Religious Law and Everyday Life: Shifting Practices of Mahr (Islamic Dower) in Legal Pluralistic Norway

Hovedformålet med dette prosjektet har vært å utforske hva slags religiøs og rettslig utvikling endringer i praksiser knyttet til mahr innebærer i Norge i dag. Gjennom intervjuundersøkelse blant norsk-iranere bosatt i Norge om deres oppfatninger og praksis av mahr har prosjektet frambrakt ny informasjon om hvordan religiøs lov blir praktisert og fortolket. Et sentralt funn i prosjektet er at mahr blir brukt på differensierte måter. Medlemmer av Norges iranske diasporamiljø som deltok i dette prosjektets intervjuundersøkelse, rapporterte om et bredt spekter av symbolsk bruk av mahr. Noen brukte mahr for å understreke romantiske og religiøse ambisjoner for ekteskapet sitt. Selv om de fleste mente at mahr i sin opprinnelige form var i strid med kjønnslikestilling, videreførte de likevel praksisen enten en markør for et "iransk" ekteskap, og/eller på grunn av den økonomiske og juridiske verdi som mahr kan innebære i et muslimsk ekteskap. Et annet sentralt funn i prosjektet var at mahr er en svært kontekstuell praksis, og hva slags funksjoner mahr har er avhengig av hvor det praktiseres og av hvem. Selv om mahr i teorien kan være i strid med likestillingsprinsipper, men det i praksis gi økonomisk sikkerhet for kvinner i et muslimsk ekteskap. Noen rapporterte også at de hadde brukt mahr som et rettslig forhandlingsverktøy for å få innvilget en religiøs skilsmisse (khula) mot at de ga mahr tilbake til sin ektemann. Den betydningen som mahr innehar for deltakerne i denne studien er ikke tatt høyde for i Norges nåværende regulering av ekteskapsritualer. Et av kravene som stilles av Bufdir er at mahr-krav ikke vil bli godkjent, fordi det anses å være i strid med de generelle likhetsprinsippene. Dette kravet er basert på en snever fortolkning av mahr, som ikke tar høyde for de sammensatt mahr praksisene som deltakerne i denne studien forteller om. Dette prosjektet har tatt sikte på å dokumentere hvordan religiøse juridiske spørsmål praktiseres og tolkes i en velferdsstat som Norge, der forholdet mellom statlig og religiøs lov omdefineres. Resultatene av prosjektet illustrerer vanskeligheter med å regulere religion og samtidig ivareta kvinners rettigheter. Det avslører også at det er et gap mellom hverdags praksis av mahr og statens regulering av mahr. Endringer i praksiser knyttet til mahr har også tjent som en inngangsporten til å utforske andre ekteskapspraksiser som finnes i noen muslimske ungdomsmiljøer i Norge, som såkalt halal-dating. Studiet av mahr har også bidratt til en bedre forståelse av den pågående religiøse og rettslige utvikling i Norge. I løpet av prosjektperioden er Norges lovregulering av islam som religion blitt dokumentert i en egen monografi. På denne bakgrunn har prosjektet bidratt til økt forståelsen for hva slags religiøse endringer og rettspluralisme som finner sted i det norske samfunn, samt bidra med kunnskap om hvordan religion og lov er sammenvevd med hverdagslivet.

Prosjektet har utforsket og dokumentert religiøse og rettslige endringer knyttet til praksiser av mahr i Norge i flere vitenskapelige publikasjoner. Resultater fra prosjektet er også formidlet i populærvitenskapelige publikasjoner, i foredrag og i media. Prosjektet har også etablert en metodologisk tilnærming som åpner for å analysere både hvordan mahr praktiseres som levd religion og reguleres juridisk sett. På denne måten har prosjektet frambrakt kunnskap som er nyttig for å forstå forholdet mellom levd religion og lov, og som kan bli viktig i utarbeidingen av framtidige religionspolitiske reguleringer.

This research project examines the challenges that the combination of state law and the practice of religious legal issues represent in a welfare state like Norway, where the relationship between state and religious law is being redefined. Mahr holds socio-economic importance for the individual, the couple, the family and society at large, and is entangled in the everyday life through marriage. The practice of mahr will serve as an entry into ongoing religious developments, but also the state of legal pluralism in Norway. The concept of everyday religion provides the analytical backdrop of this project, and a gateway towards the study of the many aspects connected to mahr. This project will account for current research gaps by analysing legal and religious developments in a comprehensive manner through the lenses of everyday religion and legal pluralism in Norwegian society. The added value of applying an everyday approach to the study of mahr lies in the perspectives generated on the complexities of law and religion. The project assumes a multidisciplinary approach combining theory and methods from history of religions, legal studies and gender research, merging in a new methodology studying the impact of law and religion on daily life and vice versa. Through a triangular analysis of 1.) legal texts and documents, 2.) qualitative in-depth interviews with young Norwegian Muslim couples who plan to or have just married, and 3.) a comparative examination of debates in Muslim minority and majority contexts, the project will generate theoretical, methodological and empirical analyses of the interplay between everyday religion and legal pluralism in the Norwegian context that until now remain unmapped. In order to fully realise what it means when religious practices are incorporated and considered in the Norwegian legal system, there is a need to understand the complex ways religion and law intersect in the everyday life.