Indigenous Religion(s). Local Grounds, Global Networks

Urfolksreligion(er). Lokale steder, globale nettverk (INREL) Hva teller som urfolksreligion i dagens verden? Hvem gjør krav på denne kategorien? Hvordan blir lokale formasjoner gjenkjennelige som "religiøse" og "urfolksrelaterte"? INREL handler om globale størrelser, dynamikker og prosesser, i kjølvannet av den internasjonale urfolksbevegelsen, og tilblivelsen av urfolk som urfolk. Prosjektets tittel viser til et skille mellom globaliserende diskurser (hva urfolksreligion tenkes å være), og lokal bruk og implikasjoner av slike diskurser. Metodisk sett har vi basert oss på et komparativt design, bestående av feltarbeid i Sápmi, Nagaland og Gujarat (India), Talamanca (Costa Rica), Hawaii og Nigeria, utført av en internasjonal kjernegruppe med forskere fra Norge, USA og Storbritannia. Samlet sett ser vi følgende tendenser: urfolksreligion er gjenkjennelig gjennom spesifikke vokabularer og konfigurasjoner, og kan forstås som en diskursiv formasjon. Med urfolksreligion (ubestemt form) mener vi nettopp det; forestillinger om et vi-fellesskap, og et relativt standardisert vokabular (harmoni med naturen, healing og holisme, urtid og åndelighet osv.). Urfolksreligion er i dag fremtredende i Nord Amerika og Skandinavia, i Sentral og Sør America, og på Hawaii, New Zealand og Australia. Den er mindre markant, men i økende grad representert også i Afrika og Asia, deriblant India og Sibir. Kontekster inkluderer protester, turisme, festivaler, utdanningssystemer, forskning, misjon, lovgivning, kunst, utstillinger, populærkultur og media. Beveggrunner er tilsvarende mangfoldige, men ofte knyttet til selvråderett i form av beskyttelse av hjemland, identitet, og tradisjoner. Urfolksreligion fungerer ofte som et oversettelsesredskap mellom spesifikke lokale språk og tradisjoner og etablerte urfolksrepertoar, som eksempelvis når den samiske gudinnen Máttaráhkká oversettes til Moder jord, og dermed fremstår som et gjenkjennelig urfolkskonsept. Den tilbyr videre et språk for "sacred claims" - absolutte krav, gjennom henvisning til autoriteter og anliggender som finnes over og utenfor politiske forhandlinger og kompromisser. For noen av våre case-studier fungerer den også som en modell for rekonstruksjon av fortidens religion, som når den samiske noaidien gjenoppstår som sjaman. Dette siste eksempelet viser også til en annen tendens i det materialet vi har studert. Krav om selvråderett formuleres i økende grad med referanse til miljøvern og klimakamp, noen ganger med muligheter for oppskalering fra det lokalt spesifikke (denne elva) til globale kår og betingelser (som med Standing Rock protestenes "Water is life"-slagord). Metodisk sett har komparasjon vært det kanskje viktigste grepet og nyvinningen. Det har bestått i blant annet felles feltarbeid, i workshops på hverandres feltarbeidssteder, og i forpliktende samarbeid over tid, både med forskerne i prosjektet og stakeholders på de stedene vi arbeider. INRELs kanskje viktigste teoretiske bidrag består i utviklingen av et åpnere og mer dynamisk perspektiv på urfolksreligion(er) enn det som har vært tendensen i religionsvitenskapelig og antropologisk forskning. Perspektiver på oversettelse og komparasjon, og på skala/skalering har vært sentralt i så måte. Prosjektets resultater har vært presentert i en rekke bøker, temanumre, og artikler. Mest samlende, er boken Indigenous Religion(s): Local Grounds, Global Networks, utgitt på Routledge (open access), i 2020. Tidligere publikasjoner inkluderer Handbook of Indigenous religion(s)), og to spesialnumre av tidskriftene Numen (2018, vol. 65, 5-6) og Religious Studies and Theology (2017, vol. 36,1). En av tre planlagte monografier ble publisert høsten 2020 (Longkumer). Indigenous religion(s) in Sápmi. Reclaiming Sacred grounds er kontraktfestet, med planlagt publisering vår 2021 (Kraft). En tredje monografi er planlagt ferdigstilt i 2021 (Johnson). En av våre to prosjektfinansierte stipendiater disputerte på (tilnærmet) normert tid i 2019. Den andre har ny sluttdato i mai 2021 (grunnet fødselspermisjon). De to siste stipendiatene har henholdsvis to måneder og halvannet år igjen av sine perioder. I tillegg til seniorforskerne og stipendiatene har åtte masterstudenter vært knyttet til prosjektet. Et nytt emne på masternivå (Indigenous religion(s) har direkte utspring i prosjektet, og vi har startet arbeidet med en fokusering av studieprogrammene i retning urfolksreligion. Resultater fra INREL danner utgangspunktet for prosjektet GOVMAT (the governmateriality of indigenous religion(s), oppstart høsten 2020, basert på en tildeling fra NFR.

Oppnådde og potensielle virkninger og effekter - basert på prosjektets resultater Prosjektet har vært avgjørende for utviklingen av det religionsvitenskapelige fagmiljøet i Tromsø med hensyn til kompetanse, partnere/nettverk, og fundering av langsiktige strategier. Det har også satt Tromsø på forskningskartet. INREL er internasjonalt ledende på feltet for religion og urfolksstudier, ifølge HUMEVAL 2017 (jvf. også Cox 2018 og Schermerhorn 2020). Med hensyn til langsiktige virkninger og effekter for fagfeltet håper vi å ha bidratt til 1) empirisk basert teoretisering av religion blant urfolk (kontra stereotypiserende forestillinger om en bestemt type religion), 2) kritisk komparasjon og teoretisering, basert på faglige samarbeidsrelasjoner over tid (snarere enn individuelt baserte case studier), 3) økt forståelse for forholdet mellom globale strømninger og lokale forhold, i en verden der urfolk og urfolksreligion(er) i økende grad møtes og påvirker hverandre

By "Indigenous religion" we mean a globalizing discourse, consisting of notions of an indigenous "we" and a flexible, but fairly standardized, vocabulary of assumed similarities: harmony with nature, healing and holism, antiquity and spirituality, shamanism and animism. Several scholars have referred to the increasing importance of such a formation, but we know little of usages and implications on local indigenous grounds; of who uses it, for which purposes and with what results; of who opposes it, for which reasons; and of how usage and content become recognizable as "indigenous". This project is an attempt to address this gap in research on indigenous religion(s). It will be based on a comparative, bottom up design, which will harness our collective research on specific indigenous traditions from diverse regions, placing these and our analyses of them in a comparative framework. We will be concerned with different levels and scales. How are hyper-local articulations of identity recast and refocused as indigenous representatives announce and enact religious claims and practices on global stages? In which ways does Indigenous religion (in the singular) impact established indigenous religions (in the plural)? How is Indigenous religion articulated through local attempts to reclaim past traditions/religions? The project involves an international group of 7 scholars, all of which have high expertise and established, long-term relations with the indigenous traditions they will be studying (in Sàpmi, Costa Rica, Panama, India, Hawaii, Ghana and Nigeria). 2 PhD candidates will focus on a South American and an East Asian case of their choice. 4 thematic fields (organized as work packages) have been selected in order to focus fieldworks and allow for comparison: translation, performance, media and technologies, and sovereignty. In the 5th WP, we will harness our collective work through a comparative study within the overall frames of the project, and structured by WPs 1-4.