ble valgt ut basert på at de koder kjønnsinfomrasjon til ulike grader, med finsk som ikke signaliserer kjønn, fransk som koder både maskulin og feminin form, og norsk som bare til en viss grad koder kjønn (dvs., selv om kjønnsinformasjon nå sjelden uttrykkes eksplisitt er det mulig at den overveldende bruken av grammatikalsk maskulin form fortsatt tolkes som referanse til biologisk kjønn, noe som vil kunne medføre en skjevhet til fordel for mannlige tolkninger). Når et ord/uttrykk er visuelt tilgjengelig ved lesning kan den som leser potensielt oppdatere eller revurdere kjønnsrepresentasjonen i teksten. Dette er i mindre grad mulig når man lytter til en tekst. På den måten kan man se for seg at bruk av kjønnskodede ord kan tolkes forskjellig ut ifra om man lytter til en tekst kontra leser den. Ved hjelp av en ny eksperimentell tilnærming (ansiktsgjenkjennings-oppgaver) suppleres tradisjonell forskning på tekstforståelse med perseptuelle målinger. Mer konkret går dette ut på at deltakerne leser korte setninger på en monitor som enkeltvis etterfølges av bilder av ansikter som må klassifiseres etter kjønn. Antagelsen er at dersom en setning aktiverer en mental representasjon av et kvinnelig subjekt vil det være lettere for deltakeren å korrekt klassifisere kvinnelige ansikt enn mannlige ansikt så lenge denne representasjonen er aktivert. Bruken av en visuell oppgave gir oss muligheten til å undersøke hvorvidt kjønnsrelatert informasjon i språket strekker seg til også å påvirke ikke-verbale begrepsmessige kategorier, en faktor som det har blitt forsket lite på tidligere. Utformingen av denne tilnærmingen resulterte i et design der reaksjonstider kan registreres parallelt for tre alternative responser (dvs. for mannlige, kvinnelige eller blandede ansiktspar), samtidig som det tas hensyn til at at sistnevnte kategori er en kombinasjon av de to første. Evalueringen av dette designet bekreftet at det er tilstrekkelig sensitivt til å registrere priming effekter, noe som er en forutsettning for denne serien av eksperimenter. Antallet responsalternativer i denne studien er høyere enn det som er typisk for sammenlignbare paradigmer, og det at ett av alternativene innebærer en delvis kombinasjon av av de to andre (dvs. den blandede kategorien inneholder elementer fra både kvinnelige og mannlige kategorier) bidrar til å øke oppgavens kompleksitet. Eksperimentet ble derfor utviklet for å gjøre responsregistreringen så enkel som mulig, ved at den blandede kategorien krevde et tohendig svar mens de enkjønnede kategoriene krevde énhendige svar. Dette designet ble evaluering ved å sammenligne med en mer tradisjonell tilnærming, noe som bekreftet at det førstnevnte førte til en mer effektiv prosessering. For å undersøke den potensielle skjevheten i kjønnsantagelser fokuserer dette prosjektet i første rekke på mentale representasjoner som er aktivert av kjønnsnøytralt språk, og resultatene fra alle tre språk tyder på at bruken av kjønnsnøytrale uttrykk er en effektiv måte å unngå skjevheter på. For eksempel vil en setning som "Lærerne var trøtte" aktivere en representasjon som er like nøytral som den som aktiveres av "Bordene var nye". Selv i tilfeller der en skjevhet ble registrert til fordel for mannlige representasjoner uavhengig av språklig informasjon ble denne skjevheten korrigert etter presentasjonen av kjønnsnøytrale setninger. Selv om ikke alle resultatene foreligger per dags dato er det så langt ingenting som tyder på at bruken av kjønnsnøytrale uttrykk skulle ha en ulik effekt på prosesseringen på tvers av språk. Språk med grammatikalsk kjønn ser altså ut til å tjene like godt på bruken av nøytrale former som mer nøytrale språk, uavhengig av om den grammatikalske informasjonen er sterkt eller svakt assosiert med biologisk kjønn.

The project has successfully developed and tested an experimental paradigm adequate to assess linguistically primed gender representations across different languages and modalities, and also to handle the implementation of three simultaneously available and overlapping response alternatives. Initial results indicate that the use of gender neutral language contributes to the reduction of inherent social gender biases, and upcoming results are expected to shed more light on the underlying processes, particularly with respect to modality. The project thereby contributes to understanding the impact of using gender neutral language and also offers a central methodological contribution to future work.

To avoid gender-directional language and thus biased gender representations, degendering by neutralization (i.e., use of a gender-unmarked form to refer to both women and men) has been suggested in Norway as a linguistic strategy. However, the impact of this strategy in regard with the question of how gender is processed when gender cues are removed from language has not been addressed. This project investigates this question by conducting experimental research in three language contexts (Finnish, Norwegian, and French) and two modalities of language comprehension (reading and listening) Across four experiments, one experimental referent condition (1) and two control referent conditions (2 and 3) will be tested in a task that will reveal the processes involved in text (Experiments 1 & 2) and spoken language comprehension (Experiments 3 & 4) regarding the gender of human referents: (1) Selected role names (plural form) that will be neither semantically nor conceptually gender marked and that are not linked to gender stereotypical expectations (e.g., The athletes...) (2) Explicit male and female human referents, operationalized via first names (e.g., Magnus and Lars ...) (3) Non-human referents (e.g., The busses ...) To evaluate the impact of degendering by neutralization (Norway) on global gender representations we will run these experiments in Norwegian and Finnish (a language that does not encode gender grammatically), as well as in French (visibility by feminization, i.e., using two forms simultaneously to refer to both men and women) and contrast them in terms of mental representations of gender. We also adopt a new experimental approach to include non-verbal representations by complementing traditional text comprehension with perceptual measures (i.e. face recognition task). This will allow us to address factors unexplored until now, consequently examining whether gender-related differences in linguistic forms can also be traced in non-verbal representation.